Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
En gruppe forskere ved Danmarks Tekniske Universitet (DTU) har funnet det de kaller for klimaforskningens «missing link»: Det siste og avgjørende beviset for teorien om at klimaendringer påvirkes av en kombinasjon av kosmisk stråling fra eksploderende stjerner i Melkeveien, solens aktivitet og skydekket her på jorden. Det er den danske forskeren Henrik Svensmark (DTU-foto) som står bak oppdagelsen, i samarbeid med forskerne Martin Enghoff, Nir Shaviv og Jacob Svensmark. Forskningen publiseres i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Nature Communications tirsdag 19. desember. Se også eget oppslag med Svensmarks egen kronikk,
Svensmarks teori
Jorden bombarderes hele tiden av kosmisk stråling fra verdensrommet. Strålingen består av svært energirike atomkjerner fra eksploderende stjerner i Melkeveien (supernovaer). Hvor mye stråling jorden blir utsatt for, er avhengig av hvor mye solen beskytter oss.
Hvis solen er aktiv, sperrer den for mye av den kosmiske strålingen. Hvis solen er passiv, slipper mer stråling ned til oss.
Mengden kosmisk stråling som treffer jorden påvirker mengden av skyer. Mye stråling betyr mer skyer og kaldere klima. Mindre stråling betyr færre skyer og varmere klima.
Ny informasjon om skydannelse
Den nye forskningen viser at den kosmiske strålingen ikke bare fører til dannelse av små partikler (aerosoler) i atmosfæren, men også hjelper de små partiklene med å vokse og danne skykondensasjons-kjerner. Vanndamp som stiger opp fra jorden fester seg til disse, og kondenserer til skydråper, som i sin tur blir til skyer.
Den siste biten av puslespillet er på plass
Inntil dagens publisering i Nature Communications har det gjenstått en viktig innvending mot Svensmarks teori, nemlig at det ikke kunne demonstreres hvordan de små partiklene som dannes av kosmisk stråling, kan vokse seg store nok til å danne skyer. Mekanismen var blitt demonstrert i laboratorium, men kritikerne mente den ikke ville fungere ute i den virkelige verden.
Mekanismen virker ute i naturen.
Forskerne brukte plasmautbrudd på solen i 2016 til å undersøke effekten på jordens skydekke. De fant at ca. en uke etter store utbrudd ble det dannet færre aerosoler og færre skyer, i tråd med Svensmarks teori.
H. Svensmark, M.B. Enghoff, N. Shaviv and J. Svensmark, Increased ionization supports growth of aerosols into cloud condensation nuclei, Nature Communications DOI: 10.1038/s41467-017-02082-2
