Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimanytt 233, forfattet av Ole Henrik Ellestad
NRK brøt avtalene med Klimarealistene i Folkeopplysningens klimaprogram 3. oktober. Redaksjonell frihet og klippefrihet prioriterte misbruk av barn, en kaffehandler, en psykolog, en useriøs historieprofessor, noen halvkvedede viser fra forskere og en kurve basert på veldokumentert dataforfalskning av historiske variasjoner. Programmet ble derfor ufint, uten vitenskapelig integritet og uetisk.
Programopplegget
Harald Stanghelle skrev i Aftenposten at klimavitenskap er en ting, men skal det bli politikk av det må det velgere til. Det kan stå som motto for NRKs Folkeopplysning om klima. Avliving av myter var kun retorikk. Myndighetenes klimakampanje skulle støttes, om nødvendig med vitenskapelig juks, og hersketeknikker. En detaljert gjennomgang av Klimarealistenes argumenter finnes samt sterk kritikk fra fysikeren som anbefalte Wahl å ta opp klimasaken i Folkeopplysningen. Se også siste IPCC-rapport om ingen tendens til økt ekstremvær.
Minst 7 klimaprogram på NRK regissert til støtte for IPCC (KN 229, KN 205, KN 193, KN 157 og KN 155), var opptakten til IPCCs lansering av en mellomrapport 8. oktober 2018. Ti måneder tidligere aksepterte Klimarealistene å delta, etter omfattende kommunikasjon med Teddy TVs Magnus Nome, i en vitenskapelig debatt om våre sentrale faglige tema med argumentasjon og muligheter for replikk. Ingen av partene skulle kjenne hverandres uttalelser. Dermed bød det seg en mulighet til å formidle vårt vitenskapelige syn om at naturlige variasjoner dominerer klima samt store svakheter ved IPCCs beregninger. «Vil NRK akseptere et program på disse premisser» spurte jeg ved møtets slutt uten å få noe svar.
Alt i programmet ble lureri for å sikre regien, med Klimarealistene som den forutbestemte «prügelknabe». Løftene og forpliktelsene forsvant i medienes selvbestaltede tolkning av redaksjonell frihet med tilhørende ‘klippemishandling’. Det er som om myndighetene hadde fått innvilget et av de klassiske TV-aksjonsprogram på sine premisser. Resultatet ble ufint, uten vitenskapelig integritet og uetisk – uverdig et opplysningssamfunn.
Misbruk av barn
Barn ble sterkt misbrukt. Først indoktrineres de med IPCC-spådommer. Deretter spør programlederen hva de mener om klima før han sier: «Omtrent slik konkluderer også IPCC». Fyrstikkeksperimentet var riv rav ruskende galt. Barn har ingen forutsetning for å forstå klima. De blir opplært til dyp bekymring for fremtiden og utnyttes som et redskap i de voksnes debatt. Opp gjennom historien har vi mange uheldige eksempler på slikt misbruk. Det er ikke slik man oppdrar og utvikler barn. Voksnes oppgave er tvertimot å skjerme og aktivt beskytte barn mot problemer de ikke kan gjøre noe med. Et slikt misbruk ville i markedsføring vært tatt opp og påtalt på det strengeste med mulige konsekvenser. I klimasammenheng er det hyppig brukt. Sogar med velsignelse fra KrF? En sak for Barneombudet.
Den såkalte vitenskapelige debatten
Iført Hawaiiskjorte og med paraplydrink satte programlederen standarden for det «faglige» innslaget med en kaffehandler, en psykolog, en useriøs historieprofessor, noen ‘halvkvedede viser’ fra forskere som visste de ikke ville bli konfrontert, og en kurve basert på veldokumentert dataforfalskning av historiske variasjoner.
‘Psykologen’ Lewandowski, som sammenligner klimaskeptikere med Holocaustfornektere, projiserte uhemmet generelle psykologiske faktorer på sine meningsmotstandere. Fjernere fra naturvitenskapens hovedkriterium om at teorien må forklare observasjoner, kommer man ikke.
En rekke vitenskapsmenn, eksperter på viktige klimaområder, har dannet Nongovernmental Panel on Climate Change (NIPCC, se KN 186 og KN 34). Rapportene på ca 2500 sider bygger på flere tusen fagfellevurderte referanser fra flere tusen forskere. I motsetning til IPCC diskuteres de ulike naturlige fenomener og teorier opp mot IPCCs hypoteser og modellberegninger. Rapportene er en god basis for seriøs vitenskapelig debatt, men for IPCC-leiren er den en formidabel trussel mot deres definisjonsmakt. Da velges svertekampanjer og hersketeknikker.
Historieprofessor Naomi Oreskes sjikanerer NIPCC-lederen Fred Singer, en fysiker prisbelønnet for sin pionerinnsats innen satellittmålinger, for å benekte skader fra tobakksrøyking. En fornøyelig omtale av manglende gehalt i Oreskes oppspinn er gitt i «The Times» av vitenskapsjournalist, Matt Ridley. Merk også at ærverdige «The Times» er skeptisk til IPCC. NIPCC-rapportenes flere tusen referanser med flere tusen forskere avkrefter også Oreskes påståtte konsensus. Det gjør også prosentregning, da 4000 av 12000 arbeider maksimalt blir 33%. (KN 78).
Til venstre ser du faksimilen fra arbeidet det refereres til. Det er fullt mulig å sjekke at kun 0.35% uttrykte støtte til IPCCs hovedkonklusjon om at mer enn 50% av temperaturstigningen er menneskeskapt (KN 78).
Av de 11 994 papirene det vises til, har 32,6 % godkjent AGW, 66,4 % tok ingen stilling til AGW, 0,7 % avviste AGW og i 0,3 % av papirene sa forfatterne at årsaken til global oppvarming var usikker. (AGW står for menneskeskapte klimaendringer, red. anm.)
Også Heartland instituttet som bekoster trykking og nettsted for NIPCC-rapportene, blir søkt svertet på like sviktende premisser. Men politisk holdning hos formidleren av budskapet har aldri vært noe kriterium i vitenskap.
Flere faglige synspunkter
– Benestad hadde i en publikasjon omtalt de mange feil i IPCC-kritikerenes publikasjoner. Men arbeidet ble nedsablet av metodologiske eksperter og refusert i 5 journaler før aksept. En nederlandsk professor benytter det til å vise sine studenter hvorledes en vitenskapelig publikasjon ikke skal skrives.
– I motsetning til dette er Klimarealistenes siterte CO2/temperatur-kurve bekreftet i en rekke anerkjente journaler, men den ble søkt latterliggjort.
– Programlederens kurve over flat temperatur siste 10 000 år er et falsum. De benyttede dataserier, tidligere innsamlet og bearbeidet av eksperter, ble endret uten omtale. Uhørt, og kvalifiserer til juks i vitenskapen. Uten manipulasjonene ville det ikke bli noen endring i moderne tid.
– I NRKs klimaprogrammer fremstilles god overensstemmelse mellom IPCCs modellberegninger og observert temperatur. Det stemmer ikke med IPCCs 2013-rapport slik Klimarealistene formidlet. Det støttes av Tom Wigley, en av IPCC-leirens ledende fysikere, som skrev i en intern «Climategate»-epost til ‘sine egne’ at «modellene er for dårlige. Jeg bruker dem ikke lenger. Vi må lage nye.» Nøyaktig det Klimarealistene også hevder.
Konklusjon
Programmet var et uverdig forsøk på å redde stumpene av IPCCs klimakonstruksjon i den norske mediedebatten. Men for klimarealistene er det viktigere å ha vitenskapen på sin side enn NRK.
