Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Sammendrag fra Viv Forbes, sekretær for Clexit
Skadelige, kostbare og uvitenskapelige klimaavtaler burde rives istykker! Clexit er en ny internasjonal organisasjon som har som mål å hindre ratifisering av den kostbare og skadelige klimaavtalen fra Paris som blir støttet av EU og
den nåværende administrasjonen i USA. CLEXIT-komiteen består av 10 personer, hvor Norges representant er professor Ole Humlum (foto under), som i tillegg er medlem av Klimarealistenes Vitenskapelige Råd. Parisavtalen er til nå ratifisert av bare noen små land, som representerer 0,85% av globale utslipp.
Sammendrag fra CLEXITs stiftelsesdokument
«CLEXIT» (klima Exit) ble inspirert av Brexitavstemningen hvor det britiske folket trakk seg ut av EU-byråkratiets stadig mer diktatoriske grep. Uten publisitet eller alvorlig rekruttering, har Clexit allerede trukket til seg over 60 velinformerte ledere fra 10 land innen vitenskap, næringsliv og økonomi.
Clexit-sekretær Viv Forbes fra Australia, sa at utbredt håndhevelse av Paris klimaavtale vil være en global tragedie.
For EU og resten av den vestlige verden, vil ratifikasjon og håndhevelse av klimaavtalen fra Paris (og alle de andre tilknyttede forordninger og agendaer) innvarsle slutten på billig energi fra hydrokarboner til transport og elektrisitet, samt en utflytting av industri, hvor virksomheter som prosessering og raffinering flytter til land med billig energi.
For utviklingslandene vil Parisavtalen bety at de må gi avkall på fordelene med rimelig energi fra hydrokarboner, hvor de istedet tvinges til å stole på energi fra biomasse samt en væravhengig og upålitelig strømforsyning, noe som vil forlenge og øke disse landenes avhengighet av internasjonal u-hjelp. Utviklingslandene vil snart mislike å bli bedt om å alltid forbli i en situasjon med en energiutsultet økonomi drevet av vind / sol / biomasse.
Kanskje det mest lumske element i FNs klimaplan er «Green Climate Fund». Under denne ordningen, er utvalgte «rike» nasjoner forventes å pøse milliarder av dollar inn i et Grønt fond hvor midlene vil da bli brukt til å bestikke «fremvoksende nasjoner» til å vedta meningsløs grønn energipolitikk .
Naturligvis vil noen smarte politikere og spekulanter i BRICS-landene (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika) og i små øystater, forstå at de kan tjene på Parisavtalen ved å spekulere i karbonkreditter , eller melke fondet for «klimakompensasjon» eller «grønn energiteknologi «. Dette vil bare fungere en kort stund til fondet er tømt, og den påfølgende omlegging til virkeligheten kan bli svært smertefull.
Den FN-drevne krigen mot energi fra hydrokarboner har allerede forårsaket store tap for vestlig industri som i stor skala har flyktet til andre land. Fortsetter dette som forutsatt av Parisavtalen, vil de økonomiske nedgangstider bli til en verdensomspennende depresjon, og alle nasjoner vil lide.
Vi må stoppe denne intetsigende sløsingen med samfunnets oppsparte midler, ødeleggelse og fordrivning av vår industri må opphøre; det må bli slutt på å drap av sjeldne flaggermus og fugler med vindturbinblader; stans av pelletisering av trær for å frakte dem verden rundt for å mate kraftverk utviklet for å brenne kull; det må bli slutt på å konvertere mat til drivstoff for motorkjøretøyer; og slutt på å rasere busk og skog for å anlegge plantasjer for dyrkning av biobrensel.
Karbondioksid kontrollerer ikke klimaet. CO2 er livsviktig plantemat og mer karbondioksid vil medføre mer plantevekst og en grønnere verden.
Flere detaljer er gitt i «The Clexit Founding Statement«, som du finner her sammen med orginalteksten fra Australieren Viv Forbes. Sammendraget er oversatt til norsk av Geir Aaslid.
