Global varmepause i mer enn 20 år

Dette er overskriften på vår nye informasjonsbrosjyre som ble delt ut på Arendalsuka i år. Her er tekst og figurer fra folderen som du kan bestille fra oss for utdeling til venner og kjente. Senere i år får vi også en digital versjon av folderen med søkbare kildetekster.

Klimaet har til alle tider vekslet mellom varme og kalde perioder. Mye tyder på at vi nå er på vei inn i en kaldere periode. Vår oppfordring: Nyt varmen, mens vi har det slik som i middelalderen, romertiden og bronsealderen.

Satellittmålinger av global temperatur (med sort) fra University of Alabama in Huntsville sammenlignes her med fremskrivninger av temperatur fra IPCC (med blått). Observert temperaturtrend mellom april 1995 og september 2015 er bare på 0,002 grader per år, mens modellert trend fra IPCC er 10 ganger så stor, et dramatisk og alvorlig avvik.

Vi ser også de mye omtalte temperaturtoppene i 1998 og 2016, men legg merke til at etterpå har temperaturen sunket igjen. Etter toppen i 2016 har temperaturen nå sunket med hele 0,6 grader. De to nevnte toppene skyldes en varmeutveksling mellom hav og atmosfære (El Nino), og ikke endringer i klimaet. Intet av dette kommer fram i den offentlige debatten.

Klimarealistene er enige med FNs klimapanel, hvor det i siste hovedrapport (WG1AR5, kap 9, side 769 «box 9.2») stadfestes at en varmepause (hiatus) har inntruffet og at det etter 1998 ikke har vært signifikant global oppvarming.

Klimaet styres av naturkreftene
Geologiske prinsipper sier at de samme naturlige prosessene styrer vårt klima i fortid, nåtid og fremtid, og uavhengige forskere viser til en overveldende naturlig klimahistorikk.

Alt vi ser av klima og vær har menneskene sett tidligere, klimaet har alltid vært dominert av naturlig variasjon med istider og mellomistider.

Observasjoner og beretninger siste tusener av år viser at aktiv sol medfører varmere klima og mindre aktiv sol gir kaldere klima. I forrige århundre hadde solen en sjeldent aktiv periode som også ga oppvarming på andre planeter. Flere forskere peker på lavere solaktivitet som antyder et kaldere klima.

Observasjoner av temperaturen i atmosfæren og havet, nedbør, lufttrykk og vind står sentralt i klimaforskningen. Det er viktig at vi får målinger fra stasjoner over hele kloden, som ikke blir påvirket av menneskelig aktivitet i urbaniserte strøk, ved flyplasser osv.

IPCC skremmer med at den globale temperaturen vil stige med flere grader frem til 2100, noe det ikke finnes vitenskapelig grunnlag for. Alle skremslene om klimakrise er spådommer basert på ikke validerte klimamodeller med innebygde tvilsomme forutsetninger om at sola ikke har vesentlig betydning for klimaet vårt og at bare CO₂ er viktig. IPCC mener spesifikt, uten å vise til «bevis», at mer enn 50% av temperaturøkning etter 1950 er menneskeskapt, basert på utilstrekkelige beregningsmodeller.

Dette er politikk og har intet med vitenskap å gjøre.

Den CO₂-økningen vi har hatt i atmosfæren de siste 50–60 årene har vært meget gunstig for plantevekst og matvareproduksjon. CO₂ er ikke en forurensning eller miljøgift, slik det ofte fremstilles i media, men helt nødvendig for alt liv på jorda. Høyere CO₂-nivå øker planteveksten, og i veksthus 3–4 dobler man CO₂-innholdet for å få bedre avlinger. De siste 25 år er verdens ørkenområder blitt mindre og kloden 20 % grønnere.

Se vårt hefte «Naturen styrer klima» for en mer detaljert vitenskapelig beskrivelse av klimaendringene.

Fakta om klimaet
1. En global temperaturøkning på vel 2 °C vil gi oss klimaet vi hadde for 1 000 år siden. Det er gunstig for all vegetasjonen, for matvekster, og for dyreliv og mennesker. Et varmere klima vil gi mer regn, og spesielt og positivt er at monsun-nedbøren vil strekke seg lengre mot nord, og øke matproduksjonen i de mest folkerike delene av verden. Det blir også mindre temperaturforskjeller i atmosfæren og mindre uvær.

2. Vår atmosfære inneholder kun 0,04 % CO₂. Den står for mindre enn 4 % av den atmosfæriske drivhuseffekten, mens vanndamp, skyer og andre klimagasser står for mer enn 95%. Ekstra tilførsel av CO₂ og metan (CH₄) vil ha en ubetydelig virkning på drivhuseffekten, og virkningen på temperaturen lar seg ikke måle.

3. Isotopanalyse viser at maks 4 % av atmosfærisk CO₂ kommer fra våre utslipp, resten er en del av naturens eget kretsløp. Tiltak mot CO₂ har derfor ubetydelig virkning.

4. Oppvarmingen på rundt 0,8 grader etter 1880 er en helt naturlig opphenting etter den lille istiden. En atmosfærisk CO₂-økning på 0,0002 % per år i moderne tid skyldes i hovedsak utgassing av CO₂ fra havet på grunn av denne oppvarmingen, og har bare en svak sammenheng med våre utslipp.

Vi har derfor ingen klimakrise, og det er heller ingen grunn til å engste seg for å få det på grunn av menneskeskapt CO₂.

Klimaet har alltid vært i endring
Klimaet har alltid endret seg, av naturlige årsaker. I det forrige århundret hadde vi to omtrent like varmeperioder (ca 1920–40 og 1977–96) med tilsammen 0,7 °C økt temperatur. Mellom varmeperiodene hadde vi en nedkjøling i 35 år.

IPCCs modeller kan verken forklare første varmeperiode eller den lange nedkjølingen.

På den nordlige halvkule var 1930-årene omtrent like varme over land som 1990-årene (utenfor byene). I begynnelsen av 1940-årene var det like lite is i Arktis som det var i 2007.

Global varmepause i mer enn 20 år 
Siden april 1995 har det ikke vært signifikant endring i global middeltemperatur og IPCCs siste hovedrapport bekrefter denne varmepausen. Dette er utelatt i sammendraget og er derfor lite kjent.

Temperaturendringer fra år til år etter 1979 har vært godt innenfor rammen av tidligere tiders naturlige variasjonsområde, og de siste hundre årene har det vært mindre uvær, orkaner og tørkeperioder enn i den lille istiden.

Politisert forskning
FNs Klimapanel (IPCC) ble etablert med et mandat som utelukkende omfattet forskningen på menneskeskapte klimaendringer og disse har blitt tatt som en selvfølge.

Man tar derfor utgangspunkt i en konklusjon, og oppgaven er å samle «bevis» for å støtte denne konklusjonen.

IPCC har administrativt og politisk oppnevnte forskere og spesielt sammendragene er basert på en konsensusbasert prosedyre, som er uten rot i vitenskapelige prosesser. Beslutninger og prognoser er basert på modellering uten verifikasjon og validering av modellene.

Samtidig nedvurderes naturlige klimaendringer mens fagområdene geologi, biologi og solfysikk ikke tillegges tilstrekkelig betydning i IPCCs prosesser.

Evaluering av IPCC har vist manglende vitenskapelige prosesser, manglende referanser til usikkerhet, en sammenblanding av vitenskap og politikk og forskere rekruttert fra ikke-nøytrale aktører (WWF, Greenpeace).

IPCCs modellprognoser har bommet ved sammenligning med observasjoner i naturen og opphøret av global oppvarming har fratatt modellene troverdighet.

Fri forskning må være åpen, uavhengig, nøytral og kritisk. Den må ha som mål å finne ut hvordan naturen fungerer basert på alle data og observasjoner.

Norsk klimapolitikk
Norsk klimapolitikk bygger på Klimapanelets ikke-beviste påstand om menneskeskapt global oppvarming. Påstanden er formulert under den forutsetning at klimapanelet (IPCC) bare skal forholde seg til menneskeskapte klimaendringer. Dette feilaktige grunnlaget har tillatt både klimapanelet og Norges klimaforvaltning å definere vekk eller bagatellisere de dominerende naturlige klimaendringene.

Etter mange års meningsløs klimapolitikk er det ennå ikke gjort observasjoner i naturen som bekrefter at det eksisterer et målbart menneskeskapt klimaproblem.

Statens årlige pengebruk på klimatiltak har med elbilsubsidiene passert 30 milliarder kroner (statsbudsjettet 2015).

Dette er midler som skulle vært brukt på miljøvern, forsvar, skole, helse, samferdsel eller eldreomsorg.

Satsningen på elektrisk kraft fra vindturbiner, elektrifisering av oljeinstallasjoner på sokkelen, biodrivstoff til kjøretøyer og ulike månelandinger rundt om i Norge hvor CO2 skal fanges og lagres, er alle uten global virkning og bidrar utelukkende til å redusere de verdiene våre fremtidige generasjoner skal leve av.

.
NIPCC
NIPCC er et ikke-statlig klimapanel som analyserer klimavitenskap i klassisk forstand, dvs man legger alle faktaene på bordet og ser hva som blir konklusjonen etter en grundig analyse – og uten politisk innblanding. Her finner vi ledende vitenskapsmenn som har forlatt IPCC av to grunner:
1) IPCCs prosesser er ikke vitenskapelige
2) IPCCs konklusjoner framkommer etter en utidig sammenblanding av politikk og vitenskap.

Du finner NIPCC-rapportene her:

Vårt vitenskapelige råd
Klimarealistenes vitenskapelige råd kan gi råd til våre beslutningstakere og intervjuer til media, basert på den klimavitenskapelige hovedretningen vi representerer.

Rådets leder (foto) er Dr. philos. Martin T. Hovland.

Du finner alle rådsmedlemmene her.

Klimarealistene
representerer klimaforskningens naturvitenskapelige hovedretning og representerer de 53 % av befolkningen som er den klimarealistiske majoriteten i Norge.

Vi stoler ikke på FNs klimapanel IPCC, når panelet påstår at utslipp av CO₂ endrer klimaet dramatisk.

Vi samler relevant litteratur om klimaet og tilgjengelig vitenskapelig dokumentasjon, og arbeider for objektiv informasjon om klimaspørsmål.

Klimarealistene ledes i dag av biologen Morten Jødal, som også er medlem av Klimarealistenes Vitenskapelige Råd.

Vi vil også arbeide for at ytringsfriheten blir respektert av media og politikere, særlig for informasjon og data som ikke bygger opp under det politisk korrekte. Vi vil fremme et realistisk syn på klimasaken gjennom foredrag, debatter og seminarer.

Mer informasjon om oss og klimaet finner du på vår nettside.

BLI MEDLEM!
Klimarealistene er en politisk uavhengig organisasjon. Alle som er interesserte i det kompliserte klimaspørsmålet er velkomne som medlemmer, uansett alder, utdannelse og yrkeserfaring.

Flere av våre medlemmer har professortitler innen naturfag som kjemi, fysisk geografi, geologi, marinbiologi, maringeologi, oseanografi og astrofysikk. I tillegg har vi mange biologer, geologer, statistikere og ingeniører som medlemmer.

Send innmelding på e-post til medlem@klimarealistene.com. Andre meldinger sendes til post@klimarealistene.com.
Oppgi navn, evt. fødselsår, postadresse og e-postadresse. Hvis du har en faglig bakgrunn som kan være av interesse for oss, oppgi gjerne det også.

Medlemskontingenten er kr 300 pr. år og innbetales til bankkonto 2630.30.62482, eller til VIPPS 120336.
Studenter halv pris.

Nye medlemmer får boka «Den oppblåste tenåring» av Donna Laframboise straks kontingenten er registrert betalt.

Bli medlem og hjelp oss med å spre vårt budskap til flest mulig!