Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Vi har temperaturdata for desember måned fra UAH. Globalt satellittmålt temperaturavvik fra gjennomsnittlig temperatur (TLT) for desember viser sterk nedkjøling og gir verden tallene vi trenger for å slå fast at global temperatur for 2016 ikke kan skilles statistisk fra 1998. For mer informasjon om værfenomenet El Nino, se KN120. TLT-dataene er fra lavere troposfære.
UAH Data
UAH står for University of Alabama Huntsville, som publiserer månedlig avvik fra et gjennomsnitt for perioden 1981-2010. Desember 2016 har med (+0,24 o C) gitt oss sterk nedkjøling (+0,45 o C) fra november, på veien fra El Nino til La Nina. Ekspertene er ikke entydige i varslene for når vi går over i en La Nina. Nordlige halvkule er mer kjølig enn forrige måned (ned til 0,19 oC fra 0,41 oC i november), tilsvarende for sydlige halvkule (ned til 0,3 o C for des fra 0,5 o C i november) (Klikk i figuren for å se en større versjon).
2016 oppsummert
Dermed får vi for 2016 den årlige gjennomsnittlige globale temperaturanomalien på +0.50 o C, som er (statistisk insignifikant) 0.02 o C varmere enn 1998 med sin +0.48 o C. Estimatet viser at 2016 måtte vært 0.10 o C varmere enn 1998 for å være signifikantly forskjellig med et 95% konfidensintervall. Både 2016 og 1998 var sterkt preget av værfenomenet El Nino.
De 20 varmeste årene i epoken 1979-2016
Nr – År – o C.
01 2016 +0.50
02 1998 +0.48
03 2010 +0.34
04 2015 +0.26
05 2002 +0.22
06 2005 +0.20
07 2003 +0.19
08 2014 +0.18
09 2007 +0.16
10 2013 +0.13
11 2001 +0.12
12 2006 +0.11
13 2009 +0.10
14 2004 +0.08
15 1995 +0.07
16 2012 +0.06
17 1987 +0.05
18 1988 +0.04
19 2011 +0.02
20 1991 +0.02
Hvorfor er satellittmålt temperatur viktigst?
Mange spør seg hva man skal forholde seg til, satellittmålt eller bakkemålt temperatur? Her er det en skal huske på den opprinnelige alarmistiske påstanden: Våre utslipp av CO2 skulle forårsake kraftig global oppvarming i form av en større varmeflekk («hotspot») i troposfæren ved ekvator. For å få bekreftet at denne påstanden er gal, (bygd på hypotesen om den CO2-drevne globale oppvarming), så må man følge temperaturen i troposfæren, og ikke der det tilfeldigvis befinner seg termometre på bakken.
Satellittmålingene har vesentlig bedre dekning og gjøres oftere og med mer kontrollerbare metoder enn bakkemålinger. Værballonger og GPS-målinger bekrefter tallene.
For de som er interessert i været der de bor, er det selvsagt det lokale termometeret som er viktigst. Men dette termometeret er satt opp for å gi deg værdata, ikke for å identifisere lange klimatiske trender.
Målingene i troposfæren og på bakken måler ikke det samme, og for sistnevnte er største utfordring at man ikke er i nærheten av å ha tilstrekkelig med termometre for å måle gjennomsnittlig global temperatur, en verdi som langt på vei er verdiløs fordi klimaet bestemmes av regionale forhold. Og fordi det enten vil være kaldere eller varmere enn gjennomsnittet.
Målingene gjort på bakken blir systematisk etterjustert, slik at den temperaturrekorden fra f.eks NASA-Giss som du jevnlig kan lese om, i løpet av de neste 12 månedene vil vise opptil 12 ulike verdier. Bare en av disse kan være riktig. NASA-Giss har ca 600 globale soner med termometre, de ønsker seg nesten 3000 soner for å kunne beregne globalt gjennomsnitt for temperatur og må derfor konstruere resten av dataene.
I praksis utgjør justeringene til NASA-Giss administrativt menneskeskapt oppvarming fordi man ustanselig endrer på fortidens temperatur.
http://www.geoforskning.no/blogg/item/administrativt-menneskeskapt-klimaendring
Kommentarer til Dr. Spencers data eller metoder kan skrives direkte inn på hans blogg.
