Klimascientologi fra NRK

Det Astrid Rommetveidt sprer her på YR er uten vitenskapelig forankring, hvis man skal bruke ord man i akademiske kretser foretrekker. Folk flest vil oppfatte dette innslaget fra Astrid Rommetveit som klimascientologi. Her kan dere lese litt om hva som er galt med denne typen postfaktuell journalistikk.

CO₂ – det er snart tomt
For det første har nivået av CO₂ minket jevnt og trutt, fra ca 7000 ppm for ca. 500 millioner år siden, til dagens historisk lave nivå på 400 ppm, (figuren under til venstre, nåtid på venstre side)

Altså bare 0,04 % CO₂ målt i volum. Det er faktisk så lite at plantelivet sulter hvis man skal ha tillit til Nobelprisvinner i fysikk Ivar Giæver. Geologer beskriver mengden atmosfærisk CO₂ fascinerende enkelt og forståelig: «Det er snart tomt!»

I moderne tid ble det målt godt over 400 ppm både i 1820-årene, men med en viss usikkerhet i målingene. Rundt 1940 ble det målt opptil 440 ppm, dette var i avslutningen på den første av to like kraftige varme epoker i forrige århundre. (Se figur 3 som er hentet fra fagfellevurdert forskning i Energy & Environment, hvor Ernst-Georg Beck med sin analyse over atmosfærisk CO₂-nivå over 180 år viser samlede målinger av CO₂ med den eldre og mer nøyaktige våtkjemiske metode).

Medvirkning til bedrageri?
At nivået for CO₂ var 280 ppm i førindustriell tid er ikke i samsvar med fakta, da tallet er basert på utvalgte data. Man tar bare med de laveste målingene fra denne tiden og utelukker de høyeste.

Figuren viser hvilke målinger av CO₂ Callendar benyttet (gjengitt i EE av Beck), han brukte bare de laveste (de med ring rundt), noe han innrømmet noen år senere fordi han ønsket at hans teori skulle være riktig. Dette er kilden til den uriktige påstanden om 280 ppm CO₂ i førindustriell tid.

Callendars befatning med CO₂-teorien
Guy Stewart Callendar var opptatt av hva som forårsaket istidene, og som enkelte andre på denne tiden mente han det kunne ha med nivået på atmosfærisk CO₂ å gjøre. Callendar var ingeniør med dampteknologi som spesiale, men han brukte fritiden til å gjenopplive Arrhenius diskrediterte CO₂-teori.

I 1938 mente han at atmosfærisk CO₂ hadde økt det siste århundret, noe som kunne forklare oppvarmingen fram til da. Figur 3 fra Ernst-Georg Beck viser de samlede målinger av CO₂ over ca 120 år.
Det ble raskt påpekt fra mange kritikere at Callendars kalkulasjoner så bort fra det meste som dengang var kjent av atmosfærisk fysikk inkludert vanndampens dominerende effekt, og ved U.S. Weather Bureau hadde man konkludert som følger:

«…the masking of CO₂ absorption by water vapor was a «fatal blow» to the CO₂ theory. Therefore, said this authority, «no probable increase in atmospheric CO₂ could materially affect» the balance of radiation»

Men til tross for at Callendars påstander ikke holdt mål, blir han i dag av aktørene i det miljøindustrielle kompleks til stadighet brukt som bevis for CO₂-teoriens riktighet. At Callendar selv gav uttrykk for at det bare var fordelaktig med et noe varmere klima har også gått i glemmeboka.

Vær er ikke klima
Overskriften hos NRK viser at det handler om klima, men Rommetveidt trekker inn tilfeldige variasjoner i været på en lite saklig måte (El Nino – ENSO-fenomenet hvor havoverflaten kan endre temperatur med opptil 10 grader C). Se beskrivelse i KN 120 her, hvor det konkluderes med at dette fenomenet er kjent langt tilbake i tid og neppe gir noen grunn til å ta dette til inntekt for menneskeskapt påvirkning.

I tillegg har vi det faktum at El Nino bare er halvdelen av en naturlig variasjon, som vanligvis etterfølges av La Nina, hvor de begge samlet har en tendens til å reversere temperaturen både i hav og atmosfære til det vi hadde før fenomenet inntraff.

Figuren viser hvordan man etter forrige kraftige El Nino i 1998 fikk en nedkjøling, som man også ser starten på nå i 2016 med en kraftig nedgang (ca 0,4 grader C ned) i temperatur etter februar 2015. Dataene er temperatur i troposfæren, målt med satellitter (UAH) og verifisert med målinger fra værballonger og radiosonder.

Sirkulær argumentasjon
Avslutningsvis lenker Rommetveidt til en propagandapreget kilde hvor Selda Ekiz står som produsent. Det er for dem begge uaktuelt å gjøre leserne oppmerksom på at moderne forskning klart konkluderer med at det er økningen i temperatur som inntreffer først og at dette innvirker på CO₂-nivået, da et varmere hav gasser ut store mengder CO₂. At det er mindre enn 4% av dagens atmosfæriske CO₂ som kommer fra våre industrielle utslipp er også utelatt.

Dette er noe av bakgrunnen til bruken det svært passende «klimascientologi» i overskriften, til tross for at det strengt tatt ikke er akademisk høvisk. I en populærvitenskapelige kommentar som denne er det derimot solide tradisjoner for slik kritikk.

Konklusjon
Dette er ingen ny æra av klimaendringer. Det er heller ingen ny æra av NRKs klimajournalistikk. Rommetveidt etterlater et sterkt inntrykk av at det for henne dreier seg om den eneste rette tro. Hun fremstår her som uvillig til å skrive noe klimarelevant som er saklig basert på observasjoner i naturen.

I en institusjon som NRK, hvor vedtektene stiller krav til objektiv og saklig journalistikk, er dette svært betenkelig. Hadde NRK handhevet sine vedtekter innenfor klimajournalistikken må man anta at dette hadde ført til avskjed, siden det ikke er første gangen man ser slike overtramp