Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Dette var temaet på Klimarealistenes foredrag på Arendalsuka i år. Denne teksten kompletterer foredraget. Teksten er også sendt inn som en del av et høringssvar om nye læreplaner, til Utdanningsdirektoratet i juni i år. Avsnittsoverskriftene, noen få linjer og illustrasjonene er lagt til, kun her, av redaksjonen.
Det viktige stoffet om klima og miljø har fått en stadig bredere plass i undervisning og lærebøker.
Imidlertid har mange foreldre, besteforeldre og til og med lærere rapportert om problemer med miljø- og klimaformidlingen i dagens skole.
Det hevdes med rette at klimastoffet er preget av mangler og bevisste utelatelser, strengt ensidig informasjon, overdrivelser, feil og unøyaktigheter.
Det er rapportert om barn i 10-årsalderen som synger på foreldremøter om den farlige forurensningen fra CO2, og barn som vegrer seg mot å spise kjøtt og å sitte på i familiebilen på vei mot hytta. Det er også rapportert om barn med klima-angst.
Og som illustrasjonen til venstre viser (red.anm.), er til og med voksnes klima-misbruk av mentalt sårbare barn blitt et problem.
For å undersøke dette har Klimarealistene derfor etablert et fagutvalg med fem medlemmer for å undersøke flere lærebøker, identifisere og dokumentere de kritikkverdige forhold som blir funnet og for å etablere et bredere grunnlag for konstruktiv kritikk av lærebøkene. Arbeidet med en meget omfattende rapport om feil og mangler i lærebøkene er pågående og vil bli publisert høsten 2019. Forhåpentligvis vil dette omfattende arbeidet føre til revisjoner både i bøkene og i tilhørende materiell som er tilgjengelig via nettet. Rapporten vil når den foreligger bli sendt til direktoratet og til forlagene.
I et brev til Kunnskapsdepartementet og Aschehoug forlag 18. oktober 2017, og til Kunnskapsdepartementet av 26. oktober 2017, klagde biolog Morten Jødal på feil i læreboka Tellus 10. Han ba departementet pålegge forlaget å sende informasjon til alle landets skoler om disse feilene. Departementet svarte at dette kunne de ikke, og forlaget ville ikke gjøre noe annet enn å vurdere om de skulle rette opp feilene i neste utgave av boken. I mellomtiden påtrykkes elevene gal informasjon uten at det ser ut til å bekymre noen. Dette er svært bekymringsfullt i en så alvorlig sak.
Dette viktige kompetansemålet i naturfagets kompetanseplan etter 10. trinn (uthevet tekst under) er altfor snevert og peker selvsagt rett på menneskeskapte CO2- utslipp som den direkte årsaken til økt drivhuseffekt og årsaken til klimaendringer.
Å beskrive drivhuseffekten og gjøre rede for faktorer som kan forårsake klimaendringer
Både drivhuseffekten og drivhusgassenes virkning er mangelfullt og feilaktig beskrevet i lærebøkene.
Tilknyttet dette kompetansemålet er det helt vesentlig å ta med flere nye kompetansemål
Dette er et sammendrag for foreløpige funn fra vår omfattende rapport om feil og mangler i lærebøkenes klima- og miljøstoff. Rapporten vil foreligge høsten 2019 og vil bli fordelt til direktoratet, forlagene og andre interesserte.
Naturfagbøkene for ungdoms- og videregående skole har mye godt læringsstoff. Framstillingene innen fysikk, kjemi og biologi er ofte både gode, relevante og oppdaterte. Vi dokumenterer imidlertid problemer som oppstår i den samfunnsrelevante delen av undervisningsmaterialet, som handler om klima-, miljø- og utviklingsspørsmål. Dette stoffet er ofte preget av feil, sentrale utelatelser, unøyaktigheter, slurv, manglende kunnskaper, manglende balanse, politiske og ideologiske oppfatninger, og bærer til tider preg av grønn indoktrinering. Det er et problem at forlagene ikke klarer å rette opp dette, samt at myndighetene ikke har vilje til å kvalitetskontrollere dette stoffet i lærebøkene.
Bøkene formidler aldri de utallige positive utviklingsparametrene og overdriver klima- og miljøproblemene. Det er således særdeles alvorlig at man ikke i våre lærebøker nevner at alle viktige indikatorer for utvikling går rett vei.
De største verdensproblemene som sult, fattigdom, analfabetisme, barnedødelighet og forurensning har i gjennomsnitt blitt redusert med 50 % i tiden 1990 – 2015.
Matvareproduksjonen øker også. Produksjonen av de viktigste kornsortene har blitt firedoblet siden 1960, og prognosene er gode for fortsatt vekst.
En viktig årsak, og muligens hovedårsaken til økningen i matproduksjonen er den beskjedne veksten i CO2 og temperatur.
Det er også svært alvorlig at bøkene stort sett ikke formidler de relevante deler av klodens klimahistorikk, med istider og varmere mellomistider. Slik kunnskap er helt avgjørende for at elevene skal få den nødvendige bakgrunn for balansert selvstendig refleksjon om miljø- og klimarelaterte spørsmål. Klimahistorien viser en kraftig naturlig variasjon over alle tidsskalaer, med istider og mellomistider og med både varme og kalde perioder i mellomistidene. Alt vi har sett i moderne tid av klima, vær og uvær har menneskene opplevd tidligere.
Fra vår nære klimahistorie vet vi at breene i Alpene smeltet mye i tiden rett etter år 1900 da det var kaldere enn i dag, men at de senere frøs til igjen etter at det ble varmere. Isbreer på Grønland smeltet hurtigere i perioden 1920 – 1930 enn i 2000 – 2010. I 1924 var det svært lite is rundt Svalbard, og man lurte på om Nordpolen skulle smelte. Tre amerikanske ubåter møttes i overflatestilling på Nordpolen i 1987. Heller ikke drøftes «Den store varmepausen» mellom 1945 og 1975 og «Varmepausen» mellom 1998 og 2012, da det var nesten null temperaturøkning, til tross for sterkt økende utslipp av CO2.
En gruppe forskere har vist at den globale temperaturutviklingen de siste 150 år er forenlig med naturlig variasjon og kan beskrives av en såkalt Fractional Gaussian Noise modell. Og i Klimapanelets rapport fra 1990 sies det «Så det er viktig å iaktta at de naturlige klimavariasjonene er betydelige og vil modulere alle fremtidige endringer forårsaket av menneskene». Naturlig variasjon er derfor en betydelig undervurdert faktor i lærebøkene.Samtidig er det et faktum at Klimapanelets fremskrivninger av fremtidig klima og fremtidig temperatur er basert på datamaskinbaserte scenarioer og at spesielt temperaturscenariene ikke stemmer overens med den observerte temperaturhistorikken. I Klimapanelets tredje hovedrapport heter det: «I forskning på og modellering av klimaet, bør vi være oppmerksom på at vi har å gjøre med et kaotisk, ikke-lineært koblet system, og at langtids forutsigelser av fremtidige klimatilstander ikke er mulig».
I lærebøkene gis en enkel innføring i vitenskapelig metode, med utvikling av hypoteser, eksperiment, observasjon og eventuelt falsifisering. Dette anvendes i det hele tatt ikke når det gjelder miljø og klima.
Det er derfor en fundamental faglig mangel i lærebøkene at klimahistorikk og klimamodellering ikke drøftes i denne sammenheng.
Andre eksempler på gal informasjon er knyttet til påstander som at flere titusener av rein årlig døde av sult på Finnmarksvidda på 1980-tallet, og at det har blitt mindre is og snø i Antarktis. Eller at snødekket på den nordlige halvkule minker. Det stemmer heller ikke at det i 2017 fantes 20 millioner mennesker som kunne defineres som klimaflyktninger, eller at kongekrabben utgjør en stor risiko for livet i havet. Galt var det også at Nordpolen kunne bli isfri i 2013 eller 2014. Stoffet som omhandler korallrev og havforsuring bærer preg av å være hentet fra korte dagsavisartikler, og mangler helt grunnleggende kunnskaper i biologi, kjemi og fysikk.
I Tellus 10 vises en kurve over temperaturutviklingen på kloden siste 1000 år. Denne «hockeykøllekurven» stammer fra den tredje IPCC-rapporten (figur 2-20). Kurven ble sterkt kritisert fordi den ikke reflekterer Middelalderens varmeperiode og Den lille istid. Det ble påvist grove metodefeil i studien der kurven ble publisert. Like fullt presenteres kurven til ungdomsskoleelever i Norge. I Kosmos-bøkene vises en sterkt misvisende temperaturgraf som alene burde være grunn til å refusere bøkenes klimastoff, i Kosmos YF står den på side 65.
Vanlige misoppfatninger som presenteres som fakta i bøkene er at Stillehavsøyene er i ferd med å synke i havet, at biobrensel og biodrivstoff er klimanøytralt og at elbilene er utslippsfrie. En svært viktig problemstilling som ikke er synlig i debatten, er at om sol- og vindkraft skal øke sin markedsandel på verdensbasis, må fossile varmekraftteknologier vokse parallelt. Sol- og vindkraft trenger backup når de ikke leverer. Dette betegnes som «The renewable energy paradox». Det må skoleelevene informeres om. Dette er hovedgrunnene til at Tysklands enorme satsing gjennom de siste 10 år på sol- og vindkraft ikke har resultert i noen vesentlig reduksjon av CO2-utslipp eller kullforbruk.
Vi viser både i gjennomgangen av bøkene og i våre fyldige vedlegg at det ikke er grunnlag for å erklære noen klimakrise. Tvert imot, kloden har aldri vært et bedre sted for et flertall av menneskene enn i dag. Unge mennesker er lett påvirkelige, de mangler egne referanser og tror derfor gjerne på aktivister og andre som kommer med tydelige, kraftige og høyst alarmerende budskap om klimakrise og utslettelse av arter. Dette kan føre til at våre kommende politikere treffer feilaktige og premature beslutninger om drastiske klimatiltak som rammer hardt folk og samfunn hardt, og som har liten eller ingen virkning.
Et meget alvorlig og aktuelt eksempel kan være en eventuell ensidig utfasing av den norske olje- og gassindustrien. Her trenger unge mennesker en kraftig realitetsorientering om klimaeffekt og inntektsbortfall. Kloden blir ikke reddet om vi legger ned denne virksomheten. På Equinors høstkonferanse 2018 sa IEA-sjefen: «Er Norge det eneste landet som kutter ut oljeproduksjonen, vil det skje to ting. Det ene er at det ikke vil ha noen effekt på de globale utslipp. Det andre er at økonomien i Norge vil bli ødelagt».
For olje og gass vil bli kjøpt og brent så lenge det finnes kjøpere. Slutter Norge å produsere, vil leveransene bli tatt over av andre land. Slik virker markedsmekanismene. Et eventuelt oljekutt i Norge har derfor ingen virkning globalt. Man kan faktisk hevde at det er bedre at Norge leverer olje enn at andre land med større utslipp leverer.
Dersom Norge brått slutter med all olje- og gassvirksomhet og gir avkall på oljeinntektene som i statsbudsjettet for 2018 er angitt til 208 milliarder kroner, vil dette gi en redusert temperatur i år 2100 på 0,0004 grader, beregnet med klimamodellen MAGICC. All fornuft tilsier at utfasing av denne industrien, med bakgrunn i global oppvarming, er unødvendig og grovt uansvarlig. Samtidig ville vi gitt avkall på flere hundre tusen arbeidsplasser i olje, service og annen relatert industri, som også ville bli overtatt av andre land.
Både læreplanen og forlagene har derfor etter vår oppfatning et ansvar for å gi langt mer balansert og fremfor alt korrekt informasjon fra begge sider i klimadebatten, etterprøve det som kommer fra Klimapanelet, vurdere modellscenarioer mot planetens overveldende klimahistorikk og fortelle at det ikke foreligger noen krise.
Vår kommende apport avsluttes med flere vedlegg med viktig og relevant bakgrunnsstoff innenfor en rekke sentrale temaer, for både å påvise og korrigere feil og for å kunne bidra i en hardt tiltrengt revisjon av lærebøkene.
