Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Befolkningen i Norge utsettes i sommer for en syndflod av hysteriske klimaoppslag, hvor NRK og Aftenposten konkurrerer med flere om å ha mest ekstreme oppslag. Dataene viser ingen endring i ekstremvær, temperaturen er stabil og det er ingen tegn til at det som skjer ikke er i samsvar med det vi kan forvente fra naturlige klimaendringer.
Unormalt vær er det normale været
Hver eneste måned i hvert eneste år er det et sted på kloden som har værrekord: villest, våtest, tørrest, varmest eller kaldest.
Like lenge som menneskeheten har hatt termometre og sikkert også lenger tilbake i tid har vi hatt værprofeter som skal skremme oss med været, eller bruke det som bevis på den kommende endetiden.
I fjor var en kald og våt sommer et tegn på den CO2-drevne endetiden, og i år er en varm og tørr sommer et tegn på det samme, men bare i Sør-Norge. Men hvorfor fikk Nord-Norge og spesielt det meste av Arktis en kald sommer (blå farge, som vist i figuren, hentet fra climate4you.com) med mye regn?
Nytt i vår tid er den politiserte klimaforsker, en klimamodellør eller en meteorolog som ikke har det tørt bak ørene, men som vet alt om hvordan CO2-drevne projeksjoner fra klimamodeller styrer klimaet i et alternativt univers hvor sola er kald.
Men denne forskertypen som åpenbart legger til grunn at alle endringer i været er forårsaket av våre CO2-utslipp, vet lite eller intet om naturlige klimaendringer, om de sentrale faktorene som er systematiske endringer i sol, vinder og havstrømmer der endringer i avstander og gravitasjonskrefter fra planeter og måne har betydning.
Innenfor klassisk naturvitenskap vet vi at CO2 er en ufarlig og livsviktig gass som er helt nødvendig for alt liv på jorda. Vi vet også at det nå er mangel på CO2 i atmosfæren i forhold til nivået de siste 100 millioner år, og at temperatur endres først og CO2 endres senere som en virkning av temperaturendringene. Dette alene skulle ha gjort slutt på klimadebatten, men klimadebatt er åpenbart ikke som annen debatt.
2018 – en helt normal sommer
Vi har tidligere påpekt at UAHs målinger av lufttemperatur viser at avvik fra normaltemperatur for 2018 på den nordlige halvkule bare er 0,4 grader varmere enn deres referanseperiode 1981-2010.
Figuren over viser avvik fra normalen for havets overflatetemperatur 28. juli, i forhold til 10-års gjennomsnittet. Vi ser det er kjøligere enn normalt ved ekvator, samt at det er opptil 4 grader kaldere enn normalt i nordre del av Atlanterhavet. (kartet er gjengitt fra Plymouth State Weather Center, og www.climate4you.com).
IPCC-leirens frokostseanse
Det til nå siste forsøket på å selge budskapet om sommertemperaturer forårsaket av klimaendringer (underforstått oppvarmingen fra våre utslipp av CO2), var frokosten Kristin Halvorsens Institutt for Klimapolitikk spanderte på pressefolkene torsdag 23. august. Med på denne seansen i år var Meteorologisk Institutt og NILU. Blant de mange pussige utsagn derfra er det helt umulig å lese seg til at FNs klimapanel i sin siste hovedrapport er klare på at den globale oppvarmingen tok slutt fra 1998, og at det omtalte varmefeltet i juli i Nordvest-Europa utgjør kun 2 % av klodens overflate. Av mange kandidater til den mest tendensiøse uttalelsen, har vi valgt denne teksten fra Bente Wahl:
Det været vi har hatt i Norge i år, gjør at folk begynner å tenke. Man skjønner at her er det noe som skjer, og at det skjer en del problemer som vi ikke vil ha og som må gjøres noe med.
Bente Wahl, statsmeteorolog, sitert i ABC-nytt 23. august 2018
Befolkningen i Nord-Norge kunne sikkert i denne forbindelse tenke seg klimatiltak som kan hindre en regnfylt og kjølig sommer slik de har opplevd i år. Det mest synlige problemet «som må gjøres noe med» skulle ellers være samrøret mellom Meteorologisk Institutt og aktørene i klimaindustrien.
Den grundigste månedsrapporten som dekker de fleste klimatisk viktige forhold, og som klart viser at sommerværet i år er i samsvar med det man kan forvente fra naturlige klimaendringer, er forfattet av professor Ole Humlum. Han er medlem av det prestisjefylte GWPF Academic Advisory Council. Den siste til nå er julirapporten for 2018 som du finner her.
Dreier det seg om makt, ære og penger?
FNs klimapanel (IPCC) har måttet erkjenne at vi befinner oss i en 20 årig varmepause. Alarmistene i IPCC-leiren har helgardert seg med at absolutt alle endringer i været nå er et resultat av menneskeskapte klimaendringer; varmere vær, kaldere vær, våtere vær, tørrere vær, lengre eller kortere vintre, mer eller mindre flom, flere eller færre orkaner, osv.
Når det ikke eksisterer noen klimatiske forhold som falsifiserer CO2-hypotesen, så står vi ovenfor selve definisjonen av pseudovitenskap jfr. Karl Popper.
Til høsten kommer de første tekstene til neste hovedrapport fra FNs klimapanel, og de som følger denne prosessen i detalj kan melde om kreativitet på nye områder. Mens det i forrige rapport het at våre utslipp etter 1950 var årsak til minst halve temperaturøkningen, skal det i neste rapport hete at våre utslipp etter 1900 var årsak. Dermed har man «bevist» at også den første av to like varmeepoker i forrige århundre skyldes våre utslipp.
De som støyer i media denne sommeren i en velregissert internasjonal kampanje er de samme som nyter godt av de store pengestrømmene som går ut fra offentlige budsjetter i vesten og som havner i dype grønne lommer i den gjennomkorrupte klimaindustrien.
Sommerens hysteri
En av de mest erfarne kommentatorene i tysk presse har satt navn på utfordringen i sommer. Man kan i Die Welt lese at det dreier seg om et mediehysteri, og ikke om hetebølger.
Også vitenskapsjournalist Axel Bojanowsky i Der Spiegel har rettet skarp kritikk mot sommerens mediedekning av vær og klima. Heller ikke i Storbritannia slipper media unna drepende kritikk etter at flere aviser har vært ute med de sedvanlige skremslene om havisen i Arktis som inntreffer jevnlig hver sommer, og helt uten hensyn til den betydelige økningen i havisens tykkelse siden det laveste nivået i 2007-08..
