Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Forfattet av Dr. Philos Kjell Stordahl
Aftenposten hadde på førstesiden 10. september oppslaget «Tre ganger mer ekstremvær på 30 år». Jeg går ikke inn på utviklingen av globalt ekstremvær her, men ønsker å gi en oversikt over situasjonen i Norge. Mange kan kanskje tro at ekstremværutviklingen i Norge er slik som beskrevet i overskriften, men det er den ikke.
Gjennom de siste årene er det blitt mer og mer vanlig å kalle enkelte værsituasjoner for ekstreme og så oppgi at menneskeskapt global oppvarming er årsaken. Det er også skapt et inntrykk av at ekstreme værsituasjoner er økende. Imidlertid imøtegås disse synspunktene basert på offisiell statistikk fra Meteorologisk institutt.
Tidligere tiders ekstremvær
Fra tidligere tider er særlig Storofsen og Galnemåndag kjent.
Storofsen 21.-24. juli 1789: Langvarig og kraftig regn førte til Norges mest dødbringende flommer i historisk tid. Den tok minst 61 menneskeliv i Gudbrandsdalen, Østerdalen og Valdres.
Galnemåndag, orkanen som rammet Vestlandet 12. mars 1822: Den krevde minst 170 menneskeliv, kanskje over 300.
1882 var det store orkanåret for Nord-Norge. Det toppet seg med tre orkaner i januar og februar.
Nyttårsorkanen i 1992
Nyttårsorkanen i 1992 og orkanen Dagmar i 2011 er de ekstremværhendelser som i løpet av de siste 35 årene har forårsaket suverent flest naturskader – det vil si mer enn 30.000 skader hver. Etter Nyttårsorkanen i 1992, ble Meteorologisk Institutt pålagt å ha et eneansvar for å sende ut ekstremvarsler som er varsler om kommende ekstremvær. Ved ekstremvarsler blir styresmaktene varslet slik at de kan sette i gang forebyggende tiltak mot ekstremvær.
Definisjon av ekstremvær
For at uvær skal defineres som ekstremvær må minst ett av følgende kriterier tilfredsstilles.
–Store nedbørmengder eller endrede temperaturforhold som kan føre til stor flom.
–Ekstremt stor snøskredfare over store områder.
–Stormflo (ekstremt høy vannstand langs deler av kysten).
Oversikt over ekstremværhendelser
Meteorologisk Institutt har siden juli 1995 navnsatt hvert enkelt ekstremvær. Siden 1994 er det ført en oversikt over ekstremværhendelser i Norge. Figuren viser antall ekstremværhendelser. Linjen i figuren viser antall ekstremværhendelser som funksjon av tiden basert på regresjonsanalyse. Gjennomsnittlig antall ekstremværhendelser i perioden er om lag 3,1 per år. I 2017 er ekstremværet Vidar i januar den eneste hendelsen så langt. Figuren viser at antall ekstremværhendelser har avtatt med tiden. Regresjonsanalysen viser at antall ekstremværhendelser er estimert til å avta med 0,07 per år. Dette tallet er imidlertid ikke statistisk signifikant.
Figur Forløpet av antall årlige ekstremværhendelser i Norge 1994 – 2016 og en regresjonsmodell som viser trend for gjennomsnittlig antall hendelser.
Naturskadestatistikk ivaretas av Finans Norge. Den viser at 77 % av naturskadene skyldes storm, 15 % flom, 5 % stormflo, 3 % skred og 0,3 % jordskjelv.
