NRK vrir og vrenger, lyver, underslår og deler ut diagnoser.

Her er det hittil siste eksempelet fra fredag 6. desember på hva NRK tillater seg å gjøre i klimakampens navn. Teksten under er forfattet av NRK-veteranen Arve Tunstad og hentet fra hans offentlige Facbook-profil. Gjengitt her etter avtale.

I høst presenterte YouGov en stor undersøkelse som viste at Norge er et av landene i verden hvor klimaskepsis står sterkest. Bare 35 prosent av befolkningen tror på klimabevegelsens hovedtese om at klimaendringene hovedsakelig er menneskeskapt. Norge er trolig det landet i verden hvor kløften mellom eliten og folket er størst, i det som er blitt et altoverskyggende tema som infiltrerer absolutt alle krinker og kroker av samfunnet. 

Ifølge undersøkelsen gir 48 prosent sin støtte til det som er den vanligste oppfatningen innen klimaskepsis, nemlig at menneskene bare er delvis ansvarlig, sammen med andre faktorer. Åtte prosent mener klimaet endrer seg, men at mennesket ikke har noen betydning. 

To prosent tror ikke klimaet forandrer seg i det hele tatt, altså at det er statisk, en oppfatning som overhode ikke finnes i etablert klimarealisme. 

I NRK har man lenge fundert på hvordan denne skremmende undersøkelsen skulle kunne bortforklares og feies under teppet. 
Så gjør de et forsøk. 

Det første de bestemmer seg for, er å jukse og lyve litt. De forteller oss at ti prosent ikke støtter klimabevegelsens påstand om at klimaendringene hovedsakelig er menneskapt. Ti prosent er mye, det plasserer oss på tredjeplass i verden i klimaskepsis, sier de. Forferdelig. Hvordan kan dette ha skjedd? 

Under forberedelsene til dette innslaget, avgjorde NRK altså at de skulle late som om de 48 prosent som uttrykker støtte til hovedtyngden av klimaskepsis, egentlig støtter alarmistenes hovedtese. 

Uredelig. Men ikke uvanlig, dessverre. 

Så reiser de ut i skogen i Bærum for å spørre Klimarealistenes leder Morten Jødal. Morten gir oss en vettug og god forklaring på hva han tror er grunnen til den store klimaskepsisen i Norge. Vi er jordnære og fornuftige folk her i landet, vi bruker vår egen kunnskap og erfaringer – høyt utdannet er vi også – og skjønner at det er noe som ikke stemmer når det ropes om katastrofe. Han minner om vår nærhet til naturen og landbruket, med erfaringer om vekslende vær og klima. Det virker åpenbart at Morten snakker om den store tyngden av klimaskepsis, og ikke om de ti prosentene som NRK er opptatt av.

Men pytt. Litt juks er det lang tradisjon for, fra TV-kjøkkenets tid. 

For å sette den farlige skeptikeren på plass, har NRK kalt inn tre forskere. 

Den første heter Mari og forsker på holdninger til klimaendring. Hun er ikke overrasket over de høye tallene. Ti prosent, gitt! Folk må jo endre forbruk og sånn, og så ser ikke vi nordmenn klimaendringene så tydelig som i andre land. 

Det er Katherine enig i. Hun forsker på klimajournalistikk, og legger ansvaret for elendigheten på alternative og sosiale medier som får stadig større innvirkning på folk. Hun synes det er skremmende, og viser alle tegn til bekymring for at noen ikke lenger skal kunne kontrollere hva folk blir fortalt. En forsker i NRKs smak. 

De to ekspertene på føling og synsing, altså holdninger og klimajournalistikk, er enige om at klimaendringene er alt for langt unna, vi merker dem ikke på kroppen. Det føler også programlederen på seg, ser det ut til. 
-Det blir så fjernt at du bare ikke orker å ta stilling til det, sier synse-eksperten med et fortvilet kast med hodet. 
Men hva er det de ser, de langt der borte? Orkaner, flommer, tørke? Som det altså ikke er blitt noe mer av, og som stadig færre dør av. 

Så stiller programleder seg opp på plenen og gjør oppmerksom på at NRK faktisk har snakket med en som er skeptisk til menneskeskapte klimaendringer. Dæven. Og så har de snakket med to som har forsket på sånne som Morten Jødal. Mari og Katherine, altså. Men nå skal vi få høre den egentlige grunnen til at Morten Jødal (og jeg, samt 58 prosent av det norske folk) har havnet langt der ute i forvillelsen. 

Ole Jacob kan fortelle. Han er nemlig samfunnspsykolog – eller, her har han vel spesialisert seg som klimapsykolog? Ja, denne klimapsykologien har virkelig blitt en vekstnæring, etter at Per Espen Stoknes for en del år siden dro det hele i gang på BI med psykoanalyse av alle med motforestillinger. Noen som husker den politiske bruken av psykiatri i Sovjetunionen? 

Ole Jacob forteller at Norge driver oljeeksport, som er veldig forurensende. Og så gir han oss en diagnose: Kognitiv dissonans. 

Joda, jeg har fått mange sånne kognitiv dissonans-diagnoser opp gjennom årene, blant annet etter å ha henvist til IPCCs konklusjoner om ekstremvær. Finnes det en diagnose for diagnostisering av meningsmotstandere? NRK, en jobb for dere! 

Til slutt later programleder som om han er journalist, og at han har laget et godt og balansert program.

Red,anm: De tre illustrasjonene er skjermklipp fra NRK-innslaget det er lenket til i ingressen, gjenbrukt her i henhold til sitatretten. Tunstad er i dag pensjonist.