Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Vi har temperaturdata for februar fra UAH ved Dr. Roy Spencer. Globalt satellittmålt temperaturavvik fra gjennomsnittlig temperatur (TLT) for februar viser med +0,36 o C ubetydelig endring fra forrige måned. Pausen eller opphøret i signifikant global oppvarming som er beskrevet i FNs klimapanels siste hovedrapport fra 2014 er fortsatt reell. Vi viser til forrige måned for informasjon om hvordan FNs klimapanel redefinerer hvordan man beregner klimaet. For informasjon om værfenomenet ENSO (El Niño og La Niña), se Klimanytt120.
UAH står for «University of Alabama Huntsville», som publiserer månedlig avvik fra et gjennomsnitt av global temperatur for referanseperioden 1981-2010. Februar 2019 har med (+0,36 o C) gitt oss omtrent samme temperatur som januar (+0,37 o C) etter en kraftig nedgang siden tidlig i 2016.
Temperaturdataene i figuren over er hentet fra de nederste 8 kilometer av atmosfæren. En mer detaljert forklaring fra Dr. Spencer på dataene i figuren er her.
UAH bruker temperaturdata fra 3 satellitter (NOAA-18, NOAA-19, og den nyere Metop-B). Metop-B satellitten vedlikeholder sin egen bane slik at det for denne satellitten er behov for færre korrigeringer av observasjonene for en gradvis degradert bane etter hvert som tiden går.
ENSO står for El Niño Southern Oscillation og består av to faser av et værfenomen som gir varmeutveksling mellom hav og atmosfære; El Niño hvor varmt overflatevann i Stillehavet avgir varme til atmosfæren med vanndampens konveksjon, og La Niña hvor kaldere overflatevann bidrar til lavere atmosfærisk temperatur. NOAA i USA modellerer en svak
El Niño i sin ENSO status, og varsler i en fersk analyse fra 25. februar bare 55 % sjanse utover våren. Meteorologene i Australia regner nøytral ENSO med med 50 % sjanse for El Niño kommende vinter på sydlige halvkule. Det er i dag ikke noen aktiv kobling mellom hav og atmosfære som kan utløse en El Niño. Australia kommer med et oppdatert estimat 5. mars.
Roy Spencer kommenterer 1. mars på sin blogg den siste politiserte klimaforskningen, hvor en gruppe fra IPCC-leiren modellerer seg fram til at lave stratocumulus skyer som nå har en klar kjølende effekt vil forsvinne når CO2-nivået i atmosfæren tredobler seg. Forvent skremsler i mediene de neste dagene om en verden uten skyer og opp til 12 graders oppvarming. Ikke uventet baserer studien seg på det totalt diskrediterte RCP 8.5 scenariet. Men utgangspunktet er enda galere, for premissene i modellen er absurde.
Spencer beskriver hvordan studien har modellert havet som et lukket system, modellert område er 5×5 km og det er modellert med mer vanndamp i atmosfæren, stikk i strid med observasjonene som viser mindre vanndamp. Modellene er selvsagt designet for å vise at det bare er CO2 som påvirker global temperatur.
