Vi ser kort på utskiftningen av nøkkelpersonale i USA der en rekke klimaalarmister er skiftet ut de siste ukene. Mindre kjent er en minst like drastisk omveltning i Tyskland, der statssekretæren som er ansvarlig for den mislykkede «Energiewende» har gått av.
Rexit
Rex Tillerson er ferdig som Secretary of State, etter at det i lengre tid har vært merkbart at personkjemien mellom ham og sjefen i Det Hvite Hus ikke har vært den beste. Tidligere i mars forsvant Gary Cohn, lederen for «National Economic Council». Disse var ledende talsmenn for IPCC-leiren som har forsøkt å holde USA i Parisavtalen. Med bakgrunn i hhv Exxon og Goldman Sachs representerte de to den globalistiske hovedretningen i USA, mens erstatterne ansees å være nasjonalister. I denne analysen er vi mest interessert i hvordan aktørene fordeler seg mellom IPCC-leiren og vår naturfaglige hovedretning.
Illustrasjonen er en tekstblokk hentet fra nettsiden til Goldman Sachs, og som leserne ser er dette samme typen svada man finner hos norske finansinstitusjoner. Det dreier seg om penger som vanlig for disse aktørene, ikke om klima. Det er gode penger å tjene både på å melke pengestrømmene som oppstår som en konsekvens av klimapolitikken, og ved å levere intetsigende rapporter basert på forutsetninger som ikke er gyldige, som i denne EY-rapporten:«Konsekvenser for Norge av klimaendringer i andre land».
Den første som forsvant fra trioen av klimaalarmister i Trumps nære krets (februar) var George D. Banks som arbeidet med internasjonale energispørsmål. Etter at disse tre har forsvunnet er det stort sett bare Javanka igjen som har tro på at Parisavtalen har verdi for USA.
Pompeo – klar tale om klima
CIA-sjef Mike Pompeo som erstatter Tillerson har en allsidig bakgrunn, beste i klassen ved West Point, forretningsmann og politiker fra 2010. Han uttalte i 2013 følgende om klima: «There are scientists who think lots of different things about climate change. There’s some who think we’re warming, there’s some who think we’re cooling, there’s some who think that the last 16 years have shown a pretty stable climate environment.»
Red Team/Blue Team-klimadebatt
I mellomtiden har stabssjef Kelly i Det Hvite Hus stanset et forslag fra EPA om å arrangere debatt og analyse hvor IPCC-leirens forskning møter kvalifisert naturvitenskapelig motstand. Forslaget kom opprinnelig fra Steven Koonin ifølge avisen New York Times, og det har sirkulert to versjoner av planen, en hvor bare EPA er involvert, og en større plan med NASA og NOAA som deltagere. President Trump skal ha fattet interesse, men en kabal av aktører støttet Kelly da han motsatte seg gjennomføringen.
Hovedargumentet mot en slik debatt skal ha vært at dette ville gjøre det vanskeligere å fjerne den jungelen av papirmølle Obama-regimet innførte på miljø- og klimafeltet. Nå har de viktigste alarmistene nær president Trump tatt en Rexit, og spørsmålet er da om dette prosjektet før eller senere kan bli realisert eller ikke.
Tysklands Energiewende
Det såkalte «Energiewende» er Tysklands grønne skifte, som går ut på å dekke landet med et teppe av vindmøller for å redde kloden fra klimakrisen. Redningen skal skje ved at CO2-utslippene da går ned. Resultatet til nå har vært skuffende, men til gjengjeld har opposisjonen fått vann på mølla. Strømprisene er nå blant Europas høyeste, de folkelige protestene eskalerer, industrien flykter og stadig flere miljøvernere skjønner at de er blitt lurt. En annen utilsiktet bieffekt er et el-nett på randen av kollaps, fordi det ikke er designet for de kraftige belastningene ved at vindenergien kommer og går til tilfeldige tider.
Det høyrepopulistiske partiet AfD som startet som et Europrotestparti, og senere har absorbert klimarealisme og migrasjonsmotstand, er nå større enn sosialdemokratene (SPD).

Statssekretær Rainer Baake har gått av, og har kritisert energiplanen til den nye koalisjonsregjeringen. Baake hadde hovedansvaret for gjennomføringen av «Energiewende», og ble stanset da han planla enda høyere avgifter på strøm for å finansiere den katastrofale utviklingen i det grønne skiftet. GWPF har et intervju med professor Fritz Vahrenholt som gir flere detaljer. Originalen på tysk er her.
Klimaforsker Schellnhuber som er Merkels klimarådgiver og leder for Potsdaminstituttet – Tysklands versjon av Cicero – blir skiftet ut. Den offisielle forklaringen er at han har nådd pensjonsalderen. Avløseren ved PIK er Otto Edenhofer, som er minst like ekstrem som forgjengeren. Det er en betydelig grad av innavl ved denne typen politisk korrekte forskningsinstitusjoner, men Edenhofer har i det minste unnlatt å gå rundt grøtfatet og har forklart oss hva klimapolitikken egentlig går ut på.