Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
FNs mål innen klima, miljø og naturmangfold er umulig å forene og oppnå, fordi målet om «grønn energi» med lav energiintensitet krever at store arealer må utbygges og omfanget av gruvedrift mangedobles, for å forsøke å erstatte den driftssikre og pålitelige tradisjonelle energiproduksjonen som vi nå har.
FNs leder Guterres sier vi står foran et «climate hell» på grunn av menneskeskapte utslipp av den livsviktige plantenæringen CO2, som det for tiden historisk sett egentlig er lite av i luften (atmosfæren). Det er nå ca. 410 ppm (0,04 %) CO2 i luften, mens det var omkring 2000 ppm (0,2 %) i Jura-tiden for 200 millioner år siden med yrende plante- og dyreliv. I Jura-tiden hadde man et fantastisk varmt og godt klima og miljø med dinosauruser og palmeskoger der det nå er is (også Grønland hadde sine dinosaur-arter).
Av dette kan vi tolke at jorden fint kan tåle 5 ganger mer CO2 i luften enn vi har nå, og i stedet for Guterres «climate hell» vil det være et klimaparadis med stort biomangfold. Verken de politisk utnevnte forfatterne av FNs klimarapporter eller de vitenskapelige forfatterne vil bruke ord som klimakrise om nåtidens klima. Guterres har derfor ikke noe saklig belegg for å bruke ord som «climate hell». Vi blir lurt. Faktisk har vi i dag det beste klima siden tidlig middelalder (vikingetiden) da de dyrket korn på Grønland, men det går ikke nå. I mellomtiden har vi hatt Lille Istid med kulde, hungersnød og større naturkatastrofer enn nå (i Norge Storofsen i 1789).
Nylig holdt FN en storkonferanse om naturmangfold i Canada (UN Biodiversity Summit COP15). (red.anm. Formatet er det samme som på klimakonferansene, regjeringsoppnevnte forskere, infiltrasjon fra NGOene og et samrøre mellom politikk og forskning hvor man setter seg uoppnåelige mål basert på feilaktige premisser). Fra denne konferansen har vi fått høre at datamodeller har funnet ut at 25 % av de biologiske arter (dyr og planter) vil dø ut i dette århundret. Eksperter klandrer bruk av land, klima og overforbruk av ressurser for dette. Konferansen munnet ut i et mål om å bevare og verne 30 % av land og sjø. For å oppnå dette må milliardbeløp årlig bevilges fra rike til fattige land. Høres dette kjent ut?
Ja, det er likt skremslene om klima. Klima anses som en viktig faktor for naturmangfold også. Ettersom klimamodellene har vist seg å være feil og upålitelige, så kan vi forvente tilsvarende upålitelighet fra naturmangfoldsmodellene. I all datamodellering vi søppel inn gi søppel ut som resultat. Arter kommer og går, og 99 % av alle arter som tidligere har eksistert har senere forsvunnet.
Norges miljø- og klimaminister Espen Barth Eide var ledende i å få til sluttavtalen på naturmangfolds-konferansen. Han går altså inn for å redde naturmangfoldet både i Norge og verden for øvrig og å verne 30 % av land og sjø. Vi regner da med at det mest bevaringsverdige blir prioritert. I Norge er dette uberørt natur med varierende biotoper.
Paradokset er at samme Barth Eide går inn for «det grønne skiftet» når det gjelder energi til folk og industri. Dette langt fra «grønne skiftet» medfører stor utbygging av spesielt vindturbiner i nettopp uberørt natur. Solceller vil i varmere land kreve enorme områder hvor mange arter vil miste sine habitat. Bruk av plantevekster (fra mais til skog) til bioenergi vil kreve enorme arealer. «Grønn energi» vil ødelegge store områder for artene fordi disse energikildene er svært lite energiintensive.
I tillegg vil spesielt vindturbinene både til lands og til havs desimere tallrike arter. Det rapporteres allerede at store mengder fugler, flaggermus og insekter drepes av vindturbiner, og mange av disse artene er fra før utrydningstruede.
Hver vindturbin sprer i sin levetid 1 – 1,5 tonn mikroplast med den hormonhermende giften Bisphenol-A ut i næringskjeden på land og i hav. Se ny forskning, som tyder på at bransjen kan ha bagatellisert slike utslipp.
Det trengs enorme mengder råvarer og ressurser for å få til «det grønne skiftet». I tillegg til stål og betong kommer mange andre metaller som kobber, kobolt, litium, neodym m. fl. hvorav mange er sjeldne eller vanskelige å utvinne i tilstrekkelig mengde.
Land som utvinner mange av disse metaller bruker barnearbeid og meget forurensende prosesser som er forbudt i vesten. For å få frem råvarer og byggematerieler til såkalt «grønn energi» må man benytte meget skitne fremgangsmåter. Da blir grønt i stedet grått og svart. Det er indikert at det faktisk ikke er nok av noen metaller til at «grønn» energi kan erstatte energi fra hydrokarboner (kull, olje, gass, aka «fossil» energi), ihvertfall uten store naturinngrep.
Det «grønne skiftet» (eller «net zero») synes å være umulig å oppnå: En grundig finsk forskningsrapport (1000 sider, se og kortfattet analyse her) har konkludert med at erstatning av eksisterende bruk av hydrokarboner (olje, gass og kull) med fornybare teknologier som solcellepaneler eller vindturbiner, vil ikke være mulig på bare noen få tiår. Det er hverken tid, kapital, mineraler eller menneskelige ressurser til å gjøre dette.
Kjernekraft er et alternativ til «grønn energi». Nyutviklede atomkraftverk basert på små og mellomstore saltsmelte reaktorer har store fordeler fremfor eldre teknologi brukt i atomkraftverk. De nye kan ikke løpe løpsk i reaktorkjernen og kan faktisk resirkulere farlig atomavfall. Inngrep i natur blir med kjernekraft minimalt sammenlignet med «grønn energi». I Norge har vi mye Thorium som kan benyttes i slike atomreaktorer.
Motsetningene mellom klimapolitikk (mindre CO2 i luften fordi klima), og ønsket om bedre miljø med bevaring av naturmangfold, gir et paradoks. Mye fornybar energi medfører økt skade på naturen, mens det motsatte er målet for naturmangfoldspolitikken.
Man må velge mellom ett av to muligheter siden det er umulig å få i både pose og sekk. Ettersom CO2 er ikke-skadelig livsviktig plantenæring og noe vi tåler mye mer av i luften samtidig som naturmangfold ønskes opprettholdt burde saken være klar: Fortsatt bruk av hydrokarboner med delvis utfasing til atomkraft over tid i stedet for vindturbiner og annen utopisk «grønn energi».
