Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
EUs toppmøte denne weekenden hvor bl.a vår statsminister Erna Solberg deltok, har etter press fra land i Østeuropa strøket alle formuleringer for et såkalt karbonnøytralt klimamål i 2050. Her er detaljene i det som er kjent.
Klimapolitikken har sin egen kvasivitenskapelige sjargong, stort sett basert på politiske vedtak som både er meningsløse og mer basert på religiøs tro enn på klassisk naturviten. Karbonnøytralitet er en slik floskel, som er et EU-mål for når EU-landene (med haleheng som Norge) kommer i en situasjon der man kun slipper ut like mye CO2 som naturen reabsorberer. Håpet er at man kan lovregulere seg til et mytisk 1.5C temperaturmål basert på det grovt feilaktige premiss at våre «utslipp» har en målbar påvirkning på klimaet, mens sola ikke har noen praktisk betydning.
Høstens 1.5C klimarapport som forelå i Katowice ble ikke engang akseptert av Klimamøtet i Katowice da både Russland og USA protesterte, men for de svært klimatroende politikerne i den vestlige delen av EU og i Norden har dette dokumentet likevel status som en fatwa, støttet av et FN-system som anses som mer ufeilbarlige enn Paven var i gamle dager.
(Red.anm. revidert avsnitt 25/3 kl 20.45) Siden det i utgangspunktet heller ikke er mulig å forholde seg til begrepet karbonnøytralitet uten svært kreativ bokføring av imaginære verdier, så blir det hele uten mening. Graden av vitenskapelighet i 1.5C rapporten er omtalt her. (Svaret er nær null). Men klimapolitikken både ute og hjemme har lenge hatt den forunderlige egenskap at den kan trumfe tyngdekraften.
Et godt eksempel på absurditeten er at beregningen av menneskets utslipp ikke inkluderer våre utpust, som i gjennomsnitt kan bestå årlig av et halvt tonn CO2 for hver eneste innbygger i EU. CO2-molekylet som for menneskeheten er livsnødvendig i fotosyntesen har fått status i EU som en demon som må drives ut med alle midler. Dette til tross for at man i geologien og biologien er svært klare på at det er CO2-mangel i atmosfæren.
Det vi vet er at Merkels Tyskland nå har skilt lag med de mer klimatroende regjeringene i land som Frankrike, Nederland, Spania og Sverige. Tyskland står nå sammen med Polen, Tsjekkia og andre i øst som prioriterer økonomisk vekst framfor absurd markeringspolitikk. Alle formuleringer om et karbonnøytralt EU i 2050 er tatt av kartet. De samme landene motsetter seg enhver bruk av årstall som mål for karbonnøytralitet. Dermed blir de Nordiske lands erklæring om karbonnøytralitet til EU fra januar et enda mer meningsløst dokument siden man ivrer for noe nå EU sier nei takk til.
Enkelte medier melder at spørsmålet om karbonnøytralitet bare er utsatt til neste møte i juni, men all tidligere erfaring tilsier at når slikt strykes fra agendaen, så er dette et varig tiltak. Utviklingen i Europa viser også at de mer klimatroende statslederne er svekket av folkelige protester (Frankrike) eller av valgresultatene (Nederland).
Fra Tyskland er bildet mer komplisert. CSU er svært klare på at det ikke gir mening å sette opp nye klimamål for 2050 når det er uklart om man kommer i mål for 2020 og 2030. Og det var åpenbart for alle i Tyskland allerede i 2014 at man ikke hadde noen som helst sjanse for å nå klimamålene for 2020. Likevel tar Angela Merkel på seg rollen som Klimakansler, når hun nå skal lede arbeidet med å få landet en føderal klimalov innen årets utgang som samler landets forpliktelser i et oversiktlig legalt rammeverk.
Man vet fra det siste utkastet til Tysk klimalov som er utarbeidet av miljødepartemetnet at landet der skal ta på seg karbonnøytralitet innen 2050. Samtidig skal landet påta seg å kutte utslippene til 2050 i forhold til 1990 med 95 %, et mål det ikke er mulig å oppnå. Samtidig vet man at den mektige industrisektoren ikke er enige i denne typen politikk, uten at de dermed har mestret oppgaven å få politikerne inn på et fornuftig spor. Men opposisjonen sentrert rundt FDP og AfD blir stadig mer høyrøstede når det gjelder landets selvskadende klimapolitikk.
Som man ser av Tysklands statistikk i figuren nedenfor så har ikke Tyskland beveget seg en millimeter i retning av reduserte utslipp i løpet av de siste fem årene. Man ligger fastlåst på 27,7 % reduksjon og hver eneste nye vindmølle krever økt satsning på kull- eller gasskraftverk som balansekraft siden landet sier nei til atomkraft.
