Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimaforkynner Mathismoen kunngjør i Aftenposten 18.april at klimagåten er løst. Ingressen består av følgende to setninger: «Glem alt du har hørt om ujevn global oppvarming. Glem klimapausen som alle snakket om for ti år siden.» Vi sammenligner i dag denne typen misjonerende journalistikk med kjent naturvitenskap. Erfarne lesere vet allerede at det Mathismoen skriver, nesten aldri er sant. Hva viser faktaene denne gangen?
Ja, det dreier seg om den varmepausen (Hiatus) Klimapanelet beskrev i femte hovedrapport i 2013/2014. Vi har tallene for temperaturtrenden før og under pausen fra WG1, kap 11, side 1010: «It may also be compared with recent rates in the observational record (e.g., ~0.26°C per decade for 1984–1998 and ~0.04°C per decade for hiatus period 1998–2012». Legg merke til at den gjenværende trenden beregnet fra HadCRUT3 er for liten til å være statistisk signifikant. Høflige akademikere påpeker at det kan like godt være støy i dataene, men la oss se på de pinligere detaljene.
Datasettet Klimapanelet bruker er HadCRUT, et samarbeidsprosjekt mellom UK Met Office og East Anglia Universitetets Climate Research Unit (CRUTEM), hvor den omstridte forsker Phil Jones ledet arbeidet med å legge sin administrative globale oppvarming inn i datasettet. Fra Climategate-skandalen vet vi fra hans eposter at han dikter opp data («mostly made up», se FOIA epost #2729) der de mangler .
Klimapanelet hadde et problem siden global temperatur sluttet å samarbeide i 1998, datasettet HadCRUT3 viste global nedkjøling, noe som var svært lite hjelpsomt når man skulle ut med budskapet i neste hovedrapport AR5 i 2013. Jones hadde allerede innrømmet på BBC at det var slutt på den globale oppvarmingen, og IPCC ble utsatt for stadig sterkere kritikk fordi man ikke ville innrømme dette.
Partene konstruerte derfor det nyere HadCRUT4 datasettet ved å legge til 0,1 til 0,2 C i anomaliene fra 2002 med den ønskede effekten at den svake nedkjølingen 1998-2012 i HadCRUT3 ble til en varmepause som også kunne selges til media som en svakere oppvarming på 0.04°C per tiår i HadCRUT4.
Her er den sentrale påstanden til Mathismoen, med støtte fra hans forkynnerkollega Samset:
Faktum er at oppvarmingen er svært jevn. Og det var aldri noen pause i oppvarmingen.
Mathismoen, Aftenposten, 18.april 2022
For det første er klimaforskningen entydig i påpekningen av fem ulike intervaller for global temperatur. Her fra Folland et al (2018) som deler utviklingen fra 1896 inn i tre kalde og to varme faser, med klar oppvarming bare i 50 av de siste 125 år: «We divide the instrumental record into five periods, three exhibiting GST slowdowns or actual cooling (1896–1910, 1941–1975 (The Grand Hiatus), and 1998–2013 and its subperiods 2001–2010 and 2001–2013) and two strong warming periods (1911–1940 and 1976–1997).»
Mathismoens første setning har intet berøringspunkt med virkeligheten. Trenden er særdeles ujevn med veksling mellom klar nedkjøling og klar oppvarming. Hans setning er en relikvie, konstruert for å styrke de troendes tillit til klimakirkens budskap.
En ny studie (Wei et al., 2022), lojal til IPCC-leiren, gjennomgår 90 studier på varmepausen. Som figurene under viser konkluderer alle studiene med at varmepausen er reell. Mathismoens andre setning i sitatet er altså usann. Den utgjør nok en relikvie til leserne av Aftenpostens misjonerende journalistikk.
Før sjette hovedrapport kom i 2021, med siste del av den i mars 2022, var situasjonen at også datasettet HadCRUT4 hadde sluttet å samarbeide med IPCC-leiren. Tar vi med de nyeste dataene viser HadCRUT4 hele 8 sammenhengende år med svak nedkjøling fra 2014, altså ikke i samsvar med budskapet som skulle ut til klodens innbyggere. (Se tilsvarende kjølende trend i UAH-dataene her).
Det oppstod dermed et sterkt behov for et nyere og mer politisk korrekt datasett, HadCRUT5, og dette er konstruert i to versjoner, ett med færre og ett med flere oppdiktede data fra områder hvor termometre ikke eksisterer. Felles for begge er at de er betydelig varmere enn HadCRUT4, spesielt i de El Nino-påvirkede årene 2015/2016. Men også fortidens anomalier er endret, pussig nok helt tilbake til 1850. Fortiden (1860-1900) er kjølt ned og tiden etter år 2000 er varmet opp i dataene, slik at vi får en sterkere varmetrend over tid.
Det viktigste er alltid utelatt av Mathismoen. Hvorfor global temperatur endres. Hva betyr sol, skydekke og havstrømmer? Er det mulig å se noe tegn til klimakrise i observasjonene? Her viser vi til Ole Humlums nye rapport «State of the Climate 2021», som blir omtalt av KR senere.
For en statistikers analyse av samtlige HadCRUT datasett viser vi til Ole Østlid på Værstat, som har foretatt denne gjennomgangen. Her er Værstats figur 1 (side 3) som viser forskjellen på HadCRUT 3 og 5.
Klimaforkynnernes markedsføring av den nyeste temperaturjuksteringen skjer altså med budskapet at det aldri har eksistert noen variasjon eller noen varmepause i den menneskeskapte globale oppvarmingen. Budskapet strider mot all kjent troverdig naturvitenskap, og hvis man utelukker at dette er religiøse fantasier (noe vi ikke tar stilling til her), så burde Økokrim komme på banen og etterforske hvor nær disse aktørene er et strafferettslig ansvar for medvirkning til bedrageri.
