Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimanytt 246, forfattet av Ole Henrik Ellestad.
Vel 500 vitenskapelige artikler årlig støtter opp om naturlige variasjoners dominans. De forbigås i stillhet mens sentrale medier sprer uetterrettelig informasjon og usannheter fra artikler publisert av IPCC-leiren. Medienes selvetablerte faktasjekkende organ, faktisk.no, som skal ‘avsløre’ faktafeil, synes å være en del av regien.
De tar iblant opp klimatema – alltid med støtte til IPCC (KN 193). Etter å ha avvist innspill fra Klimarealistene på viktige punkter griper de fatt i et avisinnlegg som påpeker at GISS manipulerer temperaturer målt tilbake i tid. Da trår Dagbladet og sogar forskning.no til som mikrofonstativ og formidler den pseudovitenskapelige konklusjonen.
Innlegget viser at faktisk.no hverken arbeider systematisk eller vitenskapelig. Deres konklusjon er faktisk helt feil. Skal faktasjekk ha noen verdi må de bl.a:
a) velge et eksempel som er representativt,
b) være presise og forholde seg til de ulike aspekter som et utsagn inneholder,
c) benytte riktige kilder, og
d) belyse de definerte punkter gjennom den samlede vitenskapelige litteratur.
Ingen enkel oppgave for norske journalister som har særdeles mangelfull formell kompetanse i naturvitenskapene. De feiler da også på alle punkter.
Faktisk.no velger omtrentlige utsagn fra en rørlegger til å representere saken. Men utgangspunktet er prof. emeritus Ole Humlums graf på side 8 her. GISS-data viser entydig at i 2008 var temperaturdifferensen mellom 1910 og 2000 på +0.45 C. Siden er differensen for samme periode øket til 0.69 C altså med 0.24 C (vel 50 %) ved det Humlum betegner som ‘administrative prosedyrer’. Tendensen i endringene er kaldere forhold tilbake i tid og varmere forhold i de senere år samt en svekking av de naturlige svingninger som er registrert i perioden. Endringene avviker sterkt fra en naturlig fordeling av målefeil. Etter endringene passer kurven i større grad til IPCCs beregningsresultater (KN 187).
Det innrømmes riktignok at endringene i data for Island er feilaktige. Men det omtales ikke at en rekke endringer gjennomført rundt om på kloden ikke bare er omdiskuterte, men direkte uvitenskapelige. F.eks. på sydlige halvkule er årtier med avkjøling ved flere stasjoner endret til oppvarming. Dette har intet med justering av målefeil å gjøre, men er klare manipulasjoner.
Uten å ha faglig kompetanse ‘godkjenner’ ‘faktisk.no’ den sterkt kritiserte homogeniseringsmetoden som IPCC-leiren sverger til. Denne publikasjonen kan illustrere noen av de metodiske problemene.
Homogenisering gir påfallende stor temperaturøkning, reduksjon av usikkerheten og endringer som IPCC stadig overdriver i sine scenario. Om dette bare er feil eller manipulering har ikke faktisk.no berørt seriøst – bare konkludert som de ønsker.
En intetsigende publikasjon om menneskeskapte bidrag er publisert av fysikeren Benjamin Santer. Hans statistiske analyse skal vise med nesten 100% sikkerhet at det foreligger menneskeskapte klimabidrag. Den ble umiddelbart slaktet av eksperter. Artikkelen og en kritisk analyse fra prof. Ross McKitrick kan leses på WUWT eller hos Ron Clutz hvor Santers studie omtales som «intetsigende».
Metodisk kan arbeidet betegnes som ‘datamassasje’ og er således vanskelig å popularisere. Santer har flere fundamentale feil i de statistiske metoder, og i det fysikalske utgangspunkt slik det fremgår av referansene. Bl.a. krever hans metode at man kjenner presist (null-hypotesen – utgangspunktet) hvilket ikke gjelder for det komplekse klima i motsetning til partikkelfysikk slik det argumenteres med. Det er dermed ikke grunnlag for å konkludere med den ‘gullstandarden’ i resultatene som det reklameres med.
Men det viktigste er jo at det ikke er noe nytt at mennesker påvirker klima, f.eks. gjennom byoppvarming, landskapsendringer, sogar en beskjeden effekt fra CO2 mm. Spørsmålet er hvor mye, og det forteller hans resultater ikke noe om. Så hvorfor publisere det?
Santer har tidligere kommet med vitenskapelige publikasjoner som er manipulerte. Han endret i 1995 konklusjonen til IPCCs vitenskapskomite i favør av større antropogene effekter etter påtrykk fra Clinton/Gore administrasjonen. I 1998 sløyfet han deler av et temperaturdatasett og hevdet feilaktig å ha påvist ‘hot spot’ ca 10 km oppe i atmosfæren over tropisk sektor – et viktig ‘bevis’ for å verifisere klimateorien. Det er dessverre slike manipulasjoner av kritiske faktorer som er blitt Santers standard.
I Klassekampen 2/3 mars hadde en rekke samfunnsforskere en artikkel om klimatiltak tuftet på den langt fra beviste økning av CO2. Den eneste naturviter, Knut Alfsen fra Cicero, gikk god for historieforfalskningen om at teorien for CO2-påvirkning kom med Arrhenius artikkel i 1896. Arrhenius fikk sterk kritikk fra skolerte fagfolk, og data han benyttet var også feilaktige. Arrhenius publiserte så et nytt arbeid i 1906 der han reduserte effekten ved dobling av CO2 fra 5.5 C til 1.5 C.
Hver gang CO2-effekten dukket opp ble den tilbakevist av fagmiljøene. På en klimakonferanse i 1955 (KN 194) der alle de faglige ‘guruer’ deltok var kun ett foredrag om CO2. I 1960- og 1970-årene var bekymringen knyttet til starten på en ny istid.
Historien om CO2s betydning begynner således først med dannelsen av IPCC i 1988 – en komite utnevnt av politikere og for politikere.
