Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Vi har temperaturdata for desember fra UAH ved Dr. Roy Spencer. Globalt satellittmålt temperaturavvik fra gjennomsnittlig temperatur (TLT) for desember viser med +0,25 o C litt nedgang fra forrige måned. Pausen eller opphøret i signifikant global oppvarming som er beskrevet i FNs klimapanels siste hovedrapport fra 2014 er fortsatt reell. Merk spesielt siste avsnitt hvor klimapanelet redefinerer hvordan de definerer hvordan man beregner klimaet. For informasjon om værfenomenet ENSO (El Niño og La Niña), se Klimanytt120.
UAH står for «University of Alabama Huntsville», som publiserer månedlig avvik fra et gjennomsnitt av global temperatur for referanseperioden 1981-2010. Desember 2018 har med (+0,25 o C) gitt oss en liten korreksjon ned fra forrige mnd (+0,28 o C) etter en kraftig nedgang siden tidlig i 2016.
Temperaturdataene i figuren over er hentet fra de nederste 8 kilometer av atmosfæren. En mer detaljert forklaring fra Dr. Spencer på dataene i figuren er her.
UAH bruker temperaturdata fra 3 satellitter (NOAA-18, NOAA-19, og den nyere Metop-B). Metop-B satellitten vedlikeholder sin egen bane slik at det for denne satellitten er behov for færre korrigeringer av observasjonene for en gradvis degradert bane etter hvert som tiden går.
ENSO står for El Niño Southern Oscillation og består av to faser av et værfenomen som gir varmeutveksling mellom hav og atmosfære; El Niño hvor varmt overflatevann i Stillehavet avgir varme til atmosfæren med vanndampens konveksjon, og La Niña hvor kaldere overflatevann bidrar til lavere atmosfærisk temperatur. NOAA i USA modellerer en nøytral ENSO status nå, men varsler i en fersk analyse fra fjorårets siste dag 90 % sjanse for El Niño i vintersesongen vi er inne i nå, men bare 60 % sjanse til våren. Meteorologene i Australia regnet 18.desember med 70 % sjanse for El Niño i vinter, men påpeker at det i dag ikke er noen aktiv kobling mellom hav og atmosfære som kan utløse en El Niño.
Global temperatur er snart helt irrelevant for klimapanelets presentasjon av temperaturutviklingen. Det nye i den siste 1,5C rapporten fra oktober er at man definerer nåtid som midtpunktet i en pågående 30-års periode, istedet for en hel 30-års periode bak oss. Nå brukes temperaturdata for de siste 15 årene, og for de neste 15 årene brukes klimamodeller hvor man forutsetter en fortsatt global oppvarming. Med andre ord, ikke eksisterende data for de neste 15 årene går nå inn i klimadefinisjonen med det siste politiske vedtaket fra FNs klimapanel. Samtidig har man fått med økningen fra forrige sterke El Niño, mens nedgangen i det pågående dype La Niña er blitt borte i skjøten mellom observert fortid og modellert framtid.
De samme modellene er programmert til å vise at CO2 er den dominerende klimadriveren, og at sola, skydekket eller astronomiske forhold har en helt marginal betydning for klimaet. Mer om dette hos David Whitehouse fra GWPF her. Selve rapporten fra klimapanelet ligger tilgjengelig her. Siden forrige måned har det kommet ny og drepende kritikk mot 1,5C rapporten, som også forklarer hvorfor klimakonferansen i Katowice ikke ville godkjenne rapporten, se teksten her hos GWPF.
Vår siste figur denne måned er fra 1,5C rapporten og viser den nye modellerte klimavirkeligheten. Årstallene i y-aksen er noe uklare, men starter med 1960 og går til høyre med 20 års intervaller.
