Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Redaksjonen ser på to ferske medieoppslag med svært friske påstander om klimaet. Først Dagbladets leder om livsfarlig ekstremvær, og deretter Bjørn H. Samset fra Institutt for Klimapolitikk i kjent stil i et enda mer eventyraktig oppslag på TV2. Her er en sammenligning av deres ytringer stilt opp mot observerbare fakta.
To av mange ekstreme medieoppslag
Ekstremværjournalistikken er en bransje med eventyrlig vekst, i motsetning til ekstremværet som står på stedet hvil eller er synkende, både globalt og i Norge. Figuren viser hvordan bruken av ordet «ekstremvær» har eksplodert i media siden 2001.
Viktigst i de to oppslagene fra denne uken som vi har valgt å omtale er forskjellen mellom Dagbladets redaktør Ravnefjell og partikkelfysiker Samset, hvor førstnevnte så sent som 11. mai åpent omtaler sin «sterke angst for klimaendringer» og dermed behovet for en time hos psykologen, og sistnevnte som har vitenskapelig skolering og dermed burde vite at man skal holde seg til sitt eget fagfelt. Her er forøvrig en rekke figurer som viser den totale mangelen på en statistisk trend mot mer ekstremvær. Også i Norge hvor begrepet ekstremvær ble tatt inn i meteorologien i 1994, går analysene ut på at det ikke blir mer ekstremvær. Jfr. også Klimanytt 203 forfattet av statistikeren Kjell Stordahl.
Livsfarlig ekstremvær i Dagbladet?
Avisen kobler sammen det enkle faktum at det regner mye på Vestlandet, med behov for bedre flomsikring, uten å nevne at klassisk flomsikring i stor grad består i å fjerne materiale som hoper seg opp i elveløpene over tid og som reduserer elvenes evne til å ta unna større vannmengder. Her utelates det vitale faktum at miljøforvaltningen har avskaffet opprydding av elvene, slik at nedbørsmengder som tidligere ikke forårsaket flom nå gjør det. Samtidig bygges det vesentlig mer i dag i flomutsatte områder. Er dette redelig journalistikk?
Så tar det helt av, fra en klimanevrotisk redaktør som krever: «tiltak som fører til lavere klimagassutslipp». Og som fortsetter i ekstremlogisk stil: «Mer ekstremvær er en naturlig følge av menneskeskapte klimaendringer. Dersom vi vil skåne både oss selv og våre etterkommere for trusselen været fører med seg, må regjeringen føre en politikk som sørger for at Norge når klimamålene i Parisavtalen.»
Åpenbart har hverken redaktøren selv eller andre i Dagbladets redaksjon lest Parisavtalen, for den inneholder ingen forpliktelser utover at landene skal sysselsette egen klimaforvaltning med å delta på årlige klimakirkemøter til evig tid. Heller ikke dokumentasjonen fra klimapanelet leses i Dagbladet, eksemplvis SREX-rapporten som avviser at det har blitt mer ekstremvær.
Koker det over for noen?
Over til oppslag nr 2, hvor intervjuobjektet i motsetning til Dagblad-redaksjonen, burde vite bedre. Vi er etterhvert klar over at når Samset eller andre i Kristin Halvorsens klimakonditori opptrer i media, så sørger man for å være alene med en mest mulig naiv journalist slik at de kan fortelle mest mulig eventyr. I en seriøs virksomhet ville en slik oppførsel fått konsekvenser, men i klimaindustrien gjelder tydeligvis ikke normale regler for anstendighet og redelighet.
TV2s Yngve Olaussen tar med dette oppslaget skrittet rett inn i eliten av useriøse klimajournalister, til tross for en intens konkurranse journalistene imellom for å være best i klassen på klimaeventyr. Dette er så lite objektivt og saklig at det vanligvis hører hjemme bare i NRK eller som en del av Oles Klode.
Samset jukser igjen
Bruken av en kald referanseperiode her er bare starten: «1900-tallets gjennomsnittlige temperatur som utgangspunkt». Det sier seg selv når vi har hatt en økning i temperatur på 0,5 grader over 100 år, tilbake til normalen etter Maunder-kulden 1650–1700, og etterfulgt av en periode de siste 15–22 år uten signifikant temperaturøkning, at denne siste perioden vil ligge over gjennomsnittet. Dermed går man aktivt inn å gjemme vekk det faktum at verden ikke har opplevd signifikant global oppvarming i dette århundret. Denne pauseperioden er altså blitt lengre enn den forutgående svake oppvarmingen fra 1977 til 1996, noe som er av avgjørende betydning for de mer seriøse klimaforskere som lenge har innrømmet åpent at man muligens ikke har forstått klimasystemet.
Er det ikke mer enn pussig at Samset later til å være uvitende om denne stadig mer utbredte erkjennelse når han og Glen Peters jevnlig møtes i samme lunsjkantine?
Hva ellers er det «seniorforsker» Samset har glemt?
Først minner han oss med dette sitatet på at sola umulig kan ha noe med at det har blitt litt varmere, til tross for at sola leverer 99,98 % av all energien som ankommer hav og atmosfære: «har undersøkt alle naturlige svingninger, og utelukket dem som forklaring på at klimaet har blitt varmere og bedre». Åpenbart har ikke undersøkelsen inkludert nærkontakt med en solforsker eller en havforsker som ikke er lønnet av klimaindustrien.
Listen over det uteglemte er lang som en fimbulvinter:
at en arbeidsgiver med navn «Institutt for Klimapolitikk», naturligvis ikke driver med noe annet enn klimapolitikk, og de mer ekstreme utvekstene av slik politikk, som indoktrinering av skolebarn og propaganda overfor mediene.
Irreversibelt?
Avslutningsvis har Samset rett i at noe er irreversibelt når han sier at vi har «kommet til et punkt der utviklingen ikke lenger er mulig å snu». Forutsatt at Samset er sitert korrekt, så er han med sin formelle utdanning som evidensbasert akademiker ikke lenger i stand til å la være å opptre manipulativt, la være å fortie vesentlige forhold eller å ikke formidle usannheter til mediene når han uttaler seg i media.
Er det ingen nedre grense for hva Forskningsråd og regjering er villig til å finansiere?
