Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Vi gjengir her elementer av en kronikk av fysiker Stein Bergsmark som er et tilsvar til fysiker Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt. Benestad har i det siste opptrådt flere steder med kraftige angrep på Bergsmark, eksempelvis ved EnerWe som er energibransjens digitale kanal. Bergsmark har studert klimafeltet i en rekke år, er medlem av KVR, og hans svar til Benestad kan leses i sin helhet også på EnerWe, samt i Dagbladet 10.februar. Da Benestads argumenter er kjent fra før har vi nøyd oss med å lenke til hans debattinnlegg som er representativt for argumentene som fremføres fra IPCC-leirens talsmenn i Norge. Bergsmarks tekst kan lastes ned i PDF-format her.
Benestad – nedlatende og uakademisk
Bergsmark skriver innledningsvis at Benestad sammenlagt bruker nesten 40 % av sin spalteplass til personlig diskreditering av motparten, samt til fremhevning av egen kompetanse og erfaring. «Hans retorikk er nedlatende, uakademisk og ikke en forsker verdig, og det er tydelig at han ikke tolererer en fri og åpen debatt.» Vi lar dette ligge sammen med Benestads konsensusargumentasjon, da dette ikke har noen betydning for klimadebatten, og går til noen av Bergsmarks hovedpunkter.
Temperaturen over 2000 år
Benestad kopierer sin kollega Samset fra Institutt for klimapolitikk, og forsvarer alt som er skrevet av FNs klimapanel (IPCC), inklusive den skandaliserte hockeykøllegrafen til Michael Mann. I dette klimapaneluniverset er naturlige klimavariasjoner ubetydelige, og det er vår CO2 som dominerer.
Bergsmark påpeker at «Vi ser også at vi faktisk de siste 3500 år er i en periode med en fallende trend,» og dokumenterer dette klart for de siste 2000 årene med figuren vist over til venstre, hvor altså vår CO2 bare har hatt betydning etter 1950 ifølge IPCC. Her ser vi tydelig varmeepoken da vikingene bosatte seg på Grønland, med den påfølgende Lille Istid. Den observerte temperaturendringen de siste 100 årene fortoner seg definitivt som noe puslete i forhold til den naturlige varmetoppen for ca 1000 år siden.
Bare 4 prosent av CO2 i atmosfæren er menneskeskapt
Etter noen avsnitt om klimamodeller som feiler grovt og temperatur, kommer vi til atmosfærisk CO2 hvor våre utslipp av denne livgivende gassen demoniseres av alarmistenes talsmenn, til tross for at den bare i volum utgjør 0,04 % av atmosfæren, og hvor vanndampen er den klart dominerende drivhusgassen med 90-95% av effekten.
Bergsmark skriver om våre utslipp at betydningen er minimal, og viser til informasjon av EIA i USA som media her hjemme har ignorert:
«Tabellen (til venstre) er hentet fra Energy Information Administration. Her ser vi i øverste linje at menneskeskapt CO2 utgjør 23 100 Gt, mens totalen er 793 100 Gt. Det betyr at menneskeskapt CO2 utgjør 2,9 prosent.»
2-gradersmålet uten basis i erfaringsdata
Totalt går Bergsmark gjennom nesten ti punkter hvor IPCC-leiren kommer til kort. Ett av de viktigere er følgende avsnitt angående hva erfaringsdataene peker på når det gjelder global oppvarming i dette århundret. Det har seg nemlig slik at det ikke eksisterer noen observasjoner i naturen som entydig viser at CO2 har hatt noen målbar effekt på temperaturen. IPCC-leiren baserer seg utelukkende på en modellert fremtidig klimakrise, som sammen med det klimaskremmerne selv sprer av klimaskremsler i media skal utgjøre grunnlaget for bekymringene og offisiell klimapolitikk. Vi siterer i sin helhet:
«Det er altså svært viktig å være klar over at det ikke er observasjoner eller erfaringsdata som ligger til grunn for Klimapanelets utsagn om kommende temperaturøkning, men modellbaserte scenarier som hittil har vist seg å feile grovt, fordi modellene ikke har klart å fange opp at atmosfæretemperaturen ikke har steget signifikant siden 1998. Tvert imot, med bakgrunn i erfaringsdata fra satellitt- og værballongmålinger blir økt drivhuseffekt beregnet til bare 0,0033 grader per år, eller snaut 0,4 grader per 100 år, som en øvre grense».
0,4-gradersmålet?
Vi sitter altså igjen med 0,4-gradersmålet som er det som er sannsynlig til 2100 utifra empirien. Dette er klimaendringen som skal bekjempes med klimatiltakene etter klimaforliket og med pengebruken beskrevet av professor Hannesson her om dagen. Etter inspirasjon av Winston Churchill undres man en smule over at så mange skal bruke så mye tid og penger på å bekjempe noe som er så ubetydelig i forhold til de reelle utfordringer verden står ovenfor.
Det er mye mer å lese på EnerWe, og vi anbefaler leserne å gå dit for å få med seg resten.
