Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimanytt 155, av Ole Henrik Ellestad
I KN 151 omtalte jeg IPCC-leirens taktiske og manipulerende opplegg for å dreie klimadebatten fra årsak (naturlige variasjoner eller menneskeskapt) til effekter (orkan, flom, helse osv) og videre over på en overdreven positiv omtale av teknologiske muligheter, kostnader og implementering (vind- sol-, bioenergi osv). Nå kom også finansnæringen. Noen få prosent er blitt til «den nye bølgen», mens ute i verden planlegges over 2000 kullfyrte kraftverk som skal bringe milliarder ut av fattigdommen.
Etterpå fikk jeg en e-post fra en Stortingsrepresentant som i spissformulert vending lurte på om vi var betalt av olje-industrien. Det er vi ikke. Pengene innen klimaforskning går nesten utelukkende til IPCC-leiren. Selv jobber vi pensjonister helt gratis for å bidra til at vitenskapens prinsipper håndheves uten organisasjoners, myndig-heters og politikeres manipuleringer. IPCC-leiren utviser ikke bare en påfallende glemsel om selve «børnelær-dommen» om betydelige naturlige klimavariasjoner (Middelalder, Lille istid, 1930-årene, Golfstrømmen osv.), men har erstattet den med «blind tillit» til IPCCs teorier om menneskeskapte påvirkninger. Som strutsen, som stikker hode i sanden.
Det alltid IPCC-støttende BBC berettet nylig om at nedgangen i Kinas CO2-utslipp siste to år er en styrt reduksjon som del av klimaavtalen. Men nedgangen er bare knyttet til redusert energibehov grunnet den pågående økonomiske lavkonjunktur. Kinas kullfyrte kapasitet har økt med 10% siden 2013. I 2015 ble hele 155 nye kullfyrte energianlegg, det dobbelte av Tysklands eksisterende kapasitet, godkjent for å dekke energibehovet ved 6.5% vekst i den løpende femårsplan. Totalt er Kinas kraftbehov dekket med 67 % kull, 23% øvrig fossilt brensel, 8% vannkraft, 1% vind og sol samlet. Er det dette Mathismoen betegner som en dominerende utvikling av grønn energi?
Det finnes knapt grønn energisatsing som ikke har et betydelig sugerør i statskassen, enten gjennom subsidier eller som statseid selskap med egenkapital som kan benyttes til ulønnsomme prosjekter. Politikerne utøvde påtrykk for å få Statkraft til å bygge ut vindkraften på Fosen. Utfordringene og manglende økonomi med vindkraft er godt omtalt i KN 154. I Danmark har Folketinget innført en ny lov som ikke betinger subsidier til produsenter av elkraft med sol-cellepaneler. En innfrielse av subsidier knyttet til søknadene ville kostet skattebetalerne 11 milliarder kr. En professor hevder videre at vind og solenergi er bortkastede penger. Elektrifisering av Utsira-plattformen til 12 milliarder kr. er som å kaste penger ut av vinduet.
Mathismoen har ellers lovprist Tesla-produsenten som er storveis fornøyd med norske «subsidier» på elbiler. Men internasjonale kommentatorer stiller spørsmål om hvorledes firmaet kan overleve. Norske «subsidier» bidrar heller ikke til reduserte klimautslipp når produksjonsforhold tas med i beregningen. Tesla er også tung med stor rulle-motstand som genererer støvpartikler. Tesla med piggdekk er jo et miljøparadoks.
Mathismoen berettet også om trærnes nye «identitet». Det som før var rotskudd og snylteplanter er i Aftenposten blitt til trærnes familieliv og amming. Han har lest en bok. Men ellers stimulerer norsk politikk til å ødelegge «familieidyllen» med økt bruk av biomasse. Til tross for at studier viser liten klimaeffekt før balansen forbruk – tilvekst er etablert om 100 år. Dag og Tids Jon Hustad og Statistisk sentralbyrås Bjarte Holstmark har omtalt dette langt mer realistisk. Men det er mye å tape miljømessig med forurensende utslipp. Biomasse inneholder forurensninger som oljeraffineriene fjerner i vanlig drivstoff.
Men det snakkes lite om at biodieselens 10%- andel har dårlig kvalitet og forårsaker økt motorslitasje og repara-sjonskostnader over tid. Kostnader som «i smug» er lempet over på forbruker uten nevneverdig informasjon. Nå får vi også melding om at EUs krav til biodrivstoff skal utgå etter 2020.
Mathismoen skrev også om at finansnæringen nå satser aktivt på investeringer i grønn energi og tilpasning til fremtidig IPCC-inspirert klimapolitikk. Men Bloomberg melder at halvparten av verdens 500 største investorer følger ikke myndighetenes anbefalinger. Fond som ikke tar hensyn til klimarisiko økte med 6 % siste år.
Benestad er, ifølge Aftenposten, nå sliten av alle værrekordene. Godt han er ung og ikke levde i 1930-årene. De fleste rekorder er fra tidligere tider. Da korrigerte man heller ikke temperaturmålingene sentralt som i dag. Varmere er ikke jorden blitt. Ifølge Aftenpostens redaksjon var dette intervjuet på kaffebar på siste side så viktig at en henvisning på første side var nødvendig. Det var også nødvendig å sløyfe temperaturen på Nordpolen. Men en artikkel i Viten-delen om et forskningsarbeid som konkluderte med at klimaendringer alene ikke forklarer vårt ekstremvær var ikke så viktig at redaksjonen ville gjøre folk oppmerksom på den på forsiden.
Og det mest bemerkelsesverdige siste uke var ikke at Merkur passerte som en mørk flekk foran solen, men at det ikke var andre mørke solflekker. For lite solflekker forbindes med etterfølgende kaldere tider som den Lille istid (Maunderminimum).
