Klimanytt 237, forfattet av Ole Henrik Ellestad
Konklusjonene fra FNs klimapanel (IPCC) fremstilles som sannheter, og hersketeknikker er fremtredende for å sikre definisjonsmakt. Når IPCC de senere år har redusert effektene av økt CO2, formidles paradoksalt nok en mer alarmerende historie i mediene. Noen av IPCCs dementier og avvik fra naturens hovedprinsipper omtales.
Aftenpostens leder 13. november handlet om at misvisende innlegg bør beklages. Se på listen nedenfor med omtaler som Aftenposten ikke har vært i nærheten av å informere om, snarere motarbeidet aktivt i sin redigering – i likhet med NRK og hovedtyngden av norske medier.
Manglende konsensus
Men la oss først repetere fakta om den feilkonstruerte konsensusen:
* Av 12 000 sammendrag i vitenskapelige artikler hadde 8000 ingen vurdering av menneskeskapt påvirkning. Kun 4000 (33 %) hadde ulike utsagn om menneskeskapt påvirkning. Bare 65 artikler (0,54 %) støttet IPCCs ikoniske konklusjon om at mer enn halvparten av oppvarmingen er menneskeskapt. Tre andre professorer fant bare 44 arbeider (0,35 %). Det er utrolig at tallet 97 % kan gå verden rundt og bli benyttet ukritisk av politikere og medier som støtter IPCC. Hva kan man da stole på fra den leiren? (KN 78 og Bergsmark).
* Over 1000 vitenskapelige arbeider om betydelige naturlige variasjoner er publisert siste 3 år (NoTricksZone).
IPCC-dementier
* Det er ingen økt tendens til stormer i Nord-Atlanteren (IPCC 2007). Men dette fortalte en professor i meteorologi meg allerede rundt 1990 da alarmene ble lansert 17 år før dementiet kom (KN 165).
* Overdreven smelting av isbreer i Himalaya var basert på en artikkel i et klatremagasin («Himalayagate»).
* Ekstremvær vil bli dominert av naturlige variasjoner de neste 20–30 år (IPCC 2012).
* Det er globalt ingen økt tendens til tropiske sykloner, tørke, flom eller tornadoer (IPCC-2013). Modellene beregner dårlig trykkvariasjoner i atmosfæren, så modellene holder ikke mål om vinder.
* Meteorologisk institutts ekstremværstatistikk fra 1994 viser ingen økte tendenser (KN 124).
* Golfstrømmen vil ikke stoppe opp (IPCC 2013) og (KN 217).
* Overflatetemperaturer viser multidekadiske temperaturvariasjoner som i noen områder under Middelalderen (950–1250) var like varme som i dag (IPCC 2013, KN 228, KN 55). Hockeykølla er «død».
* En tilnærmet utflating av global middeltemperatur har inntrådt fra 1998 (15 år), vesentlig mindre økning enn beregnet (IPCC 2013).
* Nedre grense for CO2-effekt ved år 2100 er redusert fra 1,5 ºC til 1 ºC. Det overlapper med øvre grense for IPCC-kritiske resultater på 1,2 ºC. IPCC er iferd med langsomt å sikre retretten.
Feilaktige vitenskapelige konklusjoner
* Manglende observasjon av beregnet «Hot spot» (KN 197) med markant temperaturøkning ca 8–10 km oppe i troposfæren over tropene. Ledende forfatter av 1996-rapporten, Ben Santer, publiserte riktignok et arbeid i 1998, men han hadde fjernet deler av temperaturserien. Komplett dataserie viste ingen «Hot spot» – teoriens hovedbevis.
* Det måles (satellitter og værballonger) ikke økt vanndampmengde der IPCC i sine benyttede modeller postulerer at vanndampmengden øker. En fordobling av CO2-mengden vil teoretisk kunne varme opp atmosfæren bare ca 1 ºC om det ikke var andre effekter. IPCC postulerer at denne varmen vil lede til økt fordampning av vann med effektforsterkning til 3–4,5 ºC. Det observeres derimot en redusert vanndampmengde som vil lede til økt utstråling og en reduksjon av initiell CO2-effekt (Lindzen 2011, climate4you.com).
Feilaktige konklusjoner fra uvitenskapelige kilder
* Climategate. Flere tusen eposter og rapportsider viste «det indre liv» blant dem som sto sentralt i IPCCs vitenskapelige vurderinger. Epostene formidler aktivt arbeid for å hindre publisering av uønskede, kritiske artikler, arbeid for å avsette redaktører i vitenskapelige journaler, manipulering av data, hvordan ønskede vitenskapelige konklusjoner ble formet på forhånd og søkt realisert i det videre arbeid og at deres modeller er alt for dårlige. (Hockeykølla som UNEP beklaget offentlig, KN 228).
* Regnskogen i Amazonas vil gå over til savanne var basert på ikke-vitenskapelig kilde («Amazonasgate»).
* Kulde dreper langt flere enn varme (KN 223), og relatert til GNP er det nedgang i skadeomfang.
* Ingen kriger i moderne tid skyldes klimaendringer ifølge PRIO, ingen klimaflyktninger eksisterer. KN 206.
Kritiske IPCC-innrømmelser på viktige områder
* Sjøisen rundt Antarktis har økt siden 1980, men de feilaktige IPCC-modellene beregner minking. Dette kompenserer for mindre utbredelse av sjøis i Nordishavet. Globalt nivå er konstant med enkelte sesongpregede unntak (climate4you.com).
* IPCC senker beregnet temperatur i år 2100 fra 1,5 ºC til 1,0 ºC som dermed vil overlappe med det uavhengige vitenskapsmenn har estimert 0,3-1,2 ºC ved dobling (IPCC 2013).
* IPCC-modellene beregner skyer dårlig. Mellom 1984–2000 var det en systematisk reduksjon i skydekket som vil gi en økt innstrålingseffekt som overstiger flere ganger effekten av IPCC-modellenes beregnede økte drivhuseffekt (IPCC 2001 og 2013).
*Klima er et kaotisk, ikkelineært system som er uegnet for prognoser (IPCC 2001).
Veletablerte forhold i naturen
* CO2-økningen viser siste 425 millioner år ingen positiv korrelasjon med temperaturen.
* Alle klimaendringer før 1950 er naturlige. Da CO2 begynte å stige markant sank temperaturen i vel 20 år. Eksperter fryktet en ny istid. Så vi har dermed 20 år temperaturstigning før de neste 20 år med utflating, stadig mens CO2 stiger.
* CO2 stimulerer plantevekst. Opp til 1200 ppm i drivhus stimulerer fotosyntesen. Kloden er blitt ca 15 % grønnere siden satellittmålinger begynte i 1979 (NASA). Plantene blir også mer resistente mot vannmangel og saltinnhold (KN 173).
* Det er solen som varmer opp havet. Med solen i zenit tilføres rundt 1000 W/m2 som går 10–180 m ned i havet. IPCCs beregnede økte drivhuseffekt er til sammenligning rundt 2 W/m2 og går maksimalt 20 tusendels millimeter (mikron) ned. Varmen vil i særlig grad stimulere fordampning som virker temperaturstabiliserende. Effektene fra varmere hav er derfor naturlige (KN 216).
* Økt CO2-mengde gir i Antarktis avkjøling i 9 av årets måneder grunnet kulde og de spesielle atmosfæriske forhold (negativ drivhuseffekt, KN 232). Også satellittmålinger og målinger på det Antarktiske platå (90 % av arealet) viser dette. Alarmerende utsagn om smelting av iskappen med påfølgende havnivåstigning har således i mange år vært en «konstruksjon».
* Ca. 5000 isbjørner fantes ved telling i 1961. Nå er det rundt 30 000. (Susan Crawford).
Isbjørner forsvant ikke i Arktis da det var opp til 6 ºC varmere under siste Holocen optimum.
Konklusjon
Hvordan kan noen få konsensus ut av dette? Det måtte være at IPCC i sine dementier blir mer og mer enige med oss kritikere. Men hvordan kan politikere sage av den «petroleumsgren» som samfunnet har bygget på? Selv Krf har ikke villet lese «Climategate»-epostene om IPCC-ekspertenes uærlige spill (KN 157).