Mediene gir oss en feil virkelighetsforståelse

Forfattet av biolog Morten Jødal

Den svenske professoren Hans Rosling har sagt: Man kan ikke benytte seg av mediene, for å forstå verden. Hvordan kunne han uttrykke seg slik? Folk flest danner seg jo et bilde av det meste som skjer på planeten, gjennom å konsumere avisers, radio og TVs presentasjoner av politikken, kulturen, naturmiljøet og historien. Og det meste annet. Vi tror vi lærer av journalistikken, og journaliststanden.

Rosling var blant annet opptatt av hva folk flest kunne om utviklingsparametrene. Eller mer nøyaktig: hva de ikke visste. Altså; hvordan går det med utdanningen til fattige mennesker i Afrika og Asia? Går jenter på skole? Blir det stadig flere sultne, eller øker det gjennomsnittlige kaloriinntak? Får folk bedre eller dårligere tilgang til rent drikkevann? Øker den gjennomsnittlige levealderen, også blant de fattigste?

De fleste utviklingsparametrene peker faktisk i riktig retning. For å oppsummere: I løpet av mindre enn hundre år, har gjennomsnittsmennesket på Tellus fått to liv. Vi lever i dag mer enn dobbelt så lenge, som et stykke ut på 1900-tallet.

Gjennom systematiske studier av kunnskapsnivået om utviklingsparametrene, ble Rosling klar over følgende: kunnskapsnivået om fattigdomsbekjempelsen og den vellykkede innsatsen for å skape bedre samfunn, er utrolig lavt. Folk flest har et alt for negativt bilde av hvordan det går med verdens befolkning. Han var sjokkert, og konkluderte: en apekatt vil velge flere riktige svar, enn gruppene han spurte. Med tre svaralternativer, vil en orangutang svare 33 prosent riktig. Norske lærere, eller ansatte i store banker, klarte langt under denne prosentsatsen.

Noen har tydeligvis feilinformert oss. Over hele kloden. Systematisk.

Sommeren 2018
La meg eksemplifisere Roslings poeng gjennom medienes beskrivelser av effektene av været – i sommeren som ligger bak oss. I deler av landet var det varmt og tørt. Folk flest nøt det; brune, barbeinte og i kortbukser. De slapp å bli klimaflyktninger, og dra til varmen i Syden. Sammenhengende ble det imidlertid antydet at tørken som reduserte gras- og kornproduksjonen, burde gi oss dårlig samvittighet. Vi skulle føle skyld. I medienes skråsikre verden, hvor det meste av tvil feies til side, var det vår dårskap og grådighet som lå bak at hundrevis av Dagros´er havnet på slakteriet. Mang en Mathismo fikk bekreftet sine ideologiske føringer på klima-forskningssenteret på Blindern; Hadde bare noen flere kjørt elbil, kunne regnet reddet både gras og ku på utallige norske bondegårder.

Mediene ser imidlertid med bare ett øye. Det som fanger opp medaljens bakside. Slik er journalistikkens vesen: when it bleads, it leads. Derfor overgikk de hverandre i beskrivelser av de negative følgene av tørken. Bilder av tørre jorder, brunsvidde kornaks og sultne kuer prydet forsider og hovedoppslag. Og tekstene utdypet elendigheten. Som utvilsomt var reell nok.

Medaljer har imidlertid også forsider. Som sagt, byr de journalister i mot. Hadde bladfykene fortalt hele historien, kunne de også formidlet følgende positive sider av den varme sommeren:

Honningproduksjonen ble godt over gjennomsnittsnivået. Når temperaturen ligger over 12 grader, flyr biene etter nektar og pollen. Og motsatt: er det kaldt, holder de seg inni kubene. Sommeren 2018 var de stadig på vingene, og produserte mer honning enn normalt
Ørret og røye i fjellet hadde et meget godt år. Varmen gav mye mat i vannene, og fisken vokste godt. Det vil fiskere merke neste sommer. Det ble en stor andel gytemoden fisk.
Avlingene av frukt ble meget gode. Det var mye moreller og kirsebær, og epler, pærer og plommer er både store og mangetallige. De fleste med frukttrær i hagen har erfart dette
Potethøsten blir god. Kvaliteten er fin, og potetene er store og mange
Rypehøsten er god. Statskog forteller at det store bildet er meget positivt, etter flere år med dårlige rypebestander
Avlingene av erter forventes å bli dobbelt så stor som gjennomsnittet for de fem siste årene
Mange av småfuglene har fått fram to ungekull i den varme sommeren
Sau og lam har hatt det godt i sommervarmen i fjellet. De har funnet godt beite, og vender ned fra fjellet både feite og store
En varm og tørr sommer er en forutsetning for et godt steinsoppår. Mange steder i landet dukket denne delikatessen av en sopp opp i store mengder. I kalde somre ser vi ikke snurten av den
Fjellreven har hatt gode ynglinger, bortsett fra i de to nordligste fylkene. Den positive situasjonen har mye med smågnagersituasjonen å gjøre. Med mus og lemen i terrenget, finner denne utrydningstruede krabaten mat, og får fram unger

Mediene nevner ikke disse sidene av virkeligheten. Og mange flere kunne sikkert vært ramset opp. Folk flest får bare høre om det som gikk galt. Det er imidlertid bare den halve historien.

I stedet overdriver de verdens undergang, selekterer stoff som peker i denne retning, og driver kampanje. På denne måten gir de oss en feil virkelighetsforståelse.

Skal man begripe verden, må man lese noe helt annet enn Aftenposten, eller se/høre på NRK.

Denne teksten ble først publisert på Jødals blogg Miljømytene.