Klimanytt 115, av Petter Tuvnes
CO2 og andre klimagasser kjøler jorden ved å sende ut infrarød stråling fra toppen av atmosfæren. Når mengden av CO2 i atmosfæren øker, vil CO2-området som sender ut IR-stråling bli flyttet høyere opp i atmosfæren. Der er det kaldere, og CO2 gassen slipper ut mindre stråling. For å kunne sende ut mer stråling må den derfor varmes opp. Dette fører til at hele atmosfæren må varmes opp, og det blir varmere ved bakken (Lindzen 2007). Denne oppvarmingen, eller «hot spot» er ikke funnet som vi påpekte i 2012 på side 14 i heftet «Naturen-ikke menneskene-styrer jordens klima!»
Den manglende «hotspot»
skal være «fingeravtrykket» som beviser menneskeskapt global oppvarming og samsvar mellom modeller og virkelighet. Fraværet av denne viser at klimamodellene er uriktige. Klimaforskere har ikke villet vedgå at det hittil ikke har vært mulig å påvise noen «hot spot», og nå hevder professor Sherwood, UNSW i Australia, å ha påvist den forsvunnede «hot spot», det hele er publisert i Environmental Research Letters 11.mai 2015. Man kan se hva Sherwood hevder å ha funnet i det røde området i venstre bilde i figuren under.

Varmt område fra de forfeilede klimamodellene (se KN001) er vist i midten. Virkelige temperaturmålinger fra 28 millioner værballonger med radiosonder er vist til høyre. «Hot spot» er heller ikke påvist med avanserte satellittmålinger (ref. Dr. Roy Spencer, leder for UAH satellittmålingene).
Manipulerte data fra Sherwood et al.
Joanne Nova har en avslørende analyse hvor Sherwood og medarbeidere har brukt data for temperatur og vind i atmosfæren for å påvise «Hot spot». Deres første publisering i 2008 ble raskt tilbakebevist. I 2015 har de publisert nye resultater etter å ha inkludert nye data fra 2005 til 2013 og modifisert dataene på nytt ved gjentatt homogenisering og justering. I tillegg er det brukt statistiske metoder som er blitt kritisert av fagfeller. I den nye perioden 2005 til 2013 har det ikke vært noen global oppvarming, og da skulle det ikke vært noen ytterligere oppvarming av «hot spot» heller, fordi den skal lede an temperaturutviklingen med forsterket effekt av mer CO2 og vanndamp ifølge klimateorien. Sherwood påstår at «hot spot» er blitt like mye oppvarmet i begge periodene 1959-2012 og 1979-2012, men det blir feil. «Hot spot» burde finnes i perioden 1976-1999, men ikke i de periodene det ikke har vært oppvarming før og etter. De manipulerte data til Sherwood stemmer ikke med virkeligheten.
Sherwood et al. erkjenner at trenden burde ha bremset etter 1998, men det skjedde ikke. De innrømmer at å legge til de ekstra data i løpet av siste tiåret uten temperaturøking er «den viktigste grunnen til at trendene nå er litt sterkere enn de som vises i 2008-rapporten». De har lagt til data som ikke skal generere en «hotspot», og dette bidro til å gjøre den tydeligere! Sherwood kaller dette «interessant», og sier det fortjener en nærmere granskning. Ja, virkelig, for teori og virkelighet er i såfall motstridende.
Og observasjonene viser?
Klimaspesialist Dr. Roy Spencer, leder for UAH satellittmålingene, kommenterer også Sherwood 21.mai 2015. Spencer har evaluert satellittdata med det nye UAH dataset Version 6 og kommet til at «Det vi ser er at modellene avviker med en faktor på 2 når det gjelder overflatetemperatur, men kanskje med en faktor på 5 (!) for oppvarming i øvre troposfæren» (hvor «hot spot» skal være). Altså, fortsatt intet fingeravtrykk.