Falske klimanyheter i Aftenposten

Vi kan i dag informere leserne om et flunkende nytt og inntil nå ubenyttet klimaskremsel, publisert av en av markedslederne  for denne typen misjonerende journalistikk. Med påstanden om at våre CO₂-utslipp fører til at maten mister næringsinnhold i et intervju med Eric Nævdal fra Frischsenteret, tok Aftenposten 1. november et nytt skritt inn i sitt alternative univers hvor nesten intet er som man har lært i naturfagene på skoler og universiteter. De ulike påstandene blir gjennomgått og tilbakevist her, med referanse til bloggen til Morten Jødal, biolog, forfatter av boka Miljømytene og medlem av Klimarealistenes Vitenskapelige Råd.

Kvaliteten på matplantene reduseres med økte CO₂-utslipp
Dette var den sentrale påstanden, brakt til torgs i et intervju med Eric Nævdal, som startet forsiktig med en innrømmelse vi sjelden ser i Aftenposten i dette årtusenet: «at planter bruker CO₂ i fotosyntesen, og at karbon er viktig for at planter skal vokse», Deretter gikk det raskt nedover med en opplisting av detaljene i den drastiske reduksjonen i kvalitet som matvarer matplantene våre skal få oppleve med mer CO₂ i atmosfæren. Man undrer seg en del over hvordan Aftenposten kan bringe slikt til torgs uten noen form for kvalitetskontroll, men det å selge klimaevangeliet har tydeligvis prioritet foran alle andre hensyn. Deretter kan man lese følgende:

Grunn til bekymring
Dette er teori. Spørsmålet er om disse effektene er store nok til å ha betydning. Svaret er dessverre ja, og det måtte en matematiker med en lidenskap for biologi for å finne svaret.
Her gir teori-ordet en antydning om en forsiktig presisering fra forskeren, etterfulgt av avisens forsikring av at rette mann til å gi oss det riktige svaret er en matematiker med biologi som hobby. Igjen ser vi at klimaforskning er ikke som annen forskning i og med at avisen går til en matematiker og økonom for å få svar på problemstillinger som hører hjemme i biologien.

Våre lesere reagerte med undring, hva vet en matematiker om slikt, og har ikke menneskeheten dyrket mange av sine viktigste matplanter i drivhus med mangedoblet CO₂-nivå i relativt mange tiår? Hvordan kan det ha seg at ingen har oppdaget noen av de «drastiske» effektene før? Leserne våre appellerte til biologen og forfatteren Morten Jødal via sosiale medier, og han brukte store deler av torsdag kveld til å pløye gjennom et trettitall relevante forskningsrapporter før han var helt sikker i sin sak.

Påstandene i Aftenposten
Med en dobling av CO₂-nivået vil følgende skje, ifølge avisen
Planten tar opp mer karbon pr. volumenhet. Det gir mer karbohydrater
Planten får da mindre plass til nitrogen, og med mindre nitrogen … mindre proteiner.
Planten trekker til seg mindre vann gjennom røttene, med mindre opptak av … jern, sink og fosfor, som er essensielle for at vi skal overleve.
Pollen nok til bier og humler kan bli et problem, med referanse til gullrisplanten, uten at man greier å stave plantens navn korrekt hele to steder i teksten.

Dette kvantifiseres noe lenger ned til en N-reduksjon på 14-15 % og en reduksjon av flere mineraler og grunnstoffer «i størrelsesorden 10 %»  Som dokumentasjon vises det til flere studier, hvorav en som påstår at storfe vokser saktere enn før grunnet klimaendringene, mens den beste kilden for denne typen originale påstander er utelatt, studien anbefalt av Royal Society, som pekte på at klimaendringene fører til krympende sauer på St. Kilda utenfor Skottland.

Hva konsekvensene skal være
Avisen kan fortelle at for oss her i Norge skal ikke dette være så ille, men «for de 75 prosent av verdens befolkning som får mesteparten av proteinkonsumet fra planter, er dette potensielt alvorlig.» Man nøyer seg ikke med dette, også mangelen på sink i kostholdet kan være alvorlig for 150 millioner mennesker.
Avisen avslutter med nok en spekulasjon: «Hva konsekvensene blir for det globale økosystemet om lavere proteininnhold i planter blir et universelt problem aner vi ikke, men potensialet er der for en katastrofe.»

Frischsenteret
Denne forskningsstiftelsen er ikke noen hvemsomhelst i forsknings-Norge og har til nå ikke hatt klimaskremming som en vesentlig del av primært virkeområde. På deres egen nettside kan vi lese at dette er en frittstående stiftelse for samfunnsøkonomisk forskning opprettet av UiO. Der får man et inntrykk av at denne stiftelsen henger litt etter på flere områder, i og med at det opplyses at de fortsatt arbeider med tredje hovedrapport fra FNs klimapanel som ble utgitt i 2001. Andre steder jobber de med sjette og forhåpentligvis siste hovedrapport.

Faktaene er noe annerledes
Jødal opplyser på sin blogg følgende:
Mer CO₂ i atmosfæren har en nærmest uendelig liste av fordeler for våre planter.
Man har i mange tiår kjent at enkelte planter med mer vekst får senket innhold av nitrogen per vektenhet, men at dette kompenseres med mer nitrogengjødsling. Andre planter viser en svak økning.
Økt plantevekst gir med mer CO₂ uansett en «stor samlet økning i produsert planteprotein».
Mer CO₂ gir plantene mer antioksidanter, og i en del tilfeller mer A- og C-vitamin.
Beiteplanter for husdyr har sett en N-reduksjon med mer CO₂, men dyrket under moderne forhold har disse et tilstrekkelig høyt N-innhold for beitedyrene.
Våre bier og humler lever av nektar og pollen fra blomster. I en CO₂-rikere verden, vil de finne flere blomster.

Viten eller uviten?
Til alt overmål er dette stoffet presentert i avisens Viten-spalte, men det er ikke første gang både journalist og intervjuobjekt benytter vitenspalten til å brette ut egen uviten. Hvis dette er det mest innsiktsfulle en seniorforsker ved Frischsenteret har å vise fram, så får man håpe man slipper å se et tilsvarende intervju med en juniorforsker fra samme sted.

Det kan passe å låne tekst fra Aftenposten til slutt: «Hva konsekvensene blir for avisens omdømme om lavere faktainnhold i tekstene blir et universelt problem aner vi ikke, men potensialet er der for en katastrofe.»