Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Nok en gang er det publisert seriøs forskning som tilbakeviser myten om at store mengder metan ligger og venter på en liten oppvarming før den bryter ut og forårsaker metandommedag. Av alle steder er det Nature som har denne forskningen som igjen er skjult bak en betalingsvegg, kanskje er det håp for denne engang så seriøse journalen likevel.
Abstraktet lyder:
Large quantities of organic carbon are stored in frozen soils (permafrost) within Arctic and sub-Arctic regions. A warming climate can induce environmental changes that accelerate the microbial breakdown of organic carbon and the release of the greenhouse gases carbon dioxide and methane. This feedback can accelerate climate change, but the magnitude and timing of greenhouse gas emission from these regions and their impact on climate change remain uncertain. Here we find that current evidence suggests a gradual and prolonged release of greenhouse gas emissions in a warming climate and present a research strategy with which to target poorly understood aspects of permafrost carbon dynamics. (Vår uthevning, red.anm.)
Ettersom det nå blir kjøligere så går det nok mange tiår før forfatterne får den oppvarmingen de ønsker seg, I denne sammenheng er det interessant at russiske forskere alltid har avvist disse metanskremslene med henvisning til at det rett og slett ikke finner sted noen unormale temperaturvariasjoner i Russisk Arktis, alt kan tilskrives det man forventer seg av naturlige klimavariasjoner.
Klimaskremmerne gir seg ikke!
En del av skremslene vi er utsatt for er så useriøse at NRK har funnet på ordet «klimaskremmerne» for denne typen journalistikk og da står det virkelig ille til. Ironisk nok har noe av det mest useriøse kommet fra klimaskremmere ansatt i NRK. De samme gamle skremslene resirkuleres stadig vekk og det er tre varianter som er populære: først den tinende permafrosten, deretter metan fra havbunnen som skal eksplodere opp av havet og til sist har vi de fisende og rapende husdyrene som vi omtalte for få dager siden. I tillegg kommer andre pinligheter som at disse propagandistene aldri har hørt om en Pingo, noe som forårsaker mye rart både her og der. Disse kraterne er så vanlige i Arktis at det fins tusenvis av dem i områder med permafrost, og de har vært kjent som pingoer i over 75 år.
Etter hver som folk flest får med seg at CO2 er plantemat hvor det kun er observert positive effekter i form av større plantevekst, og at global oppvarming opphørte for 18-19 år siden, så har behovet for andre skremsler økt og metan er favorittgassen for de fleste av propagandistene.
Alle fakta om metan motsier skremslene
Denne gassen er det lite av, den utgjør bare 0,00018% av atmosfæren, så da er man nødt til å satse på kreativ ordbruk som å nevne at den er 25 ganger sterkere enn CO2 samtidig som man lar være å nevne hvor lite det er av den. Pussig nok greier man heller ikke å nevne at metan omdannes til CO2 og vanndamp som en helt naturlig prosess når sola skinner.
Figuren til venstre følger sjelden med skremslene, den er fra Klimapanelets siste hovedrapport og viser at nivået for observert metan ligger langt under det modellerte metannivået som Klimapanelet ønsker seg.
Det viktigste menneskeheten vet om metan er oppsummert her i avsnitt 2.2.2 som starter på side 165. Verdt å merke seg er at metannivået i atmosfæren har vært stabilt i over 20 år (edit):
Schnell and Dlugokencky: “atmospheric CH4 has remained nearly constant since the late 1990s,” the exact cause(s) of which decline “are still unclear.”
Følgende sitat fra Simpson et al. (2006), også fra NIPCC-rapporten: “the global growth rate of atmospheric CH4 has been near-zero for the past seven years, averaging 0.7 ± 2.6 ppbv year-1.”, illustrerer klart at usikkerhetsmarginen er stor: nesten 4-dobbelt av observert trend.
Konklujonen må bli at metanskremslene er like seriøse som småbarnsforeldrene som skremmer barna med monsteret under senga.
