Kalde klimasignaler

Vi er fortsatt i den årstiden som før ble omtalt som sommer, men det er ikke like mye sommer overalt. Her er en del av den siste tidens kalde klimasignaler som ignoreres av gammelmedia.

Grønlandsisen ikke politisk korrekt
Iskappen på Grønland varmes fra nedsiden av varme fra jordens indre. Samt på toppen av sola, noe som gir varmegrader midt på dagen i noen få sommeruker. I tillegg sklir ismassene ned fra de isdekte fjellmassivene og ut i fjordene hvor de kalver. Kalving betyr at det har kommet til ny is, som skyver eldre is ut i havet.. Kalving er altså ikke et tegn på større nedsmeltning av is.

Figuren til venstre er fra DMI og viser massebalansen fra 1.september i fjor og til 2. juli i år. Blå farge er mer is, rødt er mindre is.

Neste figur (også DMI) viser utviklingen fra 1.september i fjor og til nå i blått, målt i gigatonn is/dag (øverst), og akkumulert ismengde pr. år (nederst).  Det varme året 2011–12 er vist i rød strek, mens grå strek viser gjennomsnittet for 1981-2010. Vi ser at det nå er vesentlig mer is enn gjennomsnittet for  1981-2010.

Kalving har ikke DMI kalkulert (red.anm: se avgrensende tekst i kommentarfeltet.) Konklusjonen er at Grønlandsisen vokser. Altså ingen grunn til å sette i verk dyre klimatiltak.

Kulde og vulkaner i Antarktis
Etter hvert som man utforsker dette store kontinentet, så finner man blant annet lavere og lavere temperaturer på fjellplatået i Øst-Antarktis som ligger ca 3500 meter over havet. Her er det tørr og tynn luft, med tidvis lite vind. Forskningsstasjonen Vostok målte i 1983 89,2 kuldegrader.

Dette er det ene signalet som er fanget opp av tradisjonelle medier, og enkelte har også fått med seg at temperaturen på bakken i Antarktis er ca fire grader lavere enn når den måles på tradisjonelt vis, to meter over bakken. Med skyfri himmel og et fravær av vind kan man med satellitt måle ned i 98 kuldegrader på bakken. Vi har over 150 målinger under 90 grader minus fra de siste 14 årene, men dette hindrer ikke Aftenposten i å skrive om en ustoppelig issmeltning i Antarktis i alle andre sammenhenger. Redaksjonen der er lykkelig uvitende om smeltepunktet for is.

Faktaene viser, som vi informerte om for kort tid siden,  at ismengden i Antarktis øker med mellom 50 og 200 gigatonn i året, med unntak for deler av Vest-Antarktis hvor det minker. Noe av grunnen til dette er nå avdekket, man har funnet vulkansk aktivitet under isen der den minker raskest i Vest-Antarktis. Man vet ikke nøyaktig hvor stor den vulkanske påvirkningen er.  Politiserte klimaforskere er fortsatt mest opptatt med å bagatellisere vulkansk oppvarming, i forhold til den såkalte menneskeskapte oppvarmingen..

Ett gigatonn med is er en terning hvor alle sidene er en kilometer lange. Tenk deg at vi får 50 til 200 nye slike terninger – hvert år!

Global havis
Sent i juni viste tallene at global havis har lagt på seg i utbredelse med 1 million km² i forhold til samme dag i fjor sommer. Denne observasjonen viser også at det ikke er noen grunn til å bruke penger på klimatiltak.

Nordøstpassasjen full av is
Ob-gulfen i russisk Arktis (fotoet under) har to terminaler for utskipning av gass og er normalt isfri sent i juni og i juli. Man regnet med det samme i år – men tok feil. Ved St. Hans satt skipene fast i isen! Store mengder pakk-is har sperret området for skipsfart. To atomdrevne isbrytere er satt inn og de trengs ifølge Barents Observer til et godt stykke utover i juli.

Også lengre sydpå, ved Yamal-regionen hvor det er en viktig LNG-terminal, er det store ismengder og problemer for skipsfarten. For å få fraktet gassen til markedet har russerne bygd en flåte med isbryter-tankskip som alene skal kunne forsere to meter tykk havis. Dette er i praksis isbrytere, men omtales i politisk korrekte medier som skip eller tankskip hver gang temaet er skipsfarten i nordøst-passasjen.

2018 – året uten sommer?
På Newfoundland og Labrador i Canada har det til nå vært smått med sommer. Fotoet under er tatt 26. juni i år og du finne flere lekre sommerfotografier av samme type her. Det er ikke uvanlig med litt snø i deler av Labrador i juni, men seks fot med snø er slett ikke vanlig, kan man lese i dette intervjuet.

Også deler av Polen fikk snø i juni og i delstaten New York kom det i weekenden to fot med nysnø.Det var på toppen av opptil 5 fot med snø som kom tidligere i uka.

Slikt ustabilt vær er en konsekvens av en buktende jetstrøm og en svekket solaktivitet, kan flere astrofysikere og solfysikere fortelle oss, men i politisk korrekte kretser peker man heller på den globale oppvarmingen som årsak. Den samme globale oppvarmingen som i klimapanelets siste hovedrapport fra 2014 ble beskrevet som opphørt (hiatus/pause) for snart 15 år siden.