1,5 C er navnet på klimarapporten som har forårsaket et mediehysteri uten like de siste ukene, og hold dere fast, for denne uka blir enda verre med et klovneri uten like. 8.oktober er i år julekveld for alle klimakultister. Aktørene er hyperaktive for å skjule at Parisavtalen er i ferd med å bli stedt til hvile i langsom kino. Klimapanelet har havnet i kryssilden mellom et USA som har sagt takk og farvel, og en kjølende sol som har sørget for et fravær av global oppvarming siste 20 år. Her er det du trenger å vite om 1,5 C rapporten..
Bakgrunnen
Politikerne som var samlet på klimakirkemøtet i Paris vedtok spontant å endre 2-gradersmålet til 1,5-gradersmålet som en del av den uforpliktende Paris-avtalen (eneste forpliktelse er å delta på årlige møter hvor man leverer lister over uforpliktende tiltaksplaner). Den globale vekstindustrien med politiserte klimaforskere ble tatt på senga av dette vedtaket, men var glade over å få nye arbeidsoppgaver som sikret sysselsettingen de neste årene. Her hjemme har de troende jobbet hardt, og du finner en rekke oppslag hos Kristin Halvorsens Institutt for Klimapolitikk (Cicero).
Begge klimamålene er politiske konstruksjoner uten noen forankring i klassisk naturvitenskap. .
Hva inneholder rapporten?
Det korte svaret er bare oppspinn, ledsaget av den samme klimaskremmingen mediene har drevet med i mange år. Hele prosessen baserer seg på klimamodeller som er programmert utifra forutsetningen at bare vår CO2 har vesentlig betydning for klimaet.
Hva som skjer ute i den virkelige verden ignoreres totalt av medspillerne i klimaprosessen, som stort sett dreier seg om å få tak i mest mulig av pengene til folk flest..
Fokuset i denne rapporten er på ekstremvær, og det man vil skremme med er en lang liste over såkalte ekstremværhendelser: Budskapet, eller evangeliet om man vil, er at man nå med tilbakelagt en grads oppvarming fra førindustriell tid, allerede kan se konsekvensene i form av mer ekstremvær, stigende havnivå og minkende arktisk havis, blant mange andre ting.
Konkrete løfter i rapporten
Rapporten lover oss konkret følgende effekter hvis temperaturene stiger en halv grad til fra 1,5 C nivået vi skremmes med, til det opprinnelige 2 C-målet – 1,5 C et nivå som er lavere enn for 1000 år siden, 2 C lavere enn for 2000 år siden, og for Norges var det ca 4 grader varmere enn nå under det varmeste årtusenet etter siste istid.
10 cm ekstra havnivåstigning, som skal være en trussel mot 10 millioner mennesker
Isfri sommer I Arktis minst ett av ti år ved 2 C, mens 1,5 C bare skal gi isfritt Arktis i 1 av 100 år.
70-90 % av korallrevene stryker med ved 1,5 C, 99 % dør ved 2 C.
Samset har en lengre liste over spådommer hos Cicero, men heller ikke han tør å spå i antall isbjørner som vil svømme rundt i det isfrie Arktis ved 1,5 eller 2 grader.
Det som ikke står i rapporten med klartekst, er at det bare er antall medieoppslag om ekstremvær som har økt. Selve ekstremværet er stabilt, og variasjonene i været er det mediene før beskrev som vår, sommer høst og vinter.
Det stigende havnivået er stort sett modellert med data som er unndratt innsyn, eller de faktiske forhold består av landsenkning regionalt grunnet uttapping av grunnvann, eller av økende ismengde i Antarktis som bidrar til havnivåsenkning. Siden 90 % av all landis befinner seg i Antarktis, er det ingen mulighet – for de som kan regne – for at den gjenværende landisen kan oppheve havnivåsenkningen fra isen i Antarktis. Uansett, variasjonen i UV-strålingen fra sola og skydekket er de styrende usikkerhetene i havnivåprognosene. CO2 kan ikke varme opp havet utifra kjent fysikk,..
IPCC-prosedyren like suspekt som før
Prosedyren på klimamøtene er like Kafkapreget som før. Man hevder forskerne i arbeidsgruppe 1 arbeider selvstendig, men innrømmer at myndighetene i de grønneste landene påvirker prosessen i sluttfasen, for å «sikre at innholdet er relevant for beslutningstakere». Deretter holder politikerne et ukelangt møte hvor de drøfter hvordan det politiske sammendraget for beslutningstagere skal se ut, en prosess som ble sluttført søndag 7.oktober, i år i Inchon i Sør-Korea..
Dette møtet selges av Cicero som en prosess hvor «materialet blir gjennomgått linje for linje i samråd med forskerne som har skrevet rapporten. Denne prosessen bidrar til en mest mulig korrekt, klar og utvetydig oppsummering av innholdet i rapporten. Når forfatterne deltar, sikrer man at eventuelle endringer i sammendraget er i samsvar med den underliggende rapporten og er vitenskapelig robuste.»
Ovenstående er klimanytale for en prosess hvor politikerne vedtar sammendraget helt uten hensyn til de tilstedeværende politiserte forskerne som i beste fall blir bedt om å bidra med enda mer kreative formuleringer. Deretter sendes det vedtatte sammendraget tilbake til forskerne i WG1 med beskjed om at de må skrive om sine egne rapporter slik at all tekst stemmer med det politikerne har vedtatt.
Og redningen er?
Som før er veien til klimafrelsen en tyngre byrde med avlat i form av klimaavgifter og skatter samt stadig mer absurde klimatiltak som i realiteten bare er økonomisk selvskading..Siden USA som skulle betale ca halvdelen av dette (100 milliarder USD pr år fra 2020), men har valgt å trekke seg ut i stedet, så må Europas befolkning betale dobbelt så mye. Slike beløp eksisterte ikke før USA trakk seg, så dagens situasjon for alle som kan regne er at politikerne i de landene som skal delta videre må skyte seg selv i foten ikke en gang, men to ganger. Og en del av dem akter å gjøre akkurat det, siden klimarørsla etter hvert har fått stadig sterkere preg av å være en ny verdensreligion.
Vi har uthevet sammendraget over nødvendige klimatitak her:
Absurditeten i dette illustreres best i siste linje, som allerede har resultert i at en del land konkurrerer intenst med å utvikle tiltak og teknologi for å fange og lagre CO2 – uten tanke på at naturen selv forlengst har utviklet den perfekte metoden, som ikke engang krever subsidier – metoden heter trær
IPCC – vårt globale supperåd
Den nye rapporten er produsert av et omfattende supperåd med nasjonale avdelinger i de fleste land og det konstrueres til stadighet nye forsvarsverk mot kritikk.
Et ferskt påfunn i denne rapporten er å konstruere et samrøre mellom kampen mot klimaendringer og bærekraftig utvikling og arbeidet med å utrydde fattigdom. Dette skal nå høre sammen, og man kan ikke lenger bekjempe fattigdom uten å bekjempe klimaendringer.
Et eget kapittel er dedikert til å gå i dybden på dette, og for de av leserne som tror på julenissen så er det bare å fordype seg der.
Gruppetenkning i ekkokammeret – uten kvalitetskontroll
Det er skrevet mye om klimamodellene som danner faktagrunnlaget for klimapanelets arbeid, der er nøkkelbegrepene «kreativ kurvetilpasning» eller «uvitenskapelig prosess» for akademikere og «bedrageri» for folk flest. De som er involvert i prosessen eller forsvarer den politisk, de foretrekker å snakke om tusenvis av verdens beste klimaforskere.
Mye mindre er skrevet om kvaliteten på temperaturdataene klimapanelet benytter og nesten intet er skrevet eller sagt om hvor relevant det er å definere klimaet utifra en såkalt global gjennomsnittstemperatur.
Revisjonsrapporten for temperaturdataene fra HadCRUT4 foreligger nå, den er en gjennomgang av kvaliteten på dette datasettet (det mest siterte og brukte av bakkedatasettene) som har vært feiladministrert av en gruppe forskere ved East Anglia universitetet. Mange av dem de samme som var sentrale i Climategate-skandalen fra 2009.
Rapporten er skremmende lesning, selv for de som er kjent med tidligere kritikk. Dette kommer på toppen av tidligere kritikk fra ledende forskere,.hvor Ole Humlum påpekte administrativ oppvarming av dataene opptil 140 år tilbake i tid for alle bakkedatasettene, og her fra Currys blogg hvor andre påpeker en tvilsom sammenblanding av temperaturdata for havområder og landområder.
Vi har latt de følgende detaljene fra rapporten stå for seg selv på originalspråket. Denne rapporten er omtalt på WUWT, rapporten kan lastes ned herfra for de som betaler 8 dollar for tilgangen. Takk til forfatteren McLean for den svært nyttige analysen.

(Tillegg 8. oktober kl 19.50). Klimaforskeren Judith Curry har kommentert dagens IPCC-rapport og her en rekke konsise kommentarer samt en rekke lenker til hva andre har skrevet eller kommunisert i det siste.