Klimanytt 205, forfattet av Ole Henrik Ellestad
Gjennom snart 30 år har IPCC-leiren og norsk offentlighet arbeidet systematisk for å presentere ekstremvær som forårsaket av menneskeskapt klimaforandring. Det er alltid et problematisk værfenomen et sted på kloden som kan benyttes. Slik sett kom orkanene Harvey og Irma beleilig i valgkampen og var sentral i partilederdebatten. Dette til tross for at sterke orkaner i Karibhavet (kategori 3 eller høyere) har vært fraværende i nesten 12 år mens MDGs Rasmus Hansson har ‘messet’ om at kloden koker. Ensidig spalteplass til ledende talsmenn for våre klimainstitutter, langt fra noen orkaneksperter, ga lekfolk et feil inntrykk. For selv IPCC, NOAA, og ekspertmiljøer konkluderer at orkaner domineres av naturlige variasjoner.
IPCC konkluderte i sin siste 2013-rapport at det ikke var økt aktivitet av tropiske sykloner og tornadoer (nedgang). 2012-rapporten om ekstremvær konkluderte med at det ville domineres av naturlige variasjoner de neste 20-30 år. Også ‘US government’ seneste National Climate Assessment påpeker at det ikke er noen langsiktig tendens mot økning i antall eller styrke. Det har heller ikke vært sterke orkaner (kategori 3-5) de siste 12 årene – til tross for alle skriveriene om de varmeste år i moderne tid.
Det går heller ikke an å skylde på CO2. For det er godt dokumentert at det gjennom siste 600 millioner år ikke er systematisk samvariasjon mellom temperatur og CO2. CO2 styrer ikke klima. Det er heller ingen forsterkningseffekt fra mer vanndamp for det er mindre vanndamp i de atmosfærelag IPCC beregner er viktig for drivhuseffekten.
Men sentrale forskere og instituttledere i Norge benytter uvitenskapelig argumentasjon i sin skremselspropaganda. Det er interessant at lederen for Bjerknessenteret Tor Furevik (har senere moderert seg), forskningsdirektør Bjørn Samset, Cicero (flere ganger) og forsker ved Meteorologisk institutt Rasmus Benestad (og selvfølgelig M. Mann for The Guardian) har alle kommet med medieuttalelser som gir folk inntrykk av at Harvey skyldes menneskeskapt (CO2) global oppvarming.
Det stemmer ikke med de overordnede konklusjoner gitt innledningsvis og heller ikke med mange andre fakta som beskriver fenomener og mulige sammenhenger. Gitte lenker gir gode inntrykk av hvorledes saken burde behandles seriøst. De norske ‘avisekspertenes’ uttalelser støttes ikke av vitenskapen.
– Harvey utviklet seg i Atlanterhavet, kom inn over Karibhavet, avtok til storm før den så økte til en kategori 4 orkan og nådde land i Houstonområdet.
– Årsaken til de store nedbørsmengder skyldes at orkanens videre vei innover land ble blokkert av et høytrykk i nord-vest noe som medførte forlenget nedbør over området i flere dager. (også forklart på NRKs værmelding).
– Ingen rekord. Enda mer nedbør ble avgitt av en orkan tilbake i 1935, og da på bare 24 timer.
– Det er tilstrekkelig høy temperatur i Mexico Gulfen mesteparten av sommeren til å stimulere orkaner. I angjeldende periode var havtemperaturen i Gulfen og temperaturer på land i Houston-område og mesteparten av USA under normalen (Spencer).
Figuren til venstre, over havtemperaturen og sterke orkaner som når land (røde prikker viser det (Spencer).
– Det har vært nærmere 12 år uten sterke orkaner i kategori 3 eller høyere (Pielke, NOOA m.fl.).
Dette til tross for IPCC-leirens gjentatte meldinger om klodens varmeste år og Rasmus Hanssons gjentatte omtale av en kokende klode.
– Siden 1970 har det vært 5 (4?) orkaner i kategori 4 og 5. I de foregående 47 år (lavere CO2 og temperatur) var det 14.
– Statistikkene viser også at i El Nino-år som gir de høyeste globale gjennomsnittstemperaturer er det bare én sterk orkan som når land i USA, i nøytrale fase er det 1.6, mens det i de kalde La Niña-år er 2.2
Det er i tråd med at det er ingen sammenheng mellom ‘fingeravtrykkene’ til utvikling av CO2 i atmosfæren og orkanaktivitet hverken i antall eller styrke. De samme statistikker og overordnede forhold gjelder for den nye kategori 5 orkanen Irma.
Roy Spencer som har doktorgrad på energier i orkaners startfase og har utviklet metode for måling av orkaners styrke fra satellitt, påpeker at mange faktorer påvirker orkaner. Vanntemperatur er bare en av dem. Det er heller ingen tilstrekkelig god forståelse av orkanene og den vei de tar, men disse styres av og initieres av naturlige variasjoner i Atlanterhavet ifølge William Gray, nylig avdød orkanekspert etter 50 års forskning. Det var likevel ikke akseptabelt for IPCCs ekspertpanel – de kjente hans standpunkt.
Gray kombinerte kjente naturlige sykluser. Interesse er også knyttet til at det er rundt 12 år siden siste store orkanår i 2005. Det korresponderer med en solflekksyklusperiode, og de påvirker havet. I 2005 kom de tre orkanene, Katarina (New Orleans), Rita og Wilma med ca 27 dagers mellomrom som svarer til en omdreining rundt solaksen. Kunne det være en langvarig solstorm som eksponerte området med 27 dagers mellomrom spurte noen solforskere seg? For solstormer leder også til økt vanndampmengde på flere prosentpoeng i atmosfæren (Forbusheffekt). Årsakene er nok mer sammensatte.
Det er denne type relevant forskning det skal bevilges nok midler til for å varsle og til å forebygge og reparere skader fra katastrofer som har sin årsak i naturens gang, og som medfører enorme kostnader over år – ikke CO2-hypotesen.
Kilder
Roy Spencer. Why Houston Flooding isn’t a Sign of Climate Change
Roy Spencer. Texas Major Hurricane Intensity Not Related to Gulf Water Temperatures
Science and Environmental Policy Project (SEPP). This week.
Roger Pielke Jr. The Wall Street Journal via GWPF.
NOAA Annual 2016
Judith Curry Climate Etc.
David Middleton WUWT