Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Vi har temperaturdata for januar fra UAH ved Dr. Spencer. Globalt satellittmålt temperaturavvik fra gjennomsnittlig temperatur (TLT) for januar viser med +0,26 o C et tydelig fall fra forrige måned. For tropene har vi det tredje kraftigste temperaturfallet over en periode på 470 måneder. Pausen eller opphøret i signifikant global oppvarming som er beskrevet i FNs klimapanels siste hovedrapport fra 2014 er fortsatt reell og den pågående La Niña har nå en kjølende effekt oppover i troposfæren. For mer informasjon om værfenomenet El Niño som hadde sin topp i februar 2016, se Klimanytt120. TLT-dataene er fra lavere troposfære.
UAH Data
UAH står for «University of Alabama Huntsville», som publiserer månedlig avvik fra et gjennomsnitt for perioden 1981-2010. Januar 2018 har med (+0,26 o C) gitt oss et kraftig fall fra verdien (+0,41 o C) forrige mnd. Nordlige halvkule er lite endret med 0,46 o C nå, fra 0,50 o C forrige mnd. Sydlige halvkule er 0,06 o C nå, ned fra 0,33 o C forrige mnd. Tropene som vi vanligvis ikke har vist til, har det tredje kraftigste temperaturfallet over en periode på 470 måneder, med en nedgang til – 0,12 o C fra 0,26 o C En detaljert forklaring på dataene i figuren er her.
UAH bruker data fra 3 satellitter (NOAA-18, NOAA-19, og den nyere Metop-B). Metop-B satellitten vedlikeholder sin egen bane slik at det for denne satellitten er behov for færre korrigeringer for en gradvis degradert bane.
La Niña varslet som helårsfenomen i 2018!
Dette fenomenet er normalt sterkest i desember måned, og man har til nå sett på den pågående La Niña som et svakt fenomen. Nå kommer det en jevn strøm av data som viser at det utvikler seg en sterkere effekt over lengre tid.(figuren).. La Nina manifesterer seg først ved kaldere vann på havoverflaten, noe som betyr at satellittene trenger lengre tid for å registrere effektene av La Nina. Med El Niño slår det ut raskere med vanndampens konveksjon som flytter energien fra hav til atmosfære. Dermed kan vi ikke vente å se de vesentligste utslagene fra denne La Nina i satellittmålt temperatur før senere, i løpet av første eller andre kvartal 2018.
Hvorfor er satellittmålt temperatur viktigst?
Mange spør seg hva man skal forholde seg til, satellittmålt eller bakkemålt temperatur? Her er det en skal huske på den opprinnelige alarmistiske påstanden: Våre utslipp av CO2 skulle forårsake kraftig global oppvarming i form av en større varmeflekk («hotspot») i troposfæren ved ekvator. For å få bekreftet at denne påstanden er gal, (bygd på hypotesen om den CO2-drevne globale oppvarming), så må man følge temperaturen i troposfæren, og ikke der det tilfeldigvis befinner seg termometre på bakken.
Siden satellittmålingene viser at hypotesen om den CO2-drevne globale oppvarming er feil (falsifisert), så ønsker de i IPCC-leiren å forholde seg til bakkemålt temperatur fra HadCRUT eller NOAA/NASA-Giss istedet. Figuren over til venstre (brukt av Dr. Christy i høringer i senatet i USA) viser den faktiske situasjonen, at avstanden er økende mellom observert temperatur fra UAH verifisert med værballonger med radiosonder, og på den andre siden IPCC_leirens klimamodeller og deres bratt stigende framskrivninger av temperatur.
Her er enda en av mange nye studier som bekrefter at modellene er feil, og at vi fortsatt er i en fase uten signifikant global oppvarming.
Hvordan er teknologien for satellittmålinger?
Satellittmålingene har ikke bare bedre geografisk dekning, men de dekker i særlig grad utilgjengelige områder i høyden og ikke minst i polare områder – alt der det er kaldest. Disse målingene gjøres oftere og med mer kontrollerbare metoder enn bakkemålinger.
Målingene baserer seg på mikrobølgemålinger for oksygen i atmosfæren. Målingene kalibreres mot høypresisjons platina termometre som igjen er kalibrert mot laboratoriestandarder før satellittene skytes opp. Dr. Roy Spencer forteller at nøyaktigheten ligger fra 0,01 til 0,1 grad. Leserne er sikkert også kjent med de noe mindre nøyaktige infrarøde febertermometre som måler temperaturen i øret med en oppløsning på 0,1 grad. At satellittmålingene gir representative og korrekte data bekreftes av at resultatene stemmer godt overens med måleresultater fra værballongene som er benyttet siden 1950-tallet. Det aller meste av oppvarmingen etter 1950 har uansett funnet sted etter at satelliittmålingene var godt etablert i 1979. Roy Spencer har en grundigere forklaring her.
