Bergsmark får full støtte i klimadebatten

De som startet denne klimadebatten ville avslutte den når de møtte motbør. Aftenposten vil ikke gjengi debatten fordi den avkler avisens ensrettede klimajournalistikk. De 6 professorene fra UiO ønsker heller ikke en naturvitenskapelig debatt hvor det er observasjoner og ikke modeller som legges til grunn. Her er utfyllende informasjon og vår kommentar.

Debatten til nå
Det hele startet i Aftenposten 21. juli med kronikken «Alarmerende oppvarming» forfattet av 6 professorer ved Universitetet i Oslo. Hovedinnholdet var en appell til følelser med bl.a. bruk av tobakkskortet i et oppslag som helt manglet naturvitenskapelige fakta.

Den 13. september fordelte fysikeren Stein S. Bergsmark (bildet) via email et tilsvar til de 6 etter at Aftenposten ikke ville gi plass til hans faktaorienterte innlegg, Her forsøkte Bergsmark å engasjere professorene i en konstruktiv klimadebatt.

Den 4. oktober sendte professorene via email et svar til Bergsmark hvor de til fortrengsel for en debatt viste til allmenn klimakonsensus. Det ble hevdet  – uten dokumentasjon – at alt Bergsmark skrev forlengst var tilbakevist.

Den 18. oktober legger Bergsmark frem en klimaerklæring signert av ni fagfeller med sterk klimakompetanse. Denne erklæringen underbygger Bergsmarks fremstilling. Innholdet foreligger her som en PDF-fil, men det hele kan leses lengre ned.

Oppsummert til nå er debatten ført naturvitenskapelig fra en side, mens den andre siden later til å ha kollektivt glemt sin Aristoteles, i og med at det kun appelleres til følelser og til autoriteter.

Hvem er klimadebattantene?
De 6 fra Universitetet i Oslo som startet debatten har følgende naturvitenskapelige kompetanse:

Katrine Borgå
Øko-toksikolog, med forskning i fagfeltet biogeokjemi inkl (re)distribusjon av forurensninger i forb. med et klima i endring.
Morten Dæhlen
Professor i informatikk og dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakjultet, flere detaljer her.
Truls Nordby
Faststoff elektrokjemi. Viser via UiO en lang liste over faginteresser hvor karbonfangst fremstår som mest klimarelevant.
Nils Chr. Stenseth
Biolog,og  muligens den mest erfarne og fremtredende klimadebattanten blant de 6.
Frode Stordal
Fagfelt iht UiO – Meteorologi og oseanografi. Underviser i atmosfærekjemi, klimasystemet og luftforurensninger.
Lena M. Tallaksen
Hydrologi hovedfag, bachelor i naturgeografi, matematikk og fysikk. Aktiv i klimadebatten, bl.a med et alarmistisk utspill her.

Fysikeren Stein Bergsmark har minst like solid naturvitenskapelig støtte i følgende personer som har underskrevet Bergsmarks klimaerklæring. For 8 av navnene finnes kortfattet CV her, den siste er Wibjörn Karlén, godt kjent som en av Sveriges naturvitenskapelige spydspisser.

Eigil Friis-Christensen
Fhv. direktør Danish National Space Institute
Fred Goldberg
Docent, GEO Svenska Polarinstiutet
Jens Morten Hansen
Seniorforsker, GEUS, De Nationale Geoogiske Undersøgelser, fhv. direktør Danske forskningsråd
Martin Hovland
Professor em. geologi, Universitetet i Bergen, ekspertkommentator IPCC AR4 og AR5
Nils Axel Mörner
Docent, marin geologi, Head of paleogeophysics & geodynamics, Stockholms Universitet, fhv President INQUA sea level commission
Einar Sletten
Professor em., fysikalsk kjemi, Universitet i Bergen
Jan-Erik Solheim
Professor em., astrofysikk, Universitetet i Tromsø
Kjell Stordahl
Dr. phil, prognoser, markedsutvikling og ny teknologi.
Wibjörn Karlén
PhD, professor em., fysikalisk geografi och kvartærgeologi, Stockholms Universitet, medlem Kungliga Vetenskapsakademin.

Men igjen, skal man følge Aristoteles og den samlede akademiske debattmetodikk frem til i dag, så er det irrelevant hvor mange hoder det er på hver side (ad populum) i en debatt. Det eneste som teller er hva man kan observere i naturen og dette utdyper Bergsmarks støttespillere i den påfølgende teksten.

Klimaerklæring fra fagfeller

Kommentarer til

Seks UiO-professorers kommentarer til

Stein Bergsmarks tilsvar på deres kronikk

«Alarmerende oppvarming»

Seks professorer ved UiO skrev den 21. juli 2016 en kronikk i Aftenposten. Den 13. september sendte Stein Bergsmark et tilsvar til denne kronikken til professorene og et antall ledende politikere. De seks professorene skrev så den 4. oktober et svar til Bergsmark. Dette svaret fra professorene vil vi undertegnede kommentere.

De seks professorene ved UiO ble av Bergsmark utfordret til en åpen debatt gjennom å kommentere et antall utsagn om klima og politikk som Bergsmark fremsatte den 13. september i sitt tilsvar til deres kronikk. For oss undertegnede fagfeller er det meget enkelt å forstå at de seks professorene ikke er i stand til å tilbakevise Bergsmarks utsagn. De ønsker tydeligvis ikke å delta i en faglig debatt hvor konklusjonen om en stor, hittil ukjent i klimahistorien og muligens irreversibel menneskeskapt oppvarming er politisk vedtatt. Professorene tyr derfor til en unnamanøver og unnviker kritikken ved å så tvil om dens grunnlag for deretter å fremheve at de har de faglige autoritetenes støtte.

Professorene kritiserer Bergsmark for ikke å ha gitt noen referanser. Avisartikler inneholder ikke noe noteapparat, og Bergsmarks utsagn består av lett tilgjengelige sitater fra IPCCs rapporter og gjengivelse av fakta som enhver klimaforsker enten allerede kjenner til eller lett kan skaffe seg tilgang til.

Videre påstås det at Bergsmark fremsetter gammelt nytt som er grundig tilbakevist. Når Bergsmark en rekke ganger siterer IPCC forstår man at påstanden om tilbakevisning er grunnløs. Når de således påstår at også IPCC-konklusjonene er grundig tilbakevist, så bør de forklare dette nærmere. De seks professorene hevder at IPCC-rapportene utgjør syntesen av all tilgjengelig forskning. Dette er feil. Mye er utelatt og feiltolket av IPCC, men referert og diskutert andre steder hvor forskere deltar uten politiske bindinger slik som i IPPC-leiren.

Bergsmark viser også til temperaturdata fra blant annet NASA og en rekke andre faktiske opplysninger som alle kan kontrollere. De fleste vil forstå at det ville vært svært uklokt av Bergsmark offentlig å fremsette grunnløse eller feilaktige utsagn slik professorene påstår at han gjør.

Professorene er sterkt uenige med Bergsmark at Norge er et lite land og at norske tiltak er uvesentlige i global sammenheng. Men det er en kjensgjerning at Norge bare har 0,5 prosent av verdens oljereserver, 1 prosent av verdens gassreserver og at om Norge gjennomfører lovede kutt fram mot 2020 gjenstår 99,95 prosent av verdens utslipp. Og med bakgrunn i forskning fra Massachusetts Institute of Technology, professor John Christy fra University of Alabama og Bjørn Lomberg fra Copenhagen Consensus Center¹, er det sannsynlig at dersom Norge i 2016 kutter 100 prosent av sine utslipp, så vil dette redusere den globale temperaturen i år 2100 bare med cirka 0,0015 grader.

Professorene viser til den rådende politiske klimakonsensus, og baserer seg på en artikkel av John Cook et al fra 2016. Derfor er det nødvendig å se på bakgrunnen for denne artikkelen fra Cook. I en undersøkelse gjort av Cook et al i 2013 ble 11 944 artikler vurdert. Man konkluderte med at 97,1 prosent av artiklene støttet standard definisjonen av global oppvarming, nemlig at mer enn halvparten av oppvarmingen siden 1950 skyldes mennesklig aktivitet. I en studie av David Legates et al i 2013² vises det imidlertid at bare 0,3 prosent av artiklene eksplisitt støttet denne definisjonen.

Legates viste at Cook bare hadde funnet 64 artikler (dvs ca 0,5 prosent) som støttet standarddefinisjonen ovenfor. Over 99 prosent av artiklene hadde altså ikke konkludert med at økningen av CO₂ var årsaken til en overveiende del av temperaturstigningen siden 1950. En nøyere sjekk viste at av disse 64 var det bare 41 som uttrykte støtte i klartekst. Derved kunne man konstatere at 99,7 prosent ikke ga klar støtte til påstanden om at mesteparten av oppvarmingen siden 1950 skyldes menneskelig aktivitet.

De seks professorene viser også til en konsensus blant 375 medlemmer av det amerikanske vitenskapsakademiet som den 20. september 2016 publiserte et brev der de retter oppmerksomhet mot det de mener er alvorlige konsekvenser av klimaendringene.

Konsensus er ikke vitenskapelig relevant, men det er sterkt overbevisende for den vitenskapelig ukvalifiserte leser. Og konsensus har heller ikke i denne sammenheng noen betydning, fordi Bergsmark refererer korrekte observasjonsdata og andre fakta som er lett tilgjengelig for alle klimaforskere, og som i liten grad er gjenstand for faglig uenighet.

I stedet for å delta i en faglig diskusjon som Bergsmark har invitert til, tyr de seks undertegnede professorer til diskreditering av Bergsmark og henvisning til en politisk konsensus som ikke har støtte i observerte klimadata, men utelukkende i klimamodeller med temperaturfremskrivninger som beviselig feiler. Det er nok å vise til IPCC i sin synteserapport (2014, side 41, Box 1.1. Figure 1) hvor den observerte globale temperaturøkningen 1998 – 2012 er sammenlignet med resultatene fra 114 klimamodeller for samme tidsrom. Av disse viser 111 eller 97.4 % for høy oppvarming. Vanlig forskerpraksis ville føre til at disse modellene ble forkastet. Kan de seks professorene forklare hvorfor disse modellene fremdeles brukes som grunnlag for unødvendige og kostbare vedtak som beskrevet i Parisavtalen?

Bergsmarks utsagn er korrekte og hans vitenskapelige klimasyn har støtte fra flere tusen forskere internasjonalt. Vi anbefaler derfor leserne på nytt å studere Bergsmarks tilsvar til professorene og deretter vurdere hvordan dette bør påvirke deres standpunkt i klimasaken.

Undertegnet den 18. oktober 2016

av

Eigil Friis-Christensen, fhv. direktør Danish National Space Institute

Fred Goldberg, docent, GEO Svenska Polarinstiutet

Jens Morten Hansen, seniorforsker, GEUS, De Nationale Geoogiske Undersøgelser, fhv. direktør Danske forskningsråd

Martin Hovland , professor em. geologi, Universitetet i Bergen, ekspertkommentator IPCC AR4 og AR5

Nils Axel Mörner, docent, marin geologi, Head of paleogeophysics & geodynamics, Stockholms Universitet, fhv President INQUA sea level commission

Einar Sletten, professor em., fysikalsk kjemi, Universitet i Bergen

Jan-Erik Solheim, professor em., astrofysikk, Universitetet i Tromsø

Kjell Stordahl, dr. phil, prognoser, markedsutvikling og ny teknologi

Wibjörn Karlén, PhD, professor em., fysikalisk geografi och kvaternær geologi, Stockholms Universitet, medlem Kungliga Vetenskapsakademin

1 http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/1758-5899.12295/full

2 http://link.springer.com/article/10.1007/s11191-013-9647-9