Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Forfattet av Nicolay Stang.
Ettersom vitenskapen viser noe annet enn Klimapanelets modeller, sendte Klimarealistenes Vitenskapelige Råd et åpent brev til statsminister Erna Solberg der det ble påpekt at det nå er på tide å trekke inn andre synspunkter.
Kunnskapsminister Iselin Nybø (foto: Stortinget) avviste dette i svarbrevet. Nybø hevder her at det ikke er de beste argumentene som er avgjørende, men hvem som fremsetter argumentene. Ifølge henne er Klimapanelet den autoritative kilden til kunnskap om klimaet. Klimapanelets anbefalinger skal derfor være retningsgivende for regjeringens politikk.
Det er regjeringene selv som gjennom sine underordnede organer velger ut representantene til Klimapanelet. Den norske regjering har tidligere for eksempel valgt ut de forhenværende direktørene for Cicero, reveforsker Pål Prestrud og oseanograf Cecilie Mauritzen som begge har hatt sentrale verv i WWF Norge. Dette er ikke unikt for vårt land. Journalisten Donna Laframboise har vist at arbeidet med en tredjedel av kapitlene i Klimapanelets rapport i 2007 var ledet av en forfatter med tilknytning til WWF.
Delegater fra de forskjellige regjeringene går igjennom rapportens sammendrag for politikere setning for setning før den godkjennes. I 2007 støttet den norske delegasjonen et canadisk forslag om å fjerne en henvisning til varmeperioden i Arktis i mellomkrigstiden. Hypotesen om global oppvarming tilsier nemlig at mesteparten av oppvarmingen skal komme i polområdene. Hvis målingene her viser minst like høye temperaturer i mellomkrigstiden som nå, vil dette svekke hypotesen betydelig. Den eneste i den norske delegasjonen som hadde greie på fortidens klima, paleoklimatologen Eystein Jansen, har hevdet at han var mot den norske posisjonen. Hvis en skal ta ham på ordet, ble han altså overkjørt av byråkratene fra Miljødirektoratet.
Det er altså slike «vitenskapelige» prosesser vår nåværende kunnskapsminister Iselin Nybø støtter.
(Red.anm 9.okt. kl. 16.08: svarbrevet fra Nybø var ikke vedlagt denne teksten, vi har nå sporet det opp og lagt inn lenke i første avsnitt under ingressen),
