Ekstremværsdødsfall i Norge er markant nedadgående

Av Kjell Stordahl, medlem av KVR

På grunnlag av et oppslag i avisen Independent med prediksjoner om sterk vekst i dødsfall grunnet ekstremvær, ser dette oppslaget på en analyse av hva ekstremvær historisk sett har ført til av dødsfall i Norge. Deretter vurderes forskningsmetode, modeller og prognoser. Avslutningsvis vurderes hvorvidt prognosen kan gjøres gjeldende for Norge, hvis forutsetningene er gyldige. En vesentlig kortere versjon av teksten under kommer i neste utgave av Klimanytt.(KN209).

Bakgrunn
Avisen Independent har i august i år et oppslag der forskere uttaler at ekstremvær i slutten av dette århundre kan drepe 150 000 mennesker i Europa hvert år. Noen vil sikkert bli bekymret av slike prediksjoner. Underliggende analyser kommer fra en forskningsartikkel støttet av European Commission. For å være i stand til å vurdere slike utsagn, kan det være greit å gå tilbake til vår egen historie.

Det startes med å gi en oversikt over dødstallene for de største ulykker og katastrofer og epidemier i Norge gjennom de siste århundrene og så sammenligne disse dødstallene med avisen Independents foruroligende prediksjoner.

Katastrofer og store ulykker i Norge
En oversikt over katastrofer og store ulykker i Norge finnes her. Listen gir oversikt over hendelser i Norge der minst 15 personer døde. Den dekker både store ulykker og epidemier. Listen gir ikke fullstendig oversikt over alle hendelser fra krigshandlingene 1940–45 i Norge eller senking av norske skip i andre farvann. Dødsfall fra krigshandlinger er da heller ikke tatt med i den videre omtalen her. Oversikten starter fra år 1345.

Det er skilt mellom epidemier, forlis, fly- og togulykker, terrorkatastrofer og naturkatastrofer ved orkan/storm, snøskred, snøstorm, leir- og fjellskred med tsunami og flom som er samlet i en egen tabell.

Epidemier
De største epidemier har vært Svartedauen, 1349–50, der ca. 300 000 døde, koleraepidemiene i 1848–57 der ca. 3200 døde og Spanskesyken, 1917–20, der 15 000 døde.

Tallrike influensaepidemier har inntruffet som Asiasyken, 1957–58, Fugleinfluensaen, 2005 og Svineinfluensaen, 2009–2010. Disse rammet imidlertid ikke så hardt som fryktet.

Forlis
Totalt er det registrert 29 forlis. Første registrerte forlis var i 1625 med 210 omkomne; det siste i 2004 med 18 omkomne. (Det er ikke oppgitt oversikt over årsakene til forlisene. Unntak er forlisene grunnet stormer i Lofoten i 1849 og 1893).

Flyulykker og togulykker
Det er registrert 12 fly- og helikopterulykker og 3 jernbaneulykker

Terrorkatastrofe
Terroraksjonen i 2011 resulterte i 77 omkomne henholdsvis ved Regjeringsbygget og på Utøya.

Tabellen er delt i to som viser naturkatastrofer før og etter år 1900. Det går frem at det kun har vært en stor storm etter 1900 – den i 1901 som krevde mange menneskeliv – nemlig 34.

På 1900-tallet ble det registrert at store snøskred og store leir- og fjellskred tok henholdsvis 56 og 175 liv.

Etter krigen (1939-45), er det registrert at antallet som har omkommet i store snøskred og store leir- og fjellskred i Norge er 37. I løpet av de siste 50 år var det 16 som omkom i Vassdal-snøskredet i 1986.

I disse to periodene er det ikke registrert store orkaner, stormer eller snøstormer som har tatt mange menneskeliv.

 I 1718, midt under Den lille istiden, kom det en snøstorm under krigshandlinger mot svenskene som tok ca 3800 liv. Dette er ikke tatt med i tabellen.

Det er tydelig at antall som døde av store naturkatastrofer i Norge har vært avtagende. Vi vet at menneskeskapt CO2-produksjon er økende og at produksjonen ble forsterket like etter krigen ved stadig økende olje-, gass- og sementprodusjon som fører til økt atmosfærisk CO2. Dette har ikke hatt betydning for dødsraten for store ekstremvær ulykker i Norge som jo ligger nær null!

Konklusjonen er at menneskeskapt global oppvarming ikke påvirker ekstremvær dødeligheten i Norge. I Norge er det heller slik at en høyere temperatur kan være med på å redusere dødsfall som skyldes kulde.

Redaksjonen har lagt til illustrasjonen, et kjent maleri fra retretten fra Norge i 1718 etter et mislykket felttog. Den svenske hæren som på forhånd var herjet av sult, desertering og epidemier og ikledd tynne sommerklær, la ut på sin retrett over fjellet fra Trøndelag i januar, men gikk i oppløsning grunnet en snøstorm.

Ekstremvær dødelighet i Europa
Som nevnt hadde den engelske avisen Independent et oppslag om at forskere uttaler at ekstremvær i slutten av dette århundre kan drepe 150 000 mennesker i Europa hvert år.

FNs befolkningsprognoser viser at befolkningen i Europa nå stagnerer og vil ved århundreskiftet være på i underkant av 700 mill. Når forskerne i denne artikkelen anslår at ekstremvær dødeligheten i år 2100 er 150.000, tilsvarer dette en ekstremvær dødelighetsrate på 150.000/700.000.000 = 0,02 % per år noe som selvsagt er skremmende.

Hvor er det så avisen henter stoffet sitt fra? Det er fra en artikkel i The Lancet. Planetary Health «Increasing risk over time of weather-related hazards to the European population: a data-driven prognostic study» som fire forskere har skrevet i et prosjekt som er finansiert av EU.

Forskerne har utviklet en modell for å prognostisere antall døde i vær-relaterte ulykker i 30 årsintervaller – helt frem til år 2100 som jo er en svært lang prognosehorisont. Utgangspunktet er en 30 års referanseperiode (1981–2010) og det er samlet inn 2300 filer fra en ulykkesdatabase. Ulykkene er fordelt etter hete- og kuldeperioder, skogbranner, tørke, stormflo, flom og stormer. Modellen tar hensyn til en populasjonsutvikling basert på tradisjonelle demografisk faktorer som underlag for eksponering av antall døde i de respektive ulykkestyper.

FNs klimapanel (IPCC)s utslippscenario modell, SRES A1B, er integrert i prognosemodellen til forskerne. Den er en naturlig «driver» i modellen som beskriver at antall omkomne i ulykker øker proporsjonalt med utslippene. I tillegg er det bygd inn en sårbarhets-faktor som er differensiert på ulike europeiske land.

I referanseperioden (1981–2010) ble det registrert at rundt 3000 europeere mistet livet hvert år i vær-relaterte ulykker. Prognosemodellen viste en 10 dobling i perioden (2011–2040), 30 dobling i perioden (2041–2070) og en 50 dobling i perioden (2071–2100).

Ekstremvær dødelighet i Norge
Spørsmålet er om noen av disse beregningene er relevante for norske forhold?

Statistisk sentralbyrå lager befolkningsprognoser for Norge. I 2015 var det 5,2 mill. innbyggere i Norge. Langtidsprognosen for år 2060 er 7,0 mill innbyggere. Antall innbyggere i Norge stagnerte før økt innvandring førte til ny befolkningsøkning. Dersom det antas at befolkningen i Norge, vil bli 8 mill i år 2100 og at årlig ekstremvær dødelighetsraten er på 0,02 % slik forskningsresultatene for Europa viser, vil den årlige ekstremvær-dødeligheten i Norge ved århundreskiftet være 8 000 000 x 0,02 % = 1600! Over en 50 årsperiode vil dette gi 80 000 døde av ekstremvær i Norge!

Det må påpekes at den årlige ekstremvær dødelighetsraten på 0,02 % er et gjennomsnittstall for Europa for året 2100 og representerer ikke Norge.

I løpet av de siste 50 årene er det i Norge registrert en stor vær-relaterte ulykke. Det var snøskredulykken i Vassdalen i 1986 som krevde 16 menneskeliv – som da tilsvarer en årlig ekstremvær dødelighetsrate på 16/(5.000.000 *50) = 0,0000006 % for store klimaulykker i denne perioden!

Denne hendelsen skyldes heller ikke hete og varmere klima, men kulde.

Konklusjonen så langt er at denne type modellering ikke passer for norske forhold.