Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Forfattet av Kjell Stordahl
Forskningsrådet gjennomførte i samarbeid med Kantar TNS en undersøkelse som kartla publikums interesse for forskning, kunnskap om forskning, tillit til forskningsresultater og til forskere. Fokus ble også rettet mot forskningens status i mediebildet og i det politiske systemet.
Basert på resultatene skrev jeg innlegget i resett: «Nordmenn har liten tillit til forskning og især klimaforskning»
Et av hovedfunnene fra Forskningsrådets undersøkelse om nordmenns holdninger til ulike typer forskning ble avdekket gjennom spørsmålet:
I hvor stor grad mener du forskning er påvirket av forskernes politiske holdninger og synspunkter på de følgende områdene?
Klima og miljøforskningen skiller seg klart ut som det forskningsområdet nordmenn har minst tiltro til fordi forskningen er påvirket av forskernes politiske holdninger og synspunkter. Ser vi bort fra de som ikke har gjort seg opp noen mening, er det 53% som med svært eller ganske stor sikkerhet mener at forskningen er påvirket av forskernes holdninger og synspunkter, mens det kun er 15% som er sikre på at dette ikke er tilfelle.
En annen sak er at undersøkelsen ikke differensierer på klima og miljø som jo er helt forskjellige områder. Det er nok ikke noen tvil om at forskningen på klima er mye mer omstridt enn forskningen på miljø. Dersom første linje i tabellen hadde blitt delt i to, ville det blitt mye styggere tall for klimaforskningen enn det er for miljøforskningen. Endelig konklusjon er at klimaforskningen diskrediterer norsk forskning – akkurat som den diskrediterer klima og miljøforskningen.
Ole Henrik Ellestad har også kommentert resultatene på vår nettside med artikkelen «Miljø og klimavitenskap i sterk miskreditt i folket».
John-Arne Røttingen, administrerende direktør, og Thomas Evensen, avdelingsdirektør forskningskommunikasjon, Norges forskningsråd publiserte 4. desember artikkelen «Forskningen må ta kommunikasjon på alvor» i publikasjonen Forskningspolitikk. Den ble også lagt inn som kronikk på www.forskning.no med tittelen «Hvordan skal forskerne snakke til folk som ikke tror på det vi sier. Altfor mange har mistanke om at forskning er «kjøpt og betalt» og at forskere har sin egen politiske agenda».
De starter artikkelen med:
«Undersøkelsen som Forskningsrådet nylig fikk utført om folks holdninger til forskning kan tolkes på flere måter, men flere funn er urovekkende: Altfor mange har mistanke om at forskning er «kjøpt og betalt», at forskere har sin egen politiske agenda, og at politikere og medier driver selektiv formidling av forskningsresultater ut fra hva som tjener deres sak.
I vår egen sfære er det mange som trekker undersøkelsen i tvil. Oppfatningen er gjerne at forskningens renomme står så sterkt i befolkningen at det ikke er noen grunn til bekymring. Spørsmålet er om vi ikke bør ta signalene litt mer alvorlig.
Selv om ulike former for manipulasjon av sannheten langt fra er noe nytt, står vi nå midt oppe i en medial omveltning som det er vanskelig å fatte rekkevidden av. Det bør pirre vår nysgjerrighet og tydeliggjøre vårt ansvar for å møte den nye tid med nye kommunikasjonsverktøy.
Klimaforskningen er det heteste eksempelet på et felt der folks tillit er sviktende. 54 prosent mener at resultatene er preget av forskernes egne holdninger. Det er lett å registrere folks skepsis – den kommer til uttrykk ikke bare i kommentarfeltene, men også i politiske debatter på høyt nasjonalt og internasjonalt nivå».
Konklusjon
Røttingen og Evensen fra Forskningsrådet og Ellestad og Stordahl er enige om det skremmende faktum at en markant del av den norske befolkning (54%) ikke har tiltro til klimaforskningen.
