Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimanytt 241. Forfattet av Kjell Stordahl, medlem av KVR. Etter den ekstreme orkanen Nyttårsaften 1991 ble Meteorologisk institutt pålagt å innføre varsling av ekstreme værsituasjoner (ekstremvær) som utgjorde en fare for liv og samfunnsmessige verdier dersom det ikke blir igangsatt skadeforebyggende tiltak. Her er det du trenger å vite i den forbindelse.
Langvarig og kraftig regn 21.–24. juli 1789 førte til Storofsen, Norges mest dødbringende flom i historisk tid. Den tok livet av minst 61 mennesker i Gudbrandsdalen, Østerdalen og Valdres. Orkanen, Galnemåndag, rammet Vestlandet 12. mars 1822. Den krevde minst 170 menneskeliv, kanskje over 300.KN 209 gir en utfyllende oversikt over antall dødsfall som skyldes katastrofer og store ulykker i Norge. Etter krigen er 37 personer omkommet av store snø-, leire- og fjellskred, mens det i løpet av de siste 50 årene var det 16 personer som omkom i Vassdalen snøskredet i 1986. Dødsraten forårsaket av store ekstremvær i Norge er markant nedadgående.
Figuren viser antall ekstremværhendelser i perioden 1994–2018. Utviklingen er nedadgående. 77 % av ekstremværene inntraff i november–desember og januar–februar.
I 2018 ble det registrert to ekstremvær, Cora i januar og Knud i september.
Dataene her er hentet fra Meteorologisk institutt.
Nå ved årsslutt skrives det mye om værrekorder. Dette er naturlig fordi været er variabelt. Over tid og for ulike geografiske områder settes rekorder. Det faller naturlig for journalister å kople værrekordene til klimautviklingen.
Det kan også være grunn til å nyansere på ordbruken om ekstremvær. Når Meteorologisk institutt sender ut varsel om ekstremvær, er det alvorlig med fare for liv og samfunnsmessige verdier og basert på klare kriterier. Fra 1994 ble det etablert et system der Meteorologisk institutt utarbeidet ekstremværvarsler generert av:
–Sterk vind, som regel storm
–Store nedbørmengder eller endrede temperaturforhold som kan føre til stor flom
–Ekstremt stor snøskredfare over store områder
–Stormflo (ekstremt høy vannstand langs deler av kysten)
Imidlertid når journalister og andre uttaler seg om ekstremt vær og de bruker gjerne ekstremvær, er det i en helt annen divisjon – altså en klar utvanning av begrepet ekstremvær.
Medias bruk av ordet ekstremvær har økt drastisk de siste årene. Til sammenligning varslet Meteorologisk institutt 2 ekstremvær for Norge i løpet av året 2018 mens trenden for de siste 25 år er nedadgående.
Tidligere ble begrepet global oppvarming brukt i klimadebatten. Dette begrepet er nå erstattet med klimaendringer da det har vist seg at global temperatur i dette århundre ikke har økt slik FNs klimapanels (IPCC) prognosemodeller predikerte.
I klimadebatten bør det forventes at ekstremværutviklingen fremover beskrives på en edruelig måte.
