Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Forfattet av Petter Tuvnes
Dette er en gjennomgang av grunnlaget for påstanden om at menneskeskapte utslipp av plantenæringen CO2 skal føre til global oppvarming og klimaendringer. Forskerne Tyndall og Arrhenius startet på 1800-tallet med primitiv apparatur og måleinstrumenter, slik målte de absorpsjon av infrarød (IR) stråling (varmestråling) i bl.a. luft og CO2
Mye er feil med klimateorien
Absorpsjon av IR-stråling i en gass skal føre til oppvarming. I atmosfæren skal dette teoretisk føre til lokalt varmere område («hot spot») med påfølgende global oppvarming og klimaendringer. Imidlertid er ikke noen slik «hot spot» blitt målt eller observert (ref. klimaforskerne dr. Wallace III, dr. Christy, dr. D’Aleo, 2017 og Klimanytt 115. Klimamodellene som er fundert på denne teorien stemmer da heller ikke (ref. dr. R. W. Spencer og dr. J. Christie, UAH og Klimanytt 88).
Modellene viser alt for høy temperatur sammenlignet med virkeligheten (jfr figuren til venstre). Dessuten endres temperatur før CO2 endres, så da kan CO2 umulig være årsak til temperaturendringer (ref. Vostok iskjernemålinger vist av Al Gore i filmen «An inconvenient truth» og prof. O. Humlum et al. 2013). Effekten av IR-aktive gasser i atmosfæren kalles en «drivhuseffekt», men et drivhus er lukket og stenger for luftutskifting, mens atmosfæren er åpen, og luftsirkulasjon (konveksjon) er viktigste varmetransporterende mekanisme i den nedre atmosfæren (Troposfæren), – ikke stråling. Det er mye som ikke stemmer med klimateorien.
Ny etterprøving fra Dr. Allemendinger
Nå har en sveitsisk forsker, fysiker dr. Thomas Allmendinger etterprøvet eksperimentene med mer moderne apparatur og bedre måleinstrumenter:
The Refutation of the Climate Greenhouse Theory and a Proposal for a Hopeful Alternative.
Han har funnet en rekke feil og mangler ved de gamle målingene. Det som er oppsiktsvekkende er at ingen i nyere tid har gjort dette med den teknologien man har i dag, og enda mer merkelig at ingen har målt temperaturforløpet av gassene under påvirkning av IR-stråling. Man har bare målt IR-absorpsjon, men absorbert IR-stråling kan re-emitteres uten målbar temperaturpåvirkning på omgivelsene.
Dr. Allmendingers viktigste innvendinger mot de gamle målingene fra 1800-tallet er:
Forsøkene til dr. Allmendinger ble gjort med sollys, IR-lampe og varmeplate med gasser og luft både samtidig i rør side ved side av isopor og enkeltvis. Forsøkene bekrefter det viktige prinsipp at fargen på en overflate har stor betydning for hvor mye den oppvarmes og hvor mye stråling som reflekteres (albedo). Konklusjonene etter dr. Allmendingers eksperimenter er at det er nesten ingen forskjell på «drivhusgassen» CO2 og vanlig luft når det gjelder respons på IR-stråling. Begge gasser varmes opp til en grensetemperatur etter en tid. Også edelgasser har samme oppførsel, om enn grensetemperaturen kan være forskjellig. CO2 er altså ikke mer spesiell enn luften forøvrig når det gjelder oppvarming. Antagelsene til klimaforskerne har hittil vært at bare såkalte «drivhusgasser» responderer på IR-stråling, men det stemmer altså ikke. Både luft og edelgasser gir naturlig temperaturøking. Det er naturlig ettersom alle gasser har en viss varmekapasitet. Når solen skinner ned gjennom luften en skyfri dag så svekkes intensiteten fordi hele atmosfæren varmes opp fra solen i tillegg til konveksjon. Når vi vet at det er så lite CO2 i luften som 0,04 % (økt fra 0,03 til 0,04 % ila 150 år) og CO2 ikke er vesentlig forskjellig fra resten av luften, da er det åpenbart at CO2 har null målbar virkning på temperaturen i atmosfæren. Også fravær av «hot spot» bekrefter dette. I tester med oppvarming fra varmeplate og vertikalt oppover viste det seg til og med at det ble lavest temperatur med CO2 lengst vekk fra varmekilden. Null eller endatil negativ virkning av CO2 i atmosfæren medfører også null virkning på global temperatur og klimaendringer fra CO2.
Flere eksperimenter i Norge
Lignende målinger er også nylig utført i Norge. Prof. em. Jan-Erik Solheim, Thor Eriksen og Yngvar Engebretsen har publisert sine resultater i artikkelen «Leting etter drivhuseffekten». Fysikeren Thorstein Seim har gjennomført et eksperiment som er anbefalt av NASA og publisert det på geoforskning.no. Seims forsøk verifiserte at CO2 stopper noe stråling, men begge forsøkene viste at det ikke blir økt temperaturøking med CO2 sammenlignet med luft. Solheims forsøk viste endatil negativ temperaturfølsomhet med mer CO2.
Målinger i atmosfæren over Canada har også detektert økt absorbsjon pga økning i CO2, men temperaturen på bakken i området gikk ned i måletidsrommet, se Klimanytt 114.
Konklusjon
Drivhusteorien stemmer altså ikke med tester og målinger. Det er på tide å bråvåkne av marerittet om at CO2 ødelegger verden, og spare verden for 1500 milliarder USD i «climate business» hvert år, – penger og ressurser som kan benyttes til bedre formål.
