Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Det er for folk flest en dårlig skjult hemmelighet at isbreene i Norge stortrives i denne til nå kjølige sommeren. Men dagens oppslag handler ikke om våre isbreers politisk ukorrekte oppførsel denne sommeren. Vi skal istedet se på en ny forskningsrapport fra Bergen hvor forfatterne Trachsel og Nesje fra UiB 31.juli publiserte en ny modellstudie som viser at våre isbreer stort sett har nektet å krympe siden 1950
Bare 2 av 8 isbreer har krympet
Studien omfatter disse 8 isbreene: Ålfotbreen (ALF), Rembesdals-kåka (REM), Nigardsbreen (NIG), Storbreen (STO), Hellstugubreen (HEL), Grå- subreen (GR), alle i Syd-Norge. Samt Engabreen (ENG) og Storglaciären (STORGL) i henholdsvis Nord-Norge og Nord-Sverige. Tidsrommet for studien er 1950 til 2010. Vi skal ikke mene noe her og nå om hvorfor årene etterpå mangler, men siden de to viktige parametrene for isbreenes massebalanse er mengde av nedbør om vinteren og sommertemperatur, så er det et faktum at det hele året i fjellene i Norge har blitt kaldere de siste årene, Man har ikke data i like lang tid for massebalansen for alle breene, men studien sier klart ifra at alle de 4 maritime isbreene som er studert, har lagt på seg i hele tidsrommet for studien. 2 isbreer er stabile og bare de to siste har mistet masse i tidsrommet for modellstudien.
Abstraktet lyder
Mass balances of Scandinavian glaciers are mainly influenced by winter precipitation and summer temperature. We used simple statistical models to assess the relative importance of summer temperature and winter precipitation for annual balances of eight glaciers in Scandinavia. Winter precipitation was more important for maritime glaciers, whereas summer temperature was more important for annual balances of continental glaciers. Most importantly relative importances of summer temperature and winter precipitation were not stable in time. For instance, winter precipitation was more important than summer temperature for all glaciers in the 25-year period 1972–1996, whereas the relative importance of summer temperature was increasing towards the present. Between 1963 and 1996 the Atlantic Multidecadal Oscillation (AMO) index was consistently negative and the North Atlantic Oscillation (NAO) Index was consistently positive between 1987 and 1995, both being favourable for glacier growth. Winter precipitation was more important than summer temperature for annual balances when only considering subsets of years with high NAO-index and negative AMO-index, respectively, whereas the importance of summer temperature was increased analysing subsets of years with low NAO-index and positive AMO-index, respectively. Hence, the relative importance of precipitation and temperature for mass balances was probably influenced by the state of the AMO and the NAO, as these two indexes are associated with changes in summer temperature (AMO) and winter precipitation (NAO).
Interesserte kan dermed fordype seg i studien som går svært grundig til verks for å forklare under hvilke forhold breene krymper og vokser.
For Engabreen har man bare data fra 1970, mens den svenske breen er observert helt siden 1946.
