Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Av Prof. Robert M. Carter
Vi kjenner global temperatur i geologisk tid fra mange geologiske datasett (havsedimenter) og selv om mange av disse (iskjerneprøver) er av regional natur, så har de tilstrekkelig med fellestrekk til å gi oss et felles underliggende signal. Dette avsnittet er løselig gjengitt fra boka Climate Change – the facts 2014. Som man ser av disse dataene over 8000 år skal an ha god fantasi for å se en klimakrise men de hardt arbeidende «klimaforskerne» ved Cicero og Bjerknessenteret i Bergen prøver likevel så godt de kan å holde liv i myten om klimakrisen.
Siden korte moderne temperaturdatasett som HadCRUT ikke er tilfredstillende, så må vi se på de geologiske datasettene og figuren under her er en av disse. HadCRUT er en bokstavsalat som oppstår ved kombinasjon av data fra to institusjoner: Hadley Centre of the UK Met Office og Climate Research Unit (CRU) ved East Anglia Universitetet. Sistnevnte beryktet for sin befatning med Climategateskandalen.
Figuren viser at vi under Holocene klimaoptimum for ca 8000 år siden hadde opptil hele to grader høyere lufttemperatur over Grønland enn det vi har i dag.
Vi ser også et mønster i en 1000-årig syklus av nedkjøling og oppvarming, inklusive den middelalderske varmeperioden hvor de norrøne bosetningene på Grønland dyrket korn samt den påfølgende lille istiden hvor disse bosetnigene bukket under grunnet kulden.
Det tredje vitale signalet fra denne figuren er en lanfsomt synkende temperatur over 8000 år samtidig som det naturlige CO2-innholdet i atmosfæren har økt med 20 ppm.
Gjennomsnittstemperaturen på Grønand har økt med ca 1 grad Celsius, men denne økningen kan ikke settes i forbindelse med menneskeskapte utslipp av CO2. Oppvarmingen siden den gang er moderat i omfang sammenlignet med de øvrige varmeperioder vi har hatt i de siste 8000 årene.
Robert M. Carter er en fremtredende Australsk vitenskapsmann med en lang liste over fagfellevurderte publikasjoner. Mer informasjon her.
