Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Er det grønne skiftet og bærekraften i ferd med å gå konkurs? Aktiv og passiv motstand fra stadig flere segmenter av vestens befolkning gjør at det grønne skiftet vakler. El-bilen avvises av folk flest i store industriland, og økonomisk vekst er i ferd med å forsvinne helt i EU-lokomotivet Tyskland på grunn av en katastrofal energi- og klimapolitikk.
Gjennom hele vinteren har EUs bønder demonstrert i gatene: Tyskland, Frankrike, Belgia, Nederland og tallrike andre land. Bøndene opplever det slik at lavere priser for det bøndene produserer, kombinert med EUs klimabyråkrati med nye regler mot sprøytemidler, gjødsling, nye avgifter, fjerning av dieselsubsidier og kravene om å legge 4 % av jordbruksarealet brakk, er et forsøk på å redusere bøndenes levestandard.
Så langt har bøndene i flere land tvunget politikerne til ydmykende kompromissforslag, blant annet i Tyskland ved å iverksette politikken mer gradvis. Noe som bare har gjort bøndene enda sintere, og snart er det valg.
Mediene har dels rapportert saklig om bondeprotestene, mens noen journalister holder seg til det alarmistiske narrativet hvor de forklarer sine lesere at bøndene er sinte fordi de er rammet av klimaendringer og ekstremvær.
(Red.anm. utvidet avsnitt 2.mars kl. 13.50) Tyskland er i en mer utsatt posisjon enn andre EU-land, fordi samrøret med Russland som ga billig gass, er avløst av dyrere import av LNG. Tyskland satser i likhet med Norge på en rekke tapsbringende energi-luftslott: Hydrogen, ammoniakk, og enda flere vindmøller. Oppsiden ved vindmøller er at de gjør el-forsyningen dyrere og bidrar til ukontrollerte strømutkoblinger. Tyskerne har med «dunkelflaute» fått et eget ord for værforhold hvor verken vindkraft eller solpaneler kan bidra til enegiforsyningen
Kraftkrevende industri må med dyrere energi og faren for mer ustabil forsyning nedlegge stadig mer virksomhet i Tyskland og investerer utenfor EU der energien er billigere. BASF kuttet tidligere 2600 jobber og utgifter for 1 milliard Euro, men skal nå kutte ytterligere 1 milliard og et ukjent antall arbeidsplasser. Med negativ vekst også i første kvartal 2024 er landet teknsk sett i resesjon, og prognosen for økonomisk vekst i 2024 er nå kuttet fra 1,3 % til 0,2 %. Det forbauser ikke hvis det senere kommer lavere prognoser.
Jordbruksområdene i EU har tradisjonelt ikke hatt mye til felles med populistiske høyrepartier, men det er disse som øker oppslutningen på grunn av det kostbare og mislykkede grønne skiftet. Alliansen av grønne og illiberale liberale partier som sammen med virrevandrende sosialdemokrater er kraften bak bærekraften insisterer på mer av den samme politikken, de ser nå med vantro at bøndenes politikere snakker med høyrepopulistene i land som Nederland, Frankrike og Tyskland.
Beklageligvis for EU-bøndene styres det grønne skiftet fra EUs kommissærer i Brüssel, så det er vanskelig for enkeltland å reversere det grønne skiftet både på klimapolitikk og energipolitikk. Også norske politikere fra Ap og Høyre later til å sitte på EU-siden av forhandlingsbordet når de valfarter til Brüssel for å forhandle om klima- eller energipolitikk.
Uvitende politikere som før skulle bekjempe CO2 som en slags søppel, ser nå på Nitrogen som en tilsvarende forurensning som må bekjempes. Vi skrev i 2022 utfyllende om klima- og energipolitikk i Nederland, og konsekvensen for Nederland som mateksporterende land. Siden dengang har alle de fire klimahysteriske partiene i regjeringen Rutte blitt ettertrykkelig knust i det seneste valget.
Nå foregår langdryge forhandlinger om hvem som skal regjere, med samtaler mellom bl.a det nye bondepartiet BBB og den langt på vei spedalske valgvinneren Geert Wilders parti PVV. Programmet til PVV sier klart at de skal bekjempe EUs hysteriske tiltak mot drivhusgassene.
I Norge er situasjonen annerledes enn i EU, fordi vårt Bondeparti sitter i regjering. Det betyr at Ap ikke kan fortsette Solberg-regjeringens absurde kampaje mot rapende og prompende husdyr som et nødvendig klimatiltak, men ellers er det svært begrenset hva Sp kan stanse av håpløse klimatiltak, siden de samtidig skal regjere sammen med klimareligiøse Ap.
På samme måte var det tilsvarende svært begrenset hva FrP kunne stanse av håpløse klimatiltak i de foregående 8 årene, siden FrP samtidig skulle regjere sammen med det mer klimahysteriske Høyre.
Likevel har Sp-politiker Ola Borten Moe nå fyrt opp under en ny klimadebatt ved å si det de fleste i Sp vet men ikke tør å si: klimapolitikken er «galskap satt i system». Videre at klimamålene er urealistiske. Han kunne tilføyd at klimamålene også er uvitenskapelige, men det må han nok vente med til han er ute av politikken.
Dette har igjen utløst snodige reaksjoner fra SV, her i Dagbladet, hvor SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes mener Sp må opptre mer seriøst, i motsetning til SV som ikke trenger å være seriøse, noe de viser til stadighet med sin mer-av-all-bærekraft-politikk.
De store industrilandene USA, England og Tyskland har i motsetning til Norge aldri sett på bilen som et skatteobjekt, målet har tvert i mot vært å gi befolkningen mobilitet med rimelige biler og moderat priset drivstoff. De har heller ikke råd til å gi sin befolkning de generøse subsidient til el-biler slik vi har gjort i Norge.
Resultatet er at markedet for el-biler har begrenset seg til urbane eliter som kjøper el-bil som bil nr 2 eller 3 til familien, og disse handler utifra ønsket om å være grønn, moteriktig, eller av klimareligiøse grunner. Klimatismen er blitt statsreligionen til vestlige urbane eliter, og de skal alle kjøpe el-bil, akkurat som kirken i gamle dager krevde at katolikkene skulle spise fisk en gang i uken.
Befolkningen ellers vil ikke ha el-bil, til stor forbauselse fra bilprodusenter og politikere. England har nærmest opphørssalg på el-biler med generøse rabatter, de fleste av en kvart million elbiler solgt har gått som firmabiler grunnet ymse skattefordeler.
Også I Tyskland selges el-biler i hovedsak som firmabiler, og de havner på bruktmarkedet 2-3 år senere. Der opplever bilselgerne at de må kutte brutalt i bruktbilprisen bare for å få kunden til å se på el-bilen. Og det er langt mellom salgene.
I USA hoper det seg opp usolgte el-biler hos forhandlerne. Også der har el-bilen solgt bra til urbane eliter, men nå har de sluppet opp for el-bilkjøpende eliter. De store bilprodusentene kutter produksjonen, mens Ford har kansellert en planlagt batterifabrikk.
President Bidens generøse subsidier til el-biler (USD 7500 skattekreditt) krever at bildelene i hovedsak er produsert i USA. Men batteriene er importerte og vil forbli det i laaaang tid, så lovverkets smutthull kommer til anvendelse: subsidien gjelder for leasing på all el-bil, med det resultat at de fleste el-bilene i USA er leaset, ikke kjøpt. Bilkjøperne i USA er godt klar over hvor ubrukelige el-bilene er i kaldt vintervær, det er derfor ca halvparten av el-bilene finnes i varme delstater som California og Florida.
