Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimanytt 184, av Ole Henrik Ellestad
Carl. I Hagen har trigget IPCC-leiren og Aftenpostens debattregissør med sine uttalelser om at naturlige variasjoner dominerer klimaendringene i tråd med vitenskapelig materiale videreformidlet av Klimarealistene. Til tross for betydelig professordeltagelse dominerer politikk og svertepropaganda, uten vitenskapelig debatt. Da bortsett fra forskere fra Meteorologisk institutt som hevder at deres artikkel som ble refusert i fem vitenskapelige tidsskrifter, gir de avgjørende bevis om at deres motpart tar fullstendig feil.
Hagen og Klimarealistenes formidling er solid forankret i den omfattende, internasjonale skoleretningen som konkluderer med at naturlige klimavariasjoner, historisk og i dag, dominerer klimavariasjonene. Inkludert i dette materialet er rapportene fra Nongovernmental International Panel on Climate Change (NIPCC), 2500 sider med flere tusen referanser og forfattere. Et omfattende arbeid nedlagt av en frittstående gruppe med 45 anerkjente forskere innen sentrale klimafelt. Se også tilleggsrapport i figur.
Forskergruppene og Heartlandinstituttet som har bekostet publisering av rapporten, er dermed blitt hovedmål for IPCC-leirens skyts – alltid i nedsettende vendinger. Mens man i rettsstater og ellers i opplyste demokratier har et prinsipp om å belyse en sak fra flere sider, skal ikke dette gjelde klima, vår tids mest komplekse vitenskapelige problemstilling. Der skal, som forskning.no’s redaktør skrev i Aftenposten, motforestillinger til IPCCs teorier kun bearbeides innen IPCC-leirens sfære. Ingen alternative synspunkter må legitimeres. Aftenposten har refusert innsiktsfulle innlegg i tiår, og ingen offisielle høringer avholdes som i USAs Kongress eller UKs Parlament. Det er ingen reell klimadebatt med vitenskapelig fokus, men desto mer personrettet mener folk flest. Elitens regi.
Uforståelig, fordi IPCCs vitenskapelige hovedkonklusjon er kun at mer enn 50% av endringene er menneskeskapte. Men de som er særlig opptatt av de andre inntil 50% naturlige variasjoner er bare kunnskapsløse fornektere. At naturen selv har anerkjent flere av NIPCCs konklusjoner får man skyve under teppet, som at ekstremeffekter vil domineres av naturlige variasjoner, Golfstrømmen vil ikke forsvinne, temperaturutflating siste 15-20 år osv, og selvfølgelig fortie at også IPCC har måttet akseptert det i 2012- og 2013/14-rapportene.
IPCC kan ikke forklare utflating av global middeltemperatur de siste 15-20 år. Men det har NIPCC-rapporten gode teorier for, som stemmer med observasjoner. Når IPCC-rapporten antyder at utflatingen kanskje kan skyldes vulkaner så finnes det internasjonale studier som viser at den betydningsfulle stratosfæren har vært særdeles fri for vulkanbidrag. Når IPCC antyder at varmen har gått ned i dyphavet, så har allerede NIPCC påpekt gammel viten om at det er solen som varmer opp havet. Infrarød stråling som er IPCCs fokus, trenger ikke lenger ned enn én millimeter – et stykke fra dyphavet mener også lekfolk. Og når IPCC sier at det kan være solen så er NIPCC på «hjemmebane». Det er et hovedaspekt i NIPCCs gjennomgang. Derfor har 2016 vært et interessant år med 120 publiserte vitenskapelige arbeider om solen – men dessverre uten betydning ifølge IPCC og debattdeltagerne.
Debatten ført av professorene Lena Tallaksen, Lacasce, Stordal og Etzelmüller samt Stenseth i separat innlegg i Aftenposten 16. januar følger Aftenpostens sedvanlige regi. Propagandapregede innlegg uten klimafaglig argumentasjon. De hevder riktignok korrekt at det er blitt varmere de siste par år, men svikter sin eventuelle professorale kunnskap ved ikke å påpeke at dette skyldes det velkjente naturfenomenet i Stillehavet, El Niño, med betydelige globale effekter. De kunne demonstrert ytterligere professoral innsikt ved å påpeke at overflatetemperaturen riktignok øker når varmt vann strømmer fra det vestlige Stillehav og brer seg østover over kaldt vann i enorme områder. Men det medfører ikke en varmere klode totalt sett. Tvert imot leder det til økt varmetap og avkjøling av kloden. Forholdene er kjent allerede fra Inkatiden. Det topper seg i professorenes referanse til at vitenskapen bygger på testing av hypotese mot observasjoner. Nettopp der det svikter for IPCC noe NIPCCs påpeker som det mest alvorlig.
Deres lovprising av IPCC er uten likhet med evalueringsrapporten om IPCC i 2010 som rettet sterk kritikk mot blant annet sammenblanding av politikk og vitenskap samt manglende vitenskapelige prosesser. Flere bøker om hvordan IPCC avviker fra vitenskapelige idealer, 20-åringer som ledende rapportforfattere, og «Climategate» har avslørt IPCCs alvorlige avvik fra vitenskapelige grunnprinsipper. Insinuasjoner om røyking og politiske holdninger skal svekke tilliten til motparten. Her er også Ciceros tidligere leder, Pål Presterud, på hjemmebane med et innlegg 18.1. Når Benestad og Nordli fra Meteorologisk institutt hevder (12.1) at de har falsifisert NIPCC-rapporten, vil jeg påpeke at det dreier seg om 2500 sider – og videre – at deres eget «overbevisende» arbeide ble refusert av de fem første prioriterte journalene. De kunne heller ha nevnt at de 2500 sidene er akseptert som vitenskapelig bidrag, så interessante at det ble oversatt til kinesisk.
IPCC-leiren får det neppe like enkelt i USA som i Aftenposten. William Happer er en eminent strålingsfysiker fra Princeton som står på så god fot med Trump-administrasjonen at han allerede har vært i et møte med Trump. Happer har vært skeptisk til IPCC hele tiden.
