Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimanytt 226, forfattet av Ole Henrik Ellestad
Overskriften gjengir konklusjonen fra den anerkjente professor Richard Tol – helt opp til 2,2 °C i global, gjennomsnittlig global temperaturøkning. Nå viser en ny studie at om IPCCs spådommer følges vil dagens grense for dyrkning på nordlige halvkule flyttes 1200 km nordover i år 2100. En annen studie viser at man kan dyrke mye mer mais i USAs «Corn Belt». Mens medier og norske politikere, med SVs Audun Lysbakken i spissen, stadig omtaler feilaktig at klimaendringene går ut over de fattige.
Man trenger ikke være ekspert for å skjønne at i Alaska, Canada, Norden og Russland er det enorme områder som vil gi dyrkningsgrunnlag ved høyere temperaturer. Biolog og frafallen Greenpeace-gründer, Patrick Moore, peker på at det er en grunn til at det bor nesten 10 ganger flere mennesker i USA enn i det større Canada. De gunstigere temperaturer lenger syd egner seg for mennesker som stammer fra tropene og som har slitt med å tilpasse seg klima i nordlige områder. Dette er velkjent også fra norske forhold. Varmeoptimumet for 9000–4000 år siden med over 4 °C høyere temperaturer ga et isbrefritt Norge med varmekjære vekster lenger nord og opp i høyden der det nå vokser fjellbjørk.
Nylig publiserte forskningsresultater viser at i nordlige områder kan dyrkbart land økes med opp til 44 % når grensen for dyrking flyttes 1200 km nordover fra dagens grense frem mot år 2100. Se ekspansjonen markert som det grønne beltet i figuren (Note 1).
En annen studie viser at mais vil trives bedre og med høyere utbytte ved IPCCs angitte temperaturer i år 2100 (Note 2). Videre er det klart fra en rekke studier at økt atmosfærisk CO2 stimulerer vekst (derfor benyttes vel 1000 ppm CO2 i drivhusatmosfæren) og gir bedre robusthet mot sykdommer, tørke og saltholdig jord.
Nok en gang er IPCC-leirens «alarmbudskap» tilbakevist. For kloden har i dag ikke optimal temperatur. Alt tyder på at den med fordel kan være høyere, som under det nevnte Holocen optimum. For å supplere bildet, da lå verdens største innsjø i utstrekning, Mega-Chad, opp mot det sørlige Sahara som hadde et omfattende dyreliv. Høyere temperaturer er gunstig for kloden. Og det vises også av Richard Tols metastudium fra 2014 at: «Verden vil bli et bedre sted for fattig og rik innenfor en global temperaturøkning på opp til 2,2 °C». Tol er ikke hvem som helst, men en ledende ekspert på miljø- og klimastrategi med tre professorater og egen metodebok som benyttes bl.a. av FN. Han trakk seg som ekspert fra IPCC-rapporten i 2014 da flere land, deriblant Norge, trykket på for å fremme et mer alarmerende budskap enn de opprinnelige vitenskapelige konklusjoner tilsa.
Men Audun Lysbakken adresserte SV-landsmøtet 2. juni ved å henvise til varmeperioden i årets mai-måned, feilaktig overføre den til globale forhold og hevde at det er verdens fattige som må lide ved klimaendringene. Da dekker han over at man skal ikke lenger enn til våre tre nordligste fylker eller til Syd-Europa for å finne kalde mai-forhold. Og global middeltemperatur viste litt nedgang i mai. Påfallende, etter en kald lang vinter skulle det ikke mer enn 14 dager med maivarme før Dagsavisens Arne Strand og yr.no var frempå med den menneskeskapte globale oppvarmingen. Men fenomenet følger mønsteret fra den Nord-Atlantiske Oscillasjon (NAO) selv om det er kraftigere og mer langvarig enn normalt (omtrent som i 1947). David Archibald fant i en studie for DOE, USA at kaldere klima dramatisk ville redusere produksjonen av mais og hvete i Midtvesten.
Men Lysbakken dekker også over at det ikke er klimavariasjonene som truer fattige – det er FNs anbefalte klimapolitikk. Professor Tor A. Benjaminsen ved UMB og andre påpeker i norske medier at flere klimapolitiske tiltak truer de fattige (stakkars Krf. som vil så vel, men ikke ser sammenhengene). Noe av dette skyldes at industrilandene vil at utviklingsland skal hoppe over de fossile «teknologitrinn» og gå rett inn i de grønne energiteknologier. Men det fungerer ikke (Note 3). Ifølge WHO dør 4,5 millioner mennesker av innendørs fyring med lavkvalitetsbrensel som ved og trekull. Innen 2050 vil 200 millioner ha dødd. Moderne grønne energiteknologier fungerer ikke slik de er tiltenkt i samfunnet. Og de er helt unødvendige ut ifra den beskjedne observerte CO2-effekt.
Ha også i mente at en av verdens ledende prognoseeksperter, professor J. Scott Armstrong som har utarbeidet metodebok på feltet, påpeker at IPCC har ikke utarbeidet seriøse prognoser, men benytter kun ekspertuttalelser. De var feilaktige i 72 av 89 vitenskapelige krav som stilles til forsvarlige vitenskapelige prognoser (Note 4).
Noter
1: Myron King et al (2018): Northward shift of the agricultural climate zone under 21st-century global climate change
2. Basso 2018: Evapotranspiration in High-Yielding Maize and under Increased Vapor Pressure Deficit in the US Midwest
3: Paunio 2018: Kicking Away the Energy Ladder, how environmentalism destroys hope for the poorest.
4: J. Scott Armstrong 2018: Is the Earth Becoming Dangerously Warmer?.
