Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
En studie av Christopher Booker, med forord av Richard Lindzen.
Denne studien er utgitt av GWPF og forfattet av Christopher Booker på grunnlag av studier utført av psykologiprofessor Irvin Janis (1918-90) som ble berømt for sine studier av gruppetenkning. Men som Booker forklarer var Janis aldri opptatt av å finne tilfeller av gruppetenkning fjernt fra egen faglig interesse sentrert på beslutningsprosesser i amerikansk utenrikspolitikk. Men hans ideer om gruppetenkning som fenomen kommer godt til syne i klimadebatten hvor man finner elementene som er dominerende i gruppetenkningen: alarmistiske ideer og premisser som ikke tillates testet mot virkeligheten, men som rotfestes som sannhet ved at de opphøyes til en konsensus hvor alle kritikere må knuses.
Forord av professor Richard Lindzen
Det bisarre problemet med klimakatastrofer har eksistert lenge nok til det har blitt mulig å spore dets historie i detalj, og faktisk er det flere gode nyere bøker som gjør dette ved å plassere problemet i sammenheng med en rekke miljøaktige, økonomiske og politiske trender. «Rupert Darwall’s Green Tyranny» og «Bernie Lewin’s Searching for the Catastrophe Signal: The Origins of the IPCC» fortjener spesiell omtale i denne forbindelse.
Bookers relativt korte monografi reiser spørsmålet ganske annerledes men dyptgående. Nemlig, hvordan kommer ellers intelligente mennesker til å tro på slikt villfarent nonsens, til tross for indre motsetninger, motstridende data, tydelig korrupsjon og latterlige politiske konsekvenser. Booker viser overbevisende gruppetenkningens styrke når det gjelder å overvinne den rasjonelle tenkning som vi håpet kunne spille en rolle. Fenomenet gruppetenkning bidrar til å forklare hvorfor vanlige arbeidstakere er mindre utsatt for denne fellen. Tross alt, gruppen som de troende ønsker å tilhøre er den utdannede eliten. Dette kan ha spilt en stor rolle i valget av Donald Trump, som var avhengig av frustrasjonen blant de øvrige («deplorables», som Hillary Clinton refererte til) over idiotien de forbandt med elitens handlinger.
Hvordan kommer ellers intelligente mennesker til å tro på slikt villfarent nonsens, til tross for indre motsetninger, motstridende data, tydelig korrupsjon og latterlige politiske konsekvenser
Professor Richard Lindzen
Bookers vekt på situasjonen i Storbritannia er nyttig i den grad det ikke finnes noe annet sted hvor irrasjonaliteten i svaret på dette problemet har vært mer tydelig, men problemet med gruppetenkning eksisterer i hele den utviklede verden. Situasjonen overalt har vært forsterket av eksistensen av mange individer og grupper som har profitert kraftig på hysteriet (inkludert akademia, hvor finansiering basert på støtte til alarmismen har økt med en faktor på 15-20 i USA), men hvorfor så mange andre har opptrådt som medløpere til tross for de åpenbare ulempene med å gjøre det, fortjener den oppmerksomhet som Booker gir i sin beskrivelse.
Booker konkluderer
Akkurat som gruppetenkning førte til politiske katastrofer som Pearl Harbor, Grisebukta-invasjonen og eskaleringen av Vietnamkrigen, forsøker man å undertrykke seriøs debatt om klimavitenskap og den politikken som fremmes som løsning. Dette fører til irrasjonell oppførsel, kostbar feilslått politikk og korrupsjon på en enestående skala. Dette vil bare opphøre når gruppetenkningen til slutt kolliderer mot virkeligheten.
Enhver finansboble ender i en kollaps like sikkert som at gruppetenkning får en brå slutt. Dette skjer alltid når mennesker blir drevet av mengden, bare fordi de har mistet trang eller evne til å tenke selv.
