Carl Wunsch som muligens er verdens mest respekterte havforsker, har sett på temperaturen i havet. Den har i 20 år (1994-2013) stått omtrent på stedet hvil, ifølge denne vitenskapelige studien, som også omfatter trender for saltholdighet og endringer i havets overflatenivå samt en diskusjon om statistikkmetoder.
Carl Wunsch
Han er kjent som en av de aller dyktigste oseanografene, og har vært nøye med å ikke bli identifisert med klimapolitikk. For en tid siden reagerte han bl.a på hvordan han ble sitert i et filmprosjekt. For denne professoren fra MIT og Harvard er det bare tre faktorer som teller: fakta, fakta og fakta. Denne studien har vært i fagfellevurdering siden oktober i fjor og ble publisert digitalt 5.juni.
Tidligere har vi omtalt Wunschs forskning fra 2014, hvor han sammen med Patrick Heimbach (MIT) påpekte at de dypere delene av havet er i ferd med å bli kaldere, under påvirkning av lange klimatrender over flere tusen år.
Wunsch 2018 som har tittelen «Towards determining uncertainties in global oceanic mean values of heat, salt, and surface elevation» påpeker at det er en betydelig usikkerhet i analysen og at det er store hull i vår viten om hva som foregår i havet. Studien ser på havets saltholdighet, magasinering av varme og endringer i havets overflatenivå over 20 år (1994-2013). De anslåtte trendene for temperatur og havnivåendring er 0,0011 +/- 0,0001 °C/år og 2,2 +/- 0,2 mm/år.
Figuren over viser temperaturdifferansen på 1000 meters dybde mellom 1994 og 2013. Tallverdiene er unimodale (jfr figuren i øvre venstre hjørne). For store havområder har det foregått en nedkjøling og havets dypere lag under 2000 meter dybde blir unisont kaldere.
Ett tall ikke vesentlig ulikt null?
Samlet blir dette et anslag for temperaturendring på 0,02 °C for studieperioden på 20 år. Altså ikke vesentlig forskjellig fra null, usikkerheten tall i betraktning. Siden havet neppe vil magasinere samme varmemengde de neste 80 årene, så er det ikke anslått noen 100-års trend. Men disse 20 årene som dekker avslutningen på et sterkt solmaksimum, gir en antydning om at havnivået neppe kommer til å stige med mer enn 18 cm fram til år 2100. Her er det altså et hav av forskjell fra denne studien og til lederen for Bjerknessenteret som i media ikke engang kan skjelne mellom vær og klima.
Vel så interessant er estimatet over hvor mye varme havet har magasinert. Her er anslaget 0,48 +/- 0,1W/m2 pr år, hvor hele 0,1 W/m2 kommer fra geotermisk aktivitet. Til sammenligning har James Hansen i 2005 anslått havets magasinering til 1 W/m2.
Geotermisk aktivitet er undersjøiske vulkaner og varmelekkasjer fra sprekker og skjøter i kontinentalplatene. Vi skal se nærmere på dette fenomenet i et kommende oppslag da det er påpekt (Scafetta) at sprekker i mantelen mest sannsynlig oppstår under solminimum.
Vesentlig i denne studien er diskusjonen om statistiske metoder i modelleringen av trendene for havets saltholdighet, magasinering av varme og endringer i havets overflatenivå. Gravitasjon er nevnt som ett av de forholdene man må ta hensyn til i modelleringen, noe som skiller Wunsch tydelig fra de aller fleste havforskerne som er i IPCC-leiren.