Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Forfattet av Trygve Johannessen.
Norge har ambisiøs målsetting om reduksjon i CO2-utslippene i årene som kommer. For å rettferdiggjøre tilhørende tiltak må massemedia og befolkningen fores med stadig nye forskningsprosjekter og rapporter. «Forskere», journalister, aktivister og politikere bombarderer oss med nyheter om den kommende klimakatastrofen, som med sikkerhet vil komme dersom vi ikke drastisk reduserer utslippene av klimagasser. Alarmknappen må holdes inne hele tiden.
Hemmeligheten bak disse spådommene er RCP 8.5 som er det verste scenariet beskrevet i den siste rapporten fra FNs klimapanel, AR 5. Det er viktig å vite bakgrunnen for disse ekstreme spådommene. De er fremkommet foran skrivebordet i form av teorier og modeller og viser hvor svakt grunnlaget for den konsensusbaserte klimavitenskapen er.
Massemedia ønsker å overdrive. Eksempelvis «Usynlig katastrofe». Varmere og våtere klima vil føre til store endringer i økosystemene, men endringene skjer så sakte at vi ikke tar dem på alvor, advarer norsk biologiprofessor (Vigdis Valvik). Hun leder et prosjekt der man flytter plantearter til ulike klimasoner og trekker slutninger basert, selvsagt, på uprøvde klimamodeller.
Sist ute er rapporten «Climate in Svalbard 2100», som NRK slår opp under overskriften «Svalbard kan i verste fall bli ti grader varmere». Rapporten ble offentliggjort 4. februar 2019. Funnene er veldig dramatiske, sier seniorforsker i Meteorologisk institutt, Inger Hanssen-Bauer. Rapporten sier at usikkerheten er stor men uten å kvantifisere den, en stor svakhet med rapporten. Det er tydelig at rapporten i hovedtrekk bygger på RCP8.5.
Så har vi SWIPA-rapporten, en rapport utarbeidet av en arbeidsgruppe under Arktisk råd. Her heter det:«By 2100, models project an increase of about 6–12 °C in the Arctic during winter months, with 12 °Crepresenting a high-emissions scenario and 6 °C a moderate-emissions scenario».
Yr.no gjengir dette den 24. april 2017 uten motforestillinger og skriver at «dersom vi fortsetter som i dag, vil økningen bli på hele 10 grader, om vinteren opp mot 13 grader».
Fig 2.15 i SWIPA-rapporten viser at det er RCP 8.5 som ligger til grunn for disse tallene.
SWIPA-rapporten inneholder såkalte «Fact-sheets» hvor man kommer med slike skrekkscenarier som altså blir gjengitt i yr.no uten noe forbehold eller forklaring om hva som ligger bak.
Miljødirektoratet henviser stadig til RCP 8.5 under rubrikken miljøstatus.no og det er dette scenariet som skal ligge til grunn for fremtidig planlegging.
Stortingsmeldingen om klima fra regjeringen viser til en rapport utgitt i 2015 på oppdrag av Miljødirektoratet: «Klima i Norge 2100. Kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning oppdatert i 2015». Rapporten er utarbeidet for å gi et oppdatert vitenskapelig grunnlag for klimatilpasning i Norge som det heter og er blitt presentert for politikere og journalister som ikke er snaue i sine beskrivelser: Dårligere skiføre og flere regnskyll av bibelske dimensjoner kan vi for eksempel lese.
Rapporten slår fast at «Beregningene er beheftet med stor usikkerhet, men gir likevel et klart bilde av hovedtrekkene i hvordan vi forventer at menneskeskapte klimaendringer vil slå ut i Norge». Hvordan beregninger som er beheftet med stor usikkerhet kan gi et klart bilde av fremtidig klima er uforståelig. Legg merke til menneskeskapte klimaendringer. De naturlige klimaendringene er skjøvet helt ut i kulden. Men rapporten sier likevel: «For de neste 10-20 år vil naturlige variasjoner i stor grad dominere over «klimasignalet» som skyldes økt drivhuseffekt.»
Rapporten skyver altså alle skremslene langt inn i fremtiden og derfor umulig å kontrollere.
Legg også merke til ordet «kunnskapsgrunnlag». Intet kan være lenger unna sannheten. Det hele er basert på flyktige antakelser om fremtidig klima. Kunnskapsgrunnlaget begrenser seg til kunnskap om antagelsene i form av matematiske klimamodeller.
Forfatterne vokter seg vel for å bruke ordet prognose, men det er den alminnelige forståelsen av innholdet. Massemedia tar ingen forbehold, for eksempel: Det vil komme 15 prosent mer nedbør. Det vil regne 30 prosent mer om vinteren.
Videre fra rapporten: «Medianframskrivningen gir en økning i årsmiddeltemperaturen for Norge på ca. 4,5 ºC på 100 år for utslippsscenario RCP 8.5 (spenn: 3,3 til 6,4 ºC). For utslippsscenarioet RCP 8.5 viser medianframskrivningen en økning i årsnedbør for Norge på 18 % mot slutten av århundret. RCP 8.5 gir flere måneders reduksjon i snøsesongen mot slutten av århundret».
Rapporten bygger altså på RCP 8.5.
Videre: «Utslippsscenarioer framstilles som ‘Representative Concentration Pathways’ (RCPer). Disse beskriver forskjellige scenarioer for framtidig utvikling av globale utslipp av klimagasser (CO2, CH4 og N2O er de viktigste) og aerosoler (partikler). Utviklingen av disse utslippene er i stor grad avhengig av verdens befolkningsvekst, teknologiutvikling, næringslivsutvikling og politiske rammebetingelser. I klimaforskningen regnes utslippene om til ekstra klimapådriv til atmosfæren».
Klimapådrivet er i dag, ifølge FNs klimapanel, noe over 2 W/m2. Tallet 8.5 i RCP 8.5 angir det beregnede pådrivet i år 2100.
RCP 8.5 antar den raskest voksende befolkning, den laveste teknologiske utvikling, en massiv økning i verdens fattigdom, lavt BNP og en voldsom økning i energiforbruket, spesielt fossil energi, for eksempel mer enn en 6 dobling av kullforbruket! CO2 konsentrasjonen i atmosfæren antas å stige til 930 ppm. Også metaninnholdet antas å øke enormt. Scenariet beskrives som business as usual noe som med respekt å melde er det reneste sprøyt.
RCP 8.5 bryter med en klar trend om mer effektiv utnyttelse av energien i forhold til bruttonasjonalprodukt. IPCC har tydeligvis ikke noe særlig tro på vind- og solkraft utfra neste figur (van Vuuren 2011), som viser den enorme økningen i energiforbruk og særlig kull som er innebakt i RCP 8.5.
RCP 8.5 er misbruk av forskning, men IPCC har gitt «forskere», politikere, journalister og byråkrater et viktig verktøy for å holde alarmknappen inne hele tiden med stadig nye rapporter. Ingen ser ut til å ta hensyn til forbeholdene som tas og ingen dementier eller rettelser kommer fra utgiverne. Man fokuserer hele tiden på det mest ekstreme scenariet. Men RCP 8.5 har null sannsynlighet for å inntreffe. Politikerne bryr seg ikke om slike ting. Fakta og realiteter betyr ingenting. Her er det flyktige antagelser i form av klimamodeller som gjelder. Absurditetenes teater har inntatt det norske storting og den norske regjeringen.
RCP 8.5 er også omtalt tidligere, her.
