Klimadebatten med Høyres Tina Bru

Siste dag i juli gikk Bru ut med sterke påstander om klimaet på Høyres nettsted og vi gjengir utviklingen i debatten her. Høyres Facebookside var eneste sted Høyres velgere og andre kunne protestere mot den uviten som kom fra Høyres klimapolitiske talsperson, og det gjorde 290 personer til gagns, med etter hvert 534 kommentarer. Dermed fikk vi følgende klimadebatt som ble flyttet av meg til Dagsavisens Nye meninger 2/8 og Resett 4/8. Teksten gjengitt her.

Del 1 – Høyres useriøse klimapolitikk
(Red.anm. det er kosmetiske ulikheter i min tekst på DNM og Resett). Tina Bru har som Høyres klimapolitiske talsperson gått ut med en rekke faktafeil på partiets nettside. Deler er gjengitt i Aftenposten. Høyre har som vist problemer med teksten.

«..trenden vi har sett de siste årene med mer ekstremvær.» Usant. Nedbøren er rimelig stabil over ¾ av landarealet. For orkaner, taifuner og sykloner er trenden synkende både for frekvens, styrke og økonomisk skade ift GDP. Jfr IPCCs SREX-rapport. I tillegg har Dr. Pielke analysert hva dataene viser i forhold til SREX: Flomskader i USA har sunket med 75 % siden 1940. Tilsvarende i Norge, med dødeligste flom i 1789. Alarmene i media om flere ekstremværeffekter er gale. Statistikk viser det motsatte. Ekstremvær-dødelighet er sterkt avtagende, både globalt og i Norge.

«Global oppvarming er et stort problem». Usant, jfr siste hovedrapport, WG1, kap 9, side 769 boks 9.2, som bekrefter at en varmepause inntraff i 1998. Etter dette har det ikke vært signifikant global oppvarming. Den seriøse debatten dreier seg om hvorvidt global oppvarming kan bli et problem i framtiden.

«…klimaforandringene er en sannsynlig forklaring på sommeren». Usant, jfr meteorologisk institutt i Bergen som i media har forklart at juliværet skyldes et naturlig blokkerende høytrykk.

«Temperaturutviklingen siste 50 år har vist økende temperaturer». I beste fall upresist, etter 1950 har det kun vært signifikant global oppvarming i årene 1977-98. Det var en tilsvarende varmeperiode i 1930-årene, fulgt av en 35-årig global nedkjøling.

«På 100 år har global temperatur steget med én grad». I beste fall upresist, det er blitt ca 0,8 grader varmere siden 1880. Det er nå ca 0,7 grader kaldere enn da Norge ble samlet til ett rike for over 1000 år siden. All temperaturøkning inntil 2,2 grader Celsius er til fordel for fattig og rik iht IPCCs hovedforfatter Dr. Richard Tol.

«Klimaforskere mener det er omtrent 100 % sannsynlig at dette skyldes menneskelig aktivitet». Usant. FNs klimapanel mener at mer enn 50 % av oppvarmingen etter 1950 skyldes våre utslipp. Dette er basert på klimamodeller som i beste fall er villedende.

Det anbefales at Tina Bru lærer seg å skjelne mellom politisert klimaforskning og ekte naturvitenskap. Teksten hennes avslører manglende viten om vitenskapelig metode. Det spiller ingen rolle hvor mange politikere eller forskere som mener noe er sannsynlig. Det eneste som spiller noen rolle er hva som observeres i naturen

Klimapanelets 1990-rapport er klar på at det ikke eksisterer observasjoner som viser entydig at våre utslipp påvirker klimaet målbart.

Siden man i Høyre vil legge klimaavgifter på landbruket (prompende/rapende sauer og kuer), anbefales denne rapporten for Tina Bru m.fl. i Høyre. Den viser at slike avgifter er mer truende for matforsyningen enn klimaendringene.

«Heldigvis har vi en regjering som fører en ansvarlig klimapolitikk». Usant. Regjeringen fører en klimapolitikk helt uten noen seriøs naturvitenskapelig forankring.

Med en årlig prislapp på over 20 milliarder (statsbudsjettet 2015 21,5 milliarder) er Høyres klimapolitikk også økonomisk uansvarlig.

Konklusjon: Tina Bru er uskikket til å være Høyres klimapolitiske talsperson.

Del 2 – Tina Bru: Klimarealistene tar feil
Den siste uken har jeg diskutert mye med folk på Facebook om hvorvidt denne fantastiske (på godt og vondt) sommeren kan tilskrives klimaendringer og global oppvarming. Vi er ikke enige om mye, men én ting kan vi enes om: vi ønsker oss begge en såkalt «faktadrevet» debatt. (Foto: Foto: Lise Åserud / NTB scanpix, fra oppslaget i Resett 4.august)

Det er bare synd at vi tilsynelatende lever i parallelle univers, vi som tror på klimaendringene og de som ikke gjør det.  Geir Aaslid, som er redaktør hos Klimarealistene og aktiv i Piratpartiet, går til angrep på meg i Dagsavisen med et innlegg han kaller «Høyres useriøse klimapolitikk». Han trekker frem flere av mine påstander (jeg vil kalle dem fakta) som «tvilsomme», og konkluderer med at jeg er «usikket til å være Høyres klimapolitiske talsperson».

Høyres politikk baserer seg på kunnskap. Kunnskapen om klimaendringene er ikke fullstendig og vil nok aldri bli det heller. Vi lærer stadig mer, og det er fortsatt mange ting som både bør og må diskuteres rundt forskningen på klimaendringer etter hvert som vi forstår mer av det som skjer. Men vi vet nok til at det ville vært uansvarlig å lukke øynene og late som at alt er helt fint. For det er det ikke. Mine uttalelser om klimaendringene er ikke noe jeg har funnet på. De er i tråd med Høyres politikk som erkjenner at klimaendringer skjer, at menneskelig aktivitet bidrar, og at det er vår plikt å gjøre noe med det. De er basert på vitenskapelig kunnskap og dokumentasjon fra anerkjente fagmiljøer. At noen mener disse fagmiljøene er styrt av korrupte og konspirerende politikere og kriminelle, slik en del på Facebook virker å mene, må jeg la ligge. Men jeg skal ta for meg påstand for påstand om mine påstander i Aaslids innlegg, slik at det blir klart at jeg og Høyre har faktagrunnlaget i orden:

…..

Min påstand nr. 2: «Global oppvarming er et stort problem». Aaslid skriver: Usant, jfr siste hovedrapport, WG1, kap 9, side 769 boks 9.2, som bekrefter at en varmepause inntraff i 1998. Etter dette har det ikke vært signifikant global oppvarming og den kan derfor umulig være et problem. Den seriøse debatten dreier seg om hvorvidt global oppvarming kan bli et problem i framtiden.

Hvorfor tar Aaslid feil? Fordi: Det var ingen «pause» i klimaendringene etter 1998. Oppvarmingen av havene, som utgjør 90% av den ekstra energien, fortsatte som aldri før. Havstigningen fortsatte å øke, isbreene fortsatte å smelte, nedbøren fortsatte å endre seg. Senere analyser viser dessuten at til og med temperaturen økte jevnt i den perioden Aaslid nevner. Og i årene etter har vi hatt de varmeste årene noensinne. 2015, 2016 og 2017 er de tre rekordårene, og 2018 er en så lenge på kurs til å havne blant dem. Klimaendringer skjer fra toppen av atmosfæren og til bunnen av havene. Den seriøse debatten dreier seg om hvor store konsekvensene blir fra ALLE disse endringene, og hvordan vi skal møte dette problemet både i dag og i framtiden.

Min påstand nr. 2: «…klimaforandringene er en sannsynlig forklaring på sommeren».  Aaslid skriver: «Usant, jfr meteorologisk institutt i Bergen som i media har forklart at juliværet skyldes et naturlig blokkerende høytrykk»

Hvorfor tar Aaslid feil? Fordi: Han er her i beste fall upresis. Ja, juliværet skyldes et blokkerende høytrykk, men det ville allikevel ikke vært så varmt og tørt uten klimaendringene. Det sier også Benestad fra meteorologisk institutt, i de samme intervjuene Aaslid refererer til. I tillegg vil antallet blokkerende fenomener også endre seg i takt med klimaendringene, ettersom Arktis varmes raskere enn mildere breddegrader. Her forsøker Aaslid å tåkelegge ting klimaforskere har sagt i hele sommer. Men ja, det er vanskelig å tilskrive én enkelt sommer helt spesifikt de globale klimaendringene. Men – de første analysene av sommeren, fra World Weather Attribution i Oxford (en verdensledende forskningsgruppe) slår fast at (min oversettelse) «vi anslår sannsynligheten for slike høye, og høyere, varmetemperaturer generelt å være mer enn to ganger høyere i dag enn dersom menneskelig aktivitet ikke hadde endret klimaet.

Min påstand nr. 3: «Temperaturutviklingen siste 50 år har vist økende temperaturer». Aaslid skriver: «I beste fall upresist, etter 1950 har det kun vært signifikant global oppvarming i årene 1977-98. Det var en tilsvarende varmeperiode i 1930-årene, fulgt av en 35-årig global nedkjøling».

Hvorfor tar Aaslid feil? Fordi: Her er det bare å se på tallene fra verdens ledende forskere som følger temperaturen. For eksempel kan man se på på tallene til NASA, NOAA og UK Met Office. Men igjen så forutsetter jo dette at man tror på disse forskningsmiljøene, da. Gjør man ikke det, er det ikke så mye jeg kan gjøre med det dessverre. Da vil jeg fortsatt «ta feil» i Aaslids øyne.

Vi kan med sitatretten gjengi bare deler av Brus tekst, resten kan du lese her.

Del 3 – Tina Bru har ikke rett til egne fakta
(Dagsavisen 7/8) Som redaktør hos Klimarealistene og klimaanalytiker er jeg enig med Tina Bru når hun skriver at vi ønsker oss en faktadrevet klimadebatt. Jeg tar her utelukkende opp det mest sentrale – benektelsen av den 20-årige varmepausen og etikken.

Klimarealistenes leder Morten Jødal vil snart besvare de øvrige forhold.

Varmepausen
Brus uriktige påstand om pausen (påstand 2), er det mest sentrale elementet i hennes innlegg fra igår. Bru gjentar sitt utsagn om at det ikke er noen pause, etter å ha fått hovedreferansen til teksten fra klimapanelets siste hovedrapport 

Man trenger ikke å være ekspert for å sitere fra IPCC-rapportene, som er laget av et organ som er oppnevnt av politikerne selv. Et organ som utelukkende har som mandat å sammenfatte forskningen på menneskeskapte klimaendringer.

Man trenger heller ikke være ekspert for å se i figuren på toppen at troposfærisk temperatur bare har økt med 0,3 grader Celsius siden 1979. 
Man trenger heller ikke være ekspert for å lese ut av figuren at det med lik trend de neste 60 årene vil ta mange generasjoner å nå det politiske 2-gradersmålet.

Vi vet derfor nok til at det logisk sett umulig (kan) være «vår plikt å gjøre noe med dette nå.»
Det kan derimot være vår plikt å vente til vi ser om det etter pausen blir varmere eller kaldere.

Hvorvidt Bru nå vet at hun tar feil etter å ha blitt konfrontert med den nøyaktige teksten i siste hovedrapport, eller om hun er et offer for egen gruppetenkning i ekkokammeret, det vil jeg ikke mene noe om.

Fysikeren Stein S. Bergsmark har skrevet følgende om varmepausen, slik den er omtalt i IPCCs AR5, kapittel 11, den andre pausereferansen i siste hovedrapport:

«…circa 0,26 degree C per decade for 1984 – 1998 and circa 0,04 degree C per decade for the hiatus period 1998 – 2012).» Hiatus betyr pause, dette betyr at Klimapanelet betrakter perioden fra 1998 som en varmepause, og panelet forteller at temperaturtrenden var meget lav i denne perioden. Dette er helt ukontroversielt, en objektiv fremstilling fra Klimapanelet. Men det «står med liten skrift», så dette er lite kjent. Og mange klimaforskere forsøker å bortforklare dette i den offentlige debatten.

Etikken
Man trenger heller ikke være ekspert for å skjønne at det er et etisk problem når man deltar i bortforklaringen og fortielsen av denne andre lange varmepausen etter 1940.

I etikken stilles det vesentlig høyere krav til en stortingsrepresentant enn til øvrige politikere, her to klipp fra Stortingets etiske veileder, i kursiv tekst:

Representantene har et felles ansvar for å bevare og styrke folks tillit til Stortinget og å ivareta Stortingets omdømme og kvalitet.

Å spre usannheter om et av de mest sentrale forhold i klimadebatten, den 20-årige varmepausen, er et klart brudd på Stortingets etiske regler. Å spe på med uriktigheter om en fortsatt signifikant global oppvarming som ikke finner støtte hverken i det politiske klimapanelet eller i naturvitenskapen gjør ikke situasjonen bedre. En slik opptreden bidrar heller ikke til å bygge opp igjen tilliten hos landets klimarealistiske flertall.

I møte med lobbyister av ulik karakter er det viktig å sørge for å være informert om hvilke interesser de representerer.

For å forstå klimadebatten er det viktig å kunne skjelne mellom bestillingsforskning og klassisk naturvitenskap. Uten en slik forståelse vil man som regel feile. Det er fra før velkjent blant majoriteten i Norge (jfr gallupen fra forskningsdagene ifjor) at tilliten til offisiell klimaforskning er lav.

Lobbyistene i klimaindustrien
Interessant her er at Brus useriøse opptreden i forhold til varmepausen har betydelige likhetstrekk med budskapet fra den dominerende aktøren i Norges klimaindustri – Kristin Halvorsens Institutt for klimapolitikk (Cicero) – som både definerer og formidler klimaforskning. Man får et klart inntrykk av at begge kan se det som en hovedoppgave å holde varmepausens eksistens skjult for både media, befolkning og beslutningstagere i Norge. Under tvil kan man tolerere at en lobbyist hvor det meste av arbeidstiden brukes på klimapolitikk kan opptre slik, men for stortingsrepresentanter er dette ikke i samsvar med Stortingets etiske regler.

Om Brus spesifikke pauseformulering:
«Det var ingen «pause» i klimaendringene etter 1998. Oppvarmingen av havene, som utgjør 90% av den ekstra energien, fortsatte som aldri før.»
Bru skriver i innledningen at «menneskelig aktivitet bidrar, og at det er vår plikt å gjøre noe med det. De er basert på vitenskapelig kunnskap og dokumentasjon fra anerkjente fagmiljøer.»

Anerkjente fagmiljøer skriver
Varmepausen er anerkjent som et faktum både for klimapanelet og i alle seriøse fagmiljøer, senest nå i 2018 i Folland et al 2018 som analyserer observasjoner og modellering til 2013. Like anerkjent er det at mennesket kan bidra til atmosfærisk oppvarming, men ikke til havoppvarming, og at vårt bidrag først kan få et målbart omfang en gang i framtiden.

Folland definerer tre perioder uten signifikant oppvarming (1896-1910, 1941-75 og 1998-2013) og to perioder med signifikant oppvarming (1911-40 og 1976-1997). Der kan man lese i sammendraget hva som var signifikant i siste pauseperiode (min oversettelse): «en reduksjon av TSI (total solinnstråling) spilte en signifikant kjølende rolle i 2001-2010».

Legg merke til at man i de «anerkjente fagmiljøer» Bru viser til, er av den oppfatning at det kun har vært betydelig global oppvarming i anslagsvis 20 av de siste 80 årene og ingen av disse årene befinner seg i dette årtusenet.

For årene etter 2013 har vi etablert som fakta en temperaturnedgang i alle fem dataserier på minst 0,5 grader fra en ENSO-skapt topp i 1. kvartal 2016. Dette periodisk gjentagende havstrømsfenomenet utveksler energi med atmosfæren i kalde og varme faser, hvor korte avvik fra normalen ikke gir varig påvirkning på det globale klimaet.

Myten om varmest noensinne
Myten om 2015-18 som de varmeste årene noensinne er derfor irrelevant i klimadebatten. «Noensinne» som presisering er i tillegg useriøst, da selv julitemperaturen i Norge i år er innenfor ytterkantene av det man kan forvente av naturlig variabilitet, ifølge direktøren ved Meteorologisk Institutt. Man er såvidt i en ensom julimåned innom samme temperatur i en del av Norge som det vi opplevde i hele landet gjennom århundrer i bronsealderen da Norge nøt et behagelig middelhavsklima. Seriøse debattanter burde her forholde seg til meteorologenes offisielle julirapport framfor å lytte til ytringer som ikke skjelner mellom vær og klima. Det er også viktig å være klar over at observasjoner trumfer alltid modeller.

For påstanden om oppvarmingen av havet vises til den ledende oseanografen Carl Wunsch som har tallfestet havoppvarmingen for perioden 1994-2013 til en temperaturendring på 0,02 °C for studieperioden på 20 år. Om man anser dette for å være uvesentlig ulikt null, usikkerheten tatt i betraktning, eller om man kalkulerer seg til at havoppvarmingen gjør at man først når 2-gradersmålet om 2000 år med denne trenden, er mindre viktig. Havet som bortforklaring holder ikke.

27 % av denne havoppvarmingen skjer nedenifra, og det er intet menneskeskapt som påvirker ovenifra, da CO2 ikke kan varme opp havet. Man trenger ikke være ekspert for å forstå at den samme solinnstrålingen som svir oss i påskefjellet også står for havoppvarmingen.

Konklusjon
Det burde ikke være akseptabelt at ledende politikere ikke forholder seg til etablert naturvitenskap i et fungerende demokrati, spesielt ikke i et statsbærende parti som tradisjonelt har respektert kunnskap og vitenskap..

Burde ikke Høyres plikt både i og utenfor Stortinget og i særdeleshet plikten for Høyres klimapolitiske talsperson bestå i «å gjøre noe med dette» på følgende vis:
Bekrefte den 20-årige varmepausen og som en naturlig følge av dette gjenåpne debatten om den manglende naturvitenskapelige forankringen for norsk klimapolitikk.

Hva nå?
Nå blir det musestille. Klimaindustrien er redd. Redd for at deres best bevarte hemmelighet skal komme ut til flere. Myten om den truende globale oppvarming er noe de har lagt mye arbeid i over mange år.

At det ikke har vært signifikant global oppvarming på 20 år (IPCCs tall), det er ikke noe de vil at folk flest skal få vite. Eksistensen av en 20-årig varmepause er en trussel mot pengestrømmen til klimaindustrien og en varmepause kan derfor ikke tillates å eksistere uansett hva temperaturen er.

Det siste vi har hørt fra Bru, som så langt ikke har forholdt seg til objektiv informasjon fra FNs klimapanel, er GIF-figuren til venstre, som vi fikk på Twitter.

Som svar på et seriøst spørsmål, rettet til Høyres klimapolitiske talsperson, er det godt under det man har forventet.

Det er nok nå.