Eksotiske klimatiltak ute og hjemme

Politikerne ute og hjemme konkurrerer i klimaklovneri og vi skal i dag se på norske og britiske politikeres innsats for å vinne EM i denne nye sportsgrenen siden det snart er valgkamp i begge land. Felles for deltagerne er at de i et anfall av gruppetenkende politisk korrekthet innbiller seg selv at de redder verden, noe man åpenbart ikke kan være imot, men for alle praktiske formål er dette en konkurranse i å ødelegge velferdssamfunnet ved å gjøre energi til en mangelvare og ved å klimatilintetgjøre størst mulige verdier som burde vært brukt på skole, helse, eldreomsorg og samferdsel for å nevne noe. Barnebarna får stadig mer å le av eller gråte over.

Høyre med Tina Bru
Tina Bru er stortingsrepresentant for Høyre i Rogaland, og sitter i energi- og miljøkomiteen som Høyres energipolitiske talsperson. Vi noterer oss en sterk opphentning fra en bunnposisjon i klovnefeltet, Høyre er et parti som engang førte en ansvarlig økonomisk politikk men som nå i enda et anfall av EU-underdanighet skal konkurrere med EU i helt meningsløse klimatiltak. Tiltak KR forøvrig omtalte allerede 8.februar.

Tina Bru er ifølge dette oppslaget i Sysla stolt over sin innsats i en nattlig seanse 25.mars på stortinget med vedtak av Klimamål 2030. Hun uttaler ifølge avisen at dette er «noe av det viktigste jeg har gjort på Stortinget», og at Stortinget har «lagt ambisiøse og fornuftige rammer til grunn for norsk klimapolitikk fremover». Bru lirer av seg de sedvanlige flosklene, bortsett fra – og helt korrekt – at det ikke hevdes at dette er bærekraftig politikk.

Vår forpliktelse å begrense noe som ikke eksisterer?
Tina Bru poengterer at det er «vår forpliktelse for å begrense den globale oppvarmingen», ja hun snakker om den globale oppvarmingen vi ikke har hatt på lenge.
Ifølge figuren til venstre over satelittmålt temperatur fra RSS som måler mer pålitelig enn HadCRUT4 og mer systematisk i en atmosfærisk søyle, fant opphøret av oppvarmingen sted for 18 år og 4 måneder siden.
Oppvarmingen opphørte for 19 år og 8 måneder siden ifølge statistisk analyse av meteorologiske værdata for bakketemperatur i HadCRUT4 som administreres av CRU ved East Anglia universitetet. Med andre ord, ingen global oppvarming etter at Tina Bru feiret bursdagen sin med 10 lys på kaken.

Venstre med Trine Skei Grande
Mens MDG vil strupe økonomien for å redde verden, skal Venstre som vanlig ha i både pose og sekk. Man går for tiltak som gjør energien alt for dyr og på sikt skaper energiknapphet, samtidig som man fabler om grønn vekst uten å ense at Spanias grønne vekst likviderte 2 gamle arbeidsplasser for hver nygrønne og etterlot en gjeldsbombe til Spanske velgere. Med landsmøtevedtak om fossilfrie bysentre innen 2025 var landsmøtet litt i utakt med partilederen som ville ha dette gedigne klovneriet allerede i 2020, med forbud mot bensin- og dieselbiler i bykjernene. Hva de forøvrig mente med fossilfritt var noe uklart, mon tro om Venstre nå vil flytte dinosaurfossilene på Naturhistorisk museum til Kyrksæterøra?

Suveren innspurt og gull til Trine Skei Grande, selv SV’s innsats som klimahaleheng til forrige regjering blekner i forhold til dette. Etter en slik opptreden tar det neppe lang tid før vår kjære statsminister ringer Sp med landbrukssubsidiene som agn, hvis hun ikke allerede har gjort det.

Valgkampen i Storbritannia er i full gang
Partiene der er i forkant av valget 7.mai nå ute med hver sin liste over eksotiske klimatiltak, vi takker Bishop Hill for å ha fisket opp godbitene fra sumpen av valgmanifest fra partiene.

De Grønne har svært klar tale i sitt manifest: en 90% reduksjon i «utslipp» innen 2030 og konvertering til «zero-carbon» økonomi innen 2050. Noe som – helt genialt – finner sted ved økt energieffektivitet, massive investeringer i fornybarhet, gradvis forbud mot atomkraft og kull og bannlysning av hjemlig gassproduksjon via fracking. På toppen av klimapuddingen troner karbonkommunismen: «The fairest way to to share emissions rights is equally. So we support the idea of an economy-wide system of carbon quotas…»
Britene skal øyensynlig overleve ved å fyre med hverandres klimakvoter i vintersesongen.

De konservatives manifest er omtrent like bedrøvelig lesning. De starter med en rørende omsorg for isbjørnen som nå er så tallrik at den er en pest og en plage for fastboende i store deler av Arktis: «We will press for full ‘endangered species’ status for polar bears and a ban on the international trade in polar bear skins, as well as for greater attention to be paid to the impact of climate change on wildlife and habitats in Polar Regions in the Arctic Council and other international fora.»
Og avslutter med å være direkte uærlige: All parts of the UK will soon be helping to deliver secure, affordable and low-carbon energy, from the Hinkley Point nuclear power station, to offshore wind turbine manufacturing at the new Green Port in Hull, the next generation of pipelines West of Shetland and the Swansea tidal lagoon.
Her er det ja til fracking, og ja til klimaavtale i Paris og alt det andre som har ført Storbritannia til randen av strømrasjonering i vintersesongen. Neppe noen valgvinner.

Labour tar likevel kaka i denne valgkampen. I et manifest så preget av politisk tåketale at man skulle tro de hadde brukt Jonas Gahr Støre som rådgiver, er det ikke langt mellom perlene. Her er energipolitikken: “a legal target to remove the carbon from our electricity supply by 2030”.
Man leter helt forgjeves etter hvordan de skal få til den umuligheten, her er det mest konkrete: “We will create an Energy Security Board to plan and deliver the energy mix we need, including renewables, nuclear, green gas, carbon capture and storage, and clean coal.”
Altså flere byråkrater som skal raffinere den orwellianske nytale «green gas» og «clean coal». Med CCS skal de øyensynlig ha flere månelandinger a la Stoltenbergs Mongstadprosjekt. Med en Labourseier kan Norge få et nytt eksportprodukt: Månelandingsteknologien fra Mongstad?
Der de grønne i en omfattende detaljbeskrivelse viser hvordan økonomien skal ødelegges, er Labour tause utover å servere flere floskler, noen grensende til det poetiske som denne: “put climate change at the heart of foreign policy”. Seriøst? 7.mai tar velgerne stilling til det.

Edit: UKIP er alene om å avvise både klimaloven og den klima- og energipolitikken som blir ført,jfr deres manifest: «The three old parties collude to reinforce failing energy policies that will do nothing to reduce global emissions, but which will bring hardship to British families. Their ‘green’ agenda does not make them friends of the earth; it makes them enemies of the people.»

Hva har EU og Norge til felles i klimapolitikken?
Med nasjonal klimalovgivning og felles EU-tiltak skal man begrense atmosfærens innhold av CO2 – en livgivende gass som er plantemat, nødvendig for plantenes oksygenproduksjon og som det er en mangel på i atmosfæren, eller rettere sagt, de skal detaljregulere den menneskelige andelen av CO2 i atmosfæren, ca 4% av en gass som utgjør 0,04% av atmosfæren hvor halvdelen av atmosfærisk CO2 spises opp av plantelivet selv på 5 år – og dermed reddes verden fra klimakrisen i regi av politikere som har satt seg selv i en Messiasrolle.

Er brusen i brus virkelig en trussel mot menneskeheten?
Myten om at mer CO2 fører til høyere temperatur er selvsagt aldri bekreftet ved observasjoner og da står vi igjen med en religiøs klimamyte kombinert med et massivt anfall av politisk gruppetenkning. CO2 brukes forøvrig til daglig i en mengde prosesser bl.a tørris, øl, brus, bakst foruten at det gjennomsnittlige mennesket puster ut ca 500 kg CO2 årlig – noe som garantert vil bli avgiftsbelagt før eller senere hvis diverse klimaklovner blir gjenvalgt.

William Henry (1774–1836)
I sin nasjonale kunnskapsløshet er disse politikerne totalt uvitende om at CO2-innholdet i atmosfære og hav reguleres ved Henry’s lov som resten av menneskeheten har kjent til siden 1804. Havets temperatur er viktigst for evnen til å holde på CO2, desto kaldere havet er jo mer CO2 gjemmer seg i havdypet. Ved «utslipp» til atmosfære så vil det sultende plantelivet forsyne seg grådig, mens det resterende vil fordele seg med 1 andel til atmosfæren og 50 andeler til havene.

Hva i alle dager kan det være som styrer havtemperaturen og dermed det atmosfæriske CO2-innhold? Er det eller er det ikke den hovedskyldige vi ser på bildet over til venstre, den som i klimapolitikernes parallelle men særdeles lite bærekraftige verden står opp hver morgen fordi hanen galer?

Definitivt ambisiøst fra Stortinget i Klimamål 2030. Men fornuftig?