IPCC-leiren mistror egen forskning

Sommermånedene er høysesong for klimaskremming med istap på Grønland og den ofte apokalyptiske syndflod dette skal medføre, men i år var det bare noen rettroende journalister som lot seg lure av den mest ekstreme forskningen på Grønlandsisen.

Feil, uredelig og propagandistisk

Det har gått i ett i sommer med påstander om minkende havis i Arktis og på Grønland. Det mest interessante med oppslagene er alt de utelater, men dette ser ikke folk flest, noe propagandistene selv er klar over. Seniorforsker Marianne Tronstad Lund (utdrag fra Cicero-foto i lenken over) er garantert klar over at det er usant at «den langsiktige tendensen tyder klart på at det blir mindre havis i Arktis», men i klimapolitikken er det forlengst etablert som utelatt sannhet at langtidstrenden for arktisk havis først starter i 1979. Isgrensen i 1769 (Klimanytt 96) er ett av svært mange forhold Cicerofolket ikke vil snakke om. Se ellers Klimanytt 141 for de iskalde fakta om havisen i Arktis.

Denne politiserte forskeren nøyer seg ikke med bare en feil i et intervju: «– At havisen forsvinner har en forsterkende effekt på oppvarmingen av klimasystemet. Når isen forsvinner, kommer det mørke havet under isen frem. Havet fanger opp mer av sollyset sammenlignet med isen, og gir ytterligere oppvarming».
Dette er bare korrekt i den korte arktiske sommeren, men i det lange vinterhalvåret er det motsatt, Klimanytt 106 har regnestykket som klargjør dette: Mindre is… «betyr også avkjøling, fordi mer varme mistes fra åpent hav enn isdekket hav når sola er lavt over horisonten». Tar vi hensyn til speilrefleks som ofte finner sted når sola står lavt over havet, så blir dette enda mer pinlig for denne «forskeren» fra statens institutt for klimapolitikk. Man forstår etter hvert hvorfor denne typen klimaforskere ikke tør å stille opp i en redelig klimadebatt med objektiv debattleder.

Kristian Elster i NRK greier til og med å få det til å bli rekordstor nedsmeltning på Grønland. Beklageligvis for ham selv greier han bare å sette ny NRK-rekord i klima-uredelighet, en imponerende prestasjon av en mann som har forsøkt å selge Victoriafossen som en bekk. Istedet ble det bare nok en trist dag for NRK, hvor det var så pinlig at de endret ordlyden i eget oppslag i ettertid.

Elster (utdrag NRK-foto: Daria Zoric) i NRK er så opphengt i smelterekorden sin at han anskueliggjør den ved å oppgi smeltningen i liter med vann! Som fotoet viser greier han å holde styr på rett og vrang på fritiden, men dette med rett og usant i arbeidstiden later til å være for vanskelig.

Man kan sammenligne med så mangt, Phys.org bruker i nok et alarmistisk oppslag olympiske svømmebasseng, hele seks av dem i sekundet. Og dersom man av en eller annen grunn har tillit til Elsters kannestøperier, så kan man få panikk.

Ser man derimot på faktaene, som viser at den årlige nedsmeltningen selv i et varmt år er mindre enn 0,01 % av den mer enn 3000 meter tykke ismassen på Grønland, så undrer man seg først hvorfor dette er utelatt. Deretter spør noen seg muligens hva enkelte røyker når de er på jobb i NRK?

Kjølende isfakta

All seriøs forskning på Grønlandsisen viser at den fortsatt vil være der om 10 000 år, men la oss se på de fire siste årene med data fra DMI. Den takkete blå kurven i rad 1 og 3 (figuren under) viser hvordan været på Grønland sørger for kraftige avvik fra normalen. Denne måneden har det eksempelvis vært en uke med gigantisk isvekst istedet for den nedsmeltning man forventer i en sommeruke.

Utelatt helt eller delvis i disse skremslene er at isen på Grønland minker mest ved at isen sklir ned til kysten fra det bikkjekalde høylandet under trykket fra sin egen vekt, helt uavhengig av temperaturen til enhver tid. Ved kontakt med havet vil det varmere vannet dels smelte noe is og dels sørge for kalving hvor isfjellene føres sydover med havstrømmene og etter hvert smelter. Blir istapet ved kysten over noen år større enn tilsiget av ny is, så vil isen miste kontakten med havet og smeltningen og kalvingen stanser.

Rad 2 og 4 i figuren under viser ismassens endring siste 4 år, med klar vekst i to år, tap i ett år og muligens noe vekst i år. For istap grunnet kalving (ikke innregnet i figuren under) er det en ekstrem usikkerhet som vanligvis er underkommunisert, og IPCC-leiren benytter naturligvis de høyeste estimatene.

Det er egentlig godt kjent at ismassen på Grønland varierer naturlig over tid. For de som vil ha flere detaljer viser vi til Klimanytt 257 (Endres fjorårets konklusjon av årets tall?), Klimanytt 128 (Naturlige variasjoner på Grønland), eller kommentar fra Ron Clutz til figuren under og den vedvarende klimaskremmingen rundt isen på Grønland.

Vippepunkt eller «point of no return»?

NTB er vanligvis blant de mer uredelige aktørene når det handler om klima, og denne sommeren er intet unntak med Grønlandsisen som skremsel, med henvising til forskning publisert i Nature 13.august.

Hvem som var først ute med å skremme med såkalte vippepunkter, det er noe uklart, men her i Norge er Pål Prestrud en av veteranene. Til tross for en solid utdannelse ved UiO, og det kjente faktum at eneste eksisterende vippepunkter i klodens lange geologiske historie er inn i og ut av en istid, så skremte han i mange år med sine glovarme vippepunkter, og bidro vesentlig til det elendige ryktet mange av IPCC-leirens aktører har opparbeidet seg til i dag blant naturvitere.

Grovt overdrevet

Stefan Rahmstorf er muligens Tysklands mest alarmistiske klimaforsker, og han var tidlig ute på Twitter med sin kritikk.

Forskningen han omtaler er så useriøs (greatly exaggerated) at selv Stefan Rahmstorf, påpeker at påstander er feil. Det hører til sjeldenhetene at propagandistene i klimaindustrien tar avstand fra sin egen propaganda, men nå har vi altså kommet dit.