Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimanytt 182, av Ole Henrik Ellestad
Varm El Niño er over og global middeltemperatur går, ifølge satellittmålinger, mot utflating på 20. året. Det ga rekordavlinger og lite globale ekstremeffekter, muligens med unntak av snø i Sahara og Saudi-Arabia. Parisavtalen ble signert av over hundre land, men gir bare 0.2 C lavere temperatur i år 2100 om alle løfter innfris. Brexit-politikere og Trump-leiren tror ikke på CO2-hypotesen.
Gladnyheter
«Klimaåret» 2016 ebbet ut med noen gode nyheter. Et av de varmeste årene i moderne tid viste seg å gi globale rekordavlinger. Som hveteavlinger i Norge i 2007 med en forbigående varmetopp. Naturen gir således stadig påminnelser om at klodens middeltemperatur er lavere enn optimalt for å brødfø 10 milliarder om noen år. Økt CO2 stimulerer vekst og gir bedre resistens mot tørke og saltholdig jordsmonn. Satellittmålinger viser også at kloden er blitt 20% grønnere siden starten i 1979. Dette fremgår jo også fra FNs FAOs data og legges der til grunn for nødvendig planlegging og tiltak. Tross alt er vi jo ikke så langt over 250 ppm som ofte settes som en nedre grense for CO2-tilførsel før redusert plantevekst inntrer.
Professor Richard Tol, ledende på miljø og klimastrategi, har oppsummert at verden vil bli bedre for fattig og rik med 2-3 C høyere temperatur. Det reflekterer også et annet viktig faktum – at IPCCs «skadelige» oppvarming er størst der det fra før er kaldere: på høyere breddegrader om vinteren og natten der nordlige soner har mest dyrkbar mark. Videre svarer oppvarmingen på 0.8 C fra år 1900 til en høydeforskjell på 120 m. I sum må dette sees som bare fordelaktig. Man trenger heller ingen stor klimabakgrunn for å fornemme at dersom Canada eller tilsvarende områder i Sibir hadde byttet temperaturer med USA ville det gitt enorme befolkningsendringer. Vi kan føye til at tidligere varmeperioder har stimulert utvikling av samfunn, mens kaldere tider har bidratt til uroligheter. Menneskene stammer jo fra varmere tropiske forhold, så det dør langt flere mennesker i kaldt vær selv om det er varmen som omtales i media.
Ulempen er at man må 130 m høyere for å gå på ski i marka. En skremselsversjon av dette passer godt sammen med IPCC-leirens øvrige propaganda og at varmere klima skal gi reduserte avlinger. Påfallende nok har ikke IPCC forfektet noe syn om hva en idealtemperatur for kloden med 10 milliarder mennesker skal være. De har ikke engang anerkjent at det vil være naturlig med en oppvarming etter siste Lille istid – da folk led og hele armeer forflyttet seg over isen i sentrale deler av Østersjøen.
Allerede på vårparten 2016 forskutterte IPCC leiren det varmeste året i moderne tid. For oss skeptikere bekrefter det en solid avstand til vitenskapelige kriterier. Så viser satellittmålinger bare 0.02 C over rekorden i 1998 – en tusendels grad per år. Det hører med at usikkerheten estimeres til 0.1 C, sannsynligvis høyere i noen måleserier. Så får vi vel høre om bakkemålingene til tross for at IPCCs CO2-hypotese skal gi størst effekt oppe i atmosfæren – der satellitter og værballonger måler liten effekt. For å snu på uttalelsen: «Slikt skjer ikke i de beste vitenskapelige familier».
Det må jo også være en gladmelding for alle, også IPCC-leiren, at temperaturen falt «som en stein» etter den super-El Niño som passerte siste året, og at det nå går mot en kald La Niña-fase selv om CO2-nivået stiger. Da fortsetter utflating (eller bare nesten) av global middeltemperatur på tyvende året – mens IPCCs modeller stadig beregner markant økning. Eller er IPCC-leiren bare opptatt av at CO2-effekten skal være så stor som mulig? Det kan virke slik fra hyppige omtaler av oppvarmingen i deler av Arktis, mens uvanlig snø i Saudi-Arabia og i Sahara går ubemerket hen.
Enkelt å forstå hvorfor IPCC-hypotesen feiler
På tampen av året engasjerte Carl I. Hagen seg sterkt i klimasaken. Den etterfølgende debatt viste fortsatt medieregi på IPCC-leirens premisser, men demonstrerte IPCC-leirens kunnskapsmangel om naturlige variasjoner. For i de ulike områder på kloden formes klimaet av geografi og variasjoner i sol, jordoverflaten, atmosfærens totale effekter med vinder, skyer og dominerende vanndamp samt havstrømmer med åpenbare effekter på kortere og lengre tidsskala, og med mønstre som gjenfinnes i dag. Systematisk reduksjon i skydekket, med mange ganger høyere effekt enn CO2-økning, kan forklare oppvarmingen 1986-2000.
Trump-leiren har også skjønt dette. Ut over et mulig beskjedent bidrag ser de CO2s påståtte klimadominans som elitens pseudovitenskapelige konstruksjon, De vet at Parisavtalen ikke vil ha noen effekt (kun 0.2 C i år 2100), at Kina (og India) fremover øker sin kullkraft med 19% de nærmeste år og at CO2 ikke er med i deres nye miljølov. Ledende Brexit-politikere tror heller ikke på IPCC-alarmene, og Russland og U-land gjør lite. Selv i indoktrinerings-Norge er det bare 25% som setter klima blant de tre viktigste samfunnsspørsmål (på kun 3.plass).
Med en ganske annen internasjonal medieeksponering av manglende CO2-effekt har klokkene begynt å ringe for CO2-hypotesen.
