Mer klimapropaganda fra NRK

NRK Nordland ved Markus Tronhagen  har denne uken brakt til torgs nye påstander om havisen i Arktis, med budskapet at vi nå har den raskeste nedgang i havis på 1500 år. Flere andre medier som jevnlig bedriver klimaskremming har formidlet samme budskap. Her ser vi på de pinlige detaljene fra de ulike eventyrfortellerne og sammenligner med hva naturvitenskapelige observasjoner faktisk viser.

Hovedgrunnlaget er NOAAs årlige «Arctic Report Card», et program som har pågått siden 2006 og som er avhengig av å maksimere den arktiske delen av klimakrisen for å sikre fortsatt statlig finansiering. Figuren til venstre, sakset fra NRK her, har utgjort et av ukens skremsler, distribuert globalt til media av lobbyistene i klimaindustrien.

Forsker Lars Henrik Smedsrud som er tilknyttet Bjerknessenteret i Bergen, uttaler følgende til NRK: «Det man observerer er et tydelig signal på at vi er i ferd med å ødelegge kloden vår. Vi vil komme til å fortsette og se rekorder frem til det nesten ikke er is igjen, hvis vi ikke klarer å gjøre nødvendige tiltak.»

Som vanlig når ansatte ved Bjerknessenteret uttaler seg til mediene om klima, må man stille spørsmålet: hva om det ikke er sant?

Som man ser av neste figur for temperatur i Arktis (HadCRUT4) hentet fra Ole Humlums nettside, viser observasjonene at temperaturen i Arktis nå er som i de varme 1930-årene. Og det er klart at temperaturen i Arktis varierer syklisk med Golfstrømsystemets kalde og varme faser.

Deretter serveres det mer tøv, som at fisken «kan sendes på flukt» av et varmere hav, med lenke til eldre skremsler fra forsker Svein Sundby ved Havforskningsinstituttet som i 2015 påstod at Barentshavet til år 2100 kan bli 9 grader varmere! Det aller mest oppsiktsvekkende er at Sundby er klar på «at temperaturøkningen avhenger helt og holdent av hvor mye drivhusgasser vi slipper ut i tiårene som kommer.»

Det hadde vært artig å få brakt på det rene hvor mange andre forskerne ved dette instituttet som nå konkurrerer med Bjerknessenteret i klimaskremming som er enige med Sundby i at havtemperaturen ikke er et resultat av at solinnstrålingen varmer opp havet.

Vitenskapen er ikke helt som NRK påstår
Hva finner man så i den seriøse delen av arktisk forskning, i kildemateriale som de ved Bjerknesenteret og andre lobbyister i klimaindustrien ikke akter å vise til utenforstående? Her er Stein et al, som bl.a har studert forholdene i Chukchihavet, og konkluderer med at det nå er mer arktisk havis enn det vi har hatt det meste av de siste 10 000 årene: «the increase in sea ice extent during the late Holocene seems to be a circum-Arctic phenomenon as PIP25-based sea ice records from the Fram Strait, Laptev Sea, East Siberian Sea and Chukchi Sea  display a generally quite similar evolution, all coinciding with the decrease in solar radiation.»

Som man ser av figuren fra Stein Et Al (2017) har det de siste 600 årene vært rekordmye arktisk havis (x-aksen angir årtusener, med nåtid helt til venstre). Ismaksimum fant sted i Den Lille istid for ca 300-400 år siden.

NOAA-direktør Jermy Mathis uttalte på deres pressekonferanse: «The Arctic is going through the most unprecedented transition in human history,» Jeremy Mathis.

Men dette er altså ikke sant når man ser bakover i tid.

Andre forskere er enige med Stein Et Al i at mengden havis i Arktis varierer i takt med med solinnstrålingen, som Yamamoto et al (2017) i sammendraget her (samme type X-akse som hos Stein Et Al):

«Millennial to multi-centennial variability in the quartz / feldspar ratio (the BG [Beaufort Gyre] circulation) is consistent with fluctuations in solar irradiance, suggesting that solar activity affected the BG [Beaufort Gyre] strength on these timescales. … The intensified BSI [Bering Strait in-flow] was associated with decrease in sea-ice concentrations and increase in marine production, as indicated by biomarker concentrations, suggesting a major influence of the BSI on sea-ice and biological conditions in the Chukchi Sea. Multi-century to millennial fluctuations, presumably controlled by solar activity, were also identified in a proxy-based BSI record characterized by the highest age resolution. … Proxy records consistent with solar forcing were reported from a number of paleoclimatic archives, such as Chinese stalagmites (Hu et al., 2008), Yukon lake sediments (Anderson et al., 2005), and ice cores (Fisher et al., 2008), as well as marine sediments in the northwestern Pacific (Sagawa et al., 2014) and the Chukchi Sea (Stein et al., 2017).»

Også den helt ferske rapporten fra Li Et Al (2018) finner en sammenheng mellom havissmeltning i Arktis og den varme AMO-fasen i 1996/97.

Hva med de siste årene?
Vi avslutter med å se på utviklingen de siste årene. Det er velkjent at det laveste regulære isnivå for havisen i nord i dette årtusenet fant sted i 2007, og at det etter dette har vært en svak økning. Unntaket er August 2012 hvor vi hadde den kraftigste sommerstormen i Arktis siden 1979, hvor en betydelig mengde havis ble brukket opp og blåst ut av Arktis, etterfulgt av en kraftig tilfrysning de neste månedene.

De stabile forholdene bekreftes av data fra MASIE for samlet havisutbredelse i Arktis, hentet fra Climate4you.com. Der finner du tilsvarende figurer for de enkelte havområdene i Arktis. Det har vært minimal variasjon i sommerisminimum (ca 400.000 km²) de siste 15 årene, mens det av naturlige grunner varierer sterkt mellom sommer og vinter.

DMI har også gode data for isens volum, målt i meters tykkelse. Figurene for ismimimumet som hvert år er i september er entydige, det er bare å se hvordan det grønne feltet for 2-3 meter tykk is på de nederste to figurene har økt kraftig fram til 2017.

Her må det bemerkes at IPCC-leiren som sverger til bakkemålt temperatur og ikke har noe imot å skjøte sammen havtemperaturserier som ikke er sammenlignbare, nå vegrer seg mot å forholde seg til alle observasjoner for havis som går lengre tilbake enn 1979.

Begrunnelsen for dette er at satelittmålinger først startet i 1979, men det er kjent at man i IPCC-leiren har prøvd å fjerne data om den forrige varmeperioden i Arktis og IPCC-leiren første havisfigur fra 1190-rapporten (figuren til venstre) ble sensurert vekk fra alle senere IPCC-rapporter. Forklaringen på at alle figurer for havis man ser i media ikke starter før tidligst i 1979 er naturligvis at de lengre seriene viser en isøkning fra de varme 1930-årene da det var havis på dagens nivå, med nedgang som først starter fra en syklisk topp i isutbredelsen i 1979. Se forøvrig Klimanytt 121 her.