Klima, media og sensur

Klimanytt 185, av Ole Henrik Ellestad

Hagen er sensurert i Aftenposten. Veldokumenterte svakheter i FNs klimapanels (IPCCs) virksomhet ble endret til påstander basert på IPCC-leirens hvitvaskingsrapporter. Ensidige debattredaksjoner styrker pågangsmotet til IPCC-leiren som forsimpler og avsporer debatten. Den uheldige debattkulturen skader folkeopplysning og svekker demokratiet. Betegnelsen av journalister som vår tids yppersteprester er dekkende.

Carl I. Hagen har trigget mediedebatten om klimaendringene. IPCC-leiren dreier den bort fra de vitenskapelig kritiske tema slik professor i vitenskapsteori ved NTNU, Per Arne Bjørkum, skrev i sin kronikk for 1,5 år siden. Aftenpostens debattredaksjon velger motinnlegg dominert av røyking, politikk og skriverier om hva utenlandske organisasjoner muligens hadde tenkt å gjøre, men ikke gjorde. Å ta generelle vitenskapelige prinsipper til inntekt for seg uten å relatere det til spesielle klimaforhold beriker heller ikke debatten. Spesielt når hovedkritikken mot IPCCs beregninger er at de avviker sterkt fra observasjoner. Som kjent skal da teoriene ifølge vitenskapens hovedkriterium forkastes som gale.

Når de angrepne partene endelig fikk slippe til sensurerer Aftenposten Hagens innlegg, noe han måtte akseptere for å få det trykket. En meningssensur han ikke har opplevd før i sine 43 år i politikken. Det tas riktignok inn et innlegg som påtaler at menneskene ikke stammer fra apene som var en av IPCC-leirens påstander, men et innlegg fra Klimarealistenes Vitenskapelige Råd med vel 20 vitenskapsmenn innen Skandinavia blir refusert. Dette er en regi som kun kan ha til hensikt å støtte IPCC-leirens urimelige påstander om at rapportene fra Nongovernmental International Panel on Climate Change (NIPCC) er uvitenskapelige. Dette til tross for 2500 rapportsider skrevet av anerkjente vitenskapsmenn basert på over 1000 peer review-referanser.

Slik regi er ikke ukjent. Allerede fra 1989 opplevde skeptikere problemer med å få inn artikler og få aksept for en balansert debatt i Aftenposten. Media ble gradvis et mikrofonstativ for myndigheter, organisasjoner og forskere som støttet IPCC. Samtidig var det IPCC-leiren som mottok store forskningsmidler og støtte fra myndighetene. Nettverket var etablert. Etterhvert utviklet systemet seg til en systematisk skjevhet og fordreining av det vitenskapelige materiale som ikke bare gjennomsyret årsaksforholdet til klimaendringene og væreffekter, men gradvis satte sitt preg på den like svake debatten om politiske tiltak. Selv materiale fra FN-organisasjonene UNESCO og FAO om naturlige variasjoners betydning ble oversett. Men det nytter ikke med CO₂-tiltak når fiske, jord- og skogbruk og en rekke væreffekter følger naturlige sykluser.

Den mer direkte sensur i Hagens innlegg skjer ved at setningen «En håndfull ledende forskere pyntet på data og presset tidsskriftredaktører til ikke å ta inn kritisk forskning» ble rettet til «ble beskyldt for å pynte på…».

De omtalte forhold er imidlertid veldokumenterte i en rekke eposter, og redaktører som hadde tatt inn artikler kritiske til IPCC, sluttet. Et annet sted skriver Hagen: «R. McKitrick og S. MacIntyre viste at M. Manns forskning var feilaktig». Ordet viste ble endret til ordet skriver. Altså fra en påvisning av et faktum til bare å skrive om det. Men de gjennomførte alle beregningene med korrekt metode og data og viste dermed at M. Manns «Hockeykølle» var direkte gal. Manipulering av data og feil metodikk ble også verifisert av Wegmankomiteen ledet av verdens ledende professor innen beregningsorientert statistikk, og i en grundig høring i USAs Kongress. Vitenskapelig sett er «Hockeykølla» «død», men Aftenposten stiller seg likevel bak arbeidet som selv av enkelte IPCC-tilhengere betegnes som en skam for vitenskapen – bekreftet sogar i et foredrag i Det norske vitenskapsakademi.

Senhøstes 2016 døde Fred Goldberg, dosent ved KTH og Sveriges ivrigste forkjemper mot IPCCs feilaktige konklusjon om dominerende menneskeskapte klimaendringer. Hans spesielle interesse for Arktis og dets naturlige variasjoner medførte mange internasjonale foredrag. Hans støtte til teorier om sol, vind, hav og skyer med solsystemets endrede gravitasjonskrefter som påvirker også globale prosesser, ble for sterk kost for Aftenpostens såvel som Svenska Dagbladet. Nekrologene ble sensurert selv om Goldberg, om han selv hadde fått bestemme, hadde ivret for å få alt med.

Så kom det heldigvis en tankevekker i Aftenposten fra Stortingsrepresentant Michael Tetzschner. Utvikling mot totalitære stater begynner med svekkelse av de viktige samfunnsinstitusjoner der ensretting av media skjer i en tidlig fase. Slik ensretting kan også starte innenfra i media ved politisk, ensidig agendapreget journalistikk som bryter ned tilliten til politikere og systemet fordi omfattende politiske tiltak utformes på falske premisser. IPCC-leiren har gjennomsyret klimavitenskapen med politikk i et nettverk der media har en tydelig agenda. Aftenposten er ikke unik. NTB og NRK kniver om lederplassen. Dog finnes heldigvis noen få hederlige unntak. Det er i sannhet som den italienske filosofen Giorgio Agamben påpeker at journalister er vår tids yppersteprester.