Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Vi har temperaturdata for november fra UAH ved Dr. Spencer. Globalt satellittmålt temperaturavvik fra gjennomsnittlig temperatur (TLT) for november viser med +0,36 o C kraftig nedgang. Pausen eller opphøret i signifikant global oppvarming som er beskrevet i FNs klimapanels siste hovedrapport fra 2014 er fortsatt reell og et kaldere hav viser nå at en La Niña er i utvikling med en forventet tydelig nedkjøling i 1.kvartal 2018. For mer informasjon om værfenomenet El Niño som hadde sin topp i februar 2016, se Klimanytt120. TLT-dataene er fra lavere troposfære.
UAH Data
UAH står for «University of Alabama Huntsville», som publiserer månedlig avvik fra et gjennomsnitt for perioden 1981-2010. November 2017 har med (+0,36 o C) gitt oss en kraftig nedgang fra verdien (+0,63 o C) forrige mnd. Nordlige halvkule er 0,33 o C nå, ned fra 0,67 o C forrige mnd. Sydlige halvkule er 0,38 o C nå, ned fra 0,59 o C forrige mnd. En detaljert forklaring på dataene i figuren er her. (red.anm. korrekt graf lagt inn 9.des.)
UAH bruker data fra 3 satellitter (NOAA-18, NOAA-19, og den nyere Metop-B). Metop-B satellitten vedlikeholder sin egen bane slik at det for denne satellitten er behov for færre korrigeringer for en gradvis degradert bane.
La Niña kommende vinter!
Meteorologene i NOAA kunngjorde 9.november 2017 at mønsteret for kommende vinters klima (nov til mars) samsvarer med en svak El Nino, og dermed er meteorologene i Australia og USA mer eller mindre enige. Figuren viser hvordan NOAA modellerer det de betegner som «Amplitude-corrected Nino3.4 forecasts» med oktoberdata.
Dette fenomenet er normalt sterkest i desember måned, men det er enda uklart hvor sterkt utslaget blir. La Nina manifesterer seg først ved kaldere vann på havoverflaten, noe som betyr at satellittene trenger lengre tid for å registrere effektene av La Nina. Med El Nino slår det ut raskere med vanndampens konveksjon som flytter energien fra hav til atmosfære. Dermed kan vi ikke vente å se de vesentligste utslagene fra denne La Nina i satelittmålt temperatur før senere, sannsynligvis i første kvartal 2018.
Hvorfor er satellittmålt temperatur viktigst?
Mange spør seg hva man skal forholde seg til, satellittmålt eller bakkemålt temperatur? Her er det en skal huske på den opprinnelige alarmistiske påstanden: Våre utslipp av CO2 skulle forårsake kraftig global oppvarming i form av en større varmeflekk («hotspot») i troposfæren ved ekvator. For å få bekreftet at denne påstanden er gal, (bygd på hypotesen om den CO2-drevne globale oppvarming), så må man følge temperaturen i troposfæren, og ikke der det tilfeldigvis befinner seg termometre på bakken.
Siden satellittmålingene viser at hypotesen om den CO2-drevne globale oppvarming er feil (falsifisert), så ønsker de i IPCC-leiren å forholde seg til bakkemålt temperatur fra HadCRUT eller NOAA/NASA-Giss istedet. Figuren over til venstre (brukt av Dr. Christy i høringer i senatet i USA) viser den faktiske situasjonen, at avstanden er økende mellom observert temperatur fra UAH verifisert med værballonger med radiosonder, og på den andre siden IPCC_leirens klimamodeller og deres bratt stigende framskrivninger av temperatur.
Her er enda en av mange nye studier som bekrefter at modellene er feil, og at vi fortsatt er i en fase uten signifikant global oppvarming.
Hvordan er teknologien for satellittmålinger?
Satellittmålingene har ikke bare bedre geografisk dekning, men de dekker i særlig grad utilgjengelige områder i høyden og ikke minst i polare områder – alt der det er kaldest. Disse målingene gjøres oftere og med mer kontrollerbare metoder enn bakkemålinger.
Målingene baserer seg på mikrobølgemålinger for oksygen i atmosfæren. Målingene kalibreres mot høypresisjons platina termometre som igjen er kalibrert mot laboratoriestandarder før satellittene skytes opp. Roy Spencer forteller at nøyaktigheten ligger fra 0,01 til 0,1 grad. Infrarød temperaturmåling er en moden teknologi, først tatt i bruk for 100 år siden. Leserne er sikkert også kjent med de infrarøde febertermometrene som måler temperaturen i øret med en oppløsning på 0,1 grad. At satellittmålingene gir representative og korrekte data bekreftes av at resultatene stemmer godt overens med måleresultater fra værballongene som er benyttet siden 1950-tallet. Det aller meste av oppvarmingen etter 1950 har uansett funnet sted etter at sateliittmålingene var godt etablert i 1979.
Roy Spencer har en grundigere forklaring her.
Så var det vulkanene
Det er velkjent at større vulkanutbrudd har en kjølende virkning på klimaet. Større i denne forbindelse betyr eksplosive utbrudd som bringer aske og svovelpartikler opp i stratosfæren hvor de blokkerer sollys i 1-3 år. Mount Agung på Bali i Indonesia har vært aktiv siden september og et kraftig utbrudd har nå vart i noe over 3 døgn. Magmaen flyter fritt opp i krateret, og spørsmålet nå er hovedsaklig om magmaen vil fortsette å flyte rolig og fritt, med eller uten et eksplosivt utbrudd som en mulig tilleggseffekt. (utdrag fra foto tatt av Michael W. Ishak (www.myreefsdiary.com) [CC BY-SA 4.0], via Wikimedia Commons.
Uten et eksplosivt utbrudd vil de betydelige svovelutslippene ikke komme seg opp i stratosfæren, og effekten på klimaet globalt vil være liten fordi det da ikke vil sirkulere store mengder SO2-partikler som sperrer sollyset. Vi kommer tilbake til dette utbruddet senere i tilfelle det dukker opp klimarelevant informasjon.
Uten et eksplosivt utbrudd vil vulkanen stimulere fotosyntesen ved at større mengder CO2 blir tilgjengelig for plantelivet i Indonesia. For de som bekjenner seg til CO2-dogmet og myten om at CO2 er årsak til betydelig temperaturendring, vil dette i tillegg være nok et bevis for at dommedag er nær.
Siste eksplosive vulkanutbrudd som hadde en klar kjølende virkning på klimaet var Mount Pinatubo i 1991. Det er i tillegg vanlig i IPCC-leiren at man overdriver den kjølende effekten fra aerosoler fra vulkaner og annen forurensning for å bortforklare den manglende globale oppvarmingen siden 1996. For ytterligere informasjon om vulkanutbrudds virkning på klimaet se fanen klima+vulkaner på professor Ole Humlums utmerkede nettside climate4you.com.
